Av kommentator for Tjen Folket Media
Iran rystes av en bølge av protester etter at Khamenei-regimet innfører «bensinpris-reformer» og intensiverer utbyttingen og undertrykkingen av de iranske folkemassene.
Opptøyene startet i forrige uke etter at myndighetene i landet natt til 16. november tvang gjennom en «bensinpris-reform» som medførte at drivstoffprisene flere steder ble tredoblet. De påfølgende dagene har opptøyene trappet betydelig opp både i størrelse og politisk militans, og skal ifølge flere kilder ha spredt seg til over 100 byer.
Minst 5 medlemmer av de reaksjonære sikkerhetsstyrkene skal ha blitt drept av opprørerne, mens over 100 opprørere skal ha blitt drept og flere tusen skal ha blitt arrestert i forsøket på å knuse opptøyene.
Borgerlig hykleri
I de borgerlige mediene hykler den ene imperialisten etter den andre om den iranske statens «mangelfulle respekt for demokratiske verdier» og «overdrevne bruk av dødelig makt», mens den iranske staten på sin side anklager opprørerne for å stå i ledtog med USA og deres «onde sataniske medier» for å undergrave den «islamske revolusjonen». Med tanke på at de vestlige mediene konsekvent kritiserer overgrep fra herskere i Iran og Kina, men overser eller legitimerer overgrepene fra de gamle statene i Frankrike og Chile, så blir hykleriet tredobbelt.
Overalt der det i dagens verden finnes opprør og ustabilitet, arbeider imperialistene for sine interesser i en tilstand av konkurranse og samarbeid.
At yankee-imperialistene i Washington og deres venner i Brussel og Genève forsøker å gjøre vinst av de iranske massenes lidelse og kamp mot egen stat, er helt på det rene. I over 60 år har USA og deres lakeier ført lavintensiv krig mot Iran og mot de iranske massene for å underkue landet og plyndre deres olje- og gassressurser.
Les også: «Ikke lytt til krigspropagandaen mot Iran»
Les også: «Komplottet mot Iran i 1953»
Khamenei-fascismen
Det som også er helt på det rene, er at det iranske regimet verken er et «revolusjonært» eller «anti-imperialistisk» regime, slik det selv forsøker å framstille seg.
Det er et regime som i likhet med det fascistiske Pahlavi-regimet som det i sin tid erstattet, har sin sosiale hovedstøtte i det tradisjonelle iranske småborgerskapet, i basarenes handelsstand, og som kom til makta gjennom kontrarevolusjon og blodig undertrykking av de reelt revolusjonære og anti-imperialistiske styrkene i landet. Mens Pahlavi kom fra det iranske kompradorborgerskapet, representerer dagens Khamenei/Rouhani-regime hovedsakelig det iranske byråkratborgerskapet av embedsmenn og direktører.
Mens Pahlavi kledde fascismen i et slør av klassisk liberalisme og «pro-vestlig sekularisme», ikler Khamenei/Rouhani fascismen i et slør av «anti-vestlig», religiøs tradisjonalisme.
Mot dagens iranske regime, arbeider en rekke borgerlige og småborgerlige bevegelser og partier. Flere av dem jobber svært tett med USA. For eksempel «Folkets Mujahedin» (PMOI/MeK). Denne gruppen som framstiller seg som muslimsk sosialistisk, jobber tett sammen med yankee-imperialismen, både politisk og militært. Det finnes også fascistgrupper som drømmer om å gjeninnføre Pahlavi-monarkiet. Lignende grupper og enkeltpersoner finner vi innenfor den antimuslimske fascistbevegelsen i Europa. Også langt inn i den iranske religiøse og kapitalistiske herskerklassen finnes yankee-vennlige krefter, som blant annet kom til uttrykk i den såkalte «grønne revolusjonen» i 2009.
Fascistiske regimer framstiller seg alltid som stabile, som da Hitler erklærte begynnelsen på et nytt «tusenårsrike». Men i sitt vesen er slike regimer ustabile, og de vet det ofte selv.
Les også: «Opprøret i Libanon»
Les også: «Opportunister sviker massenes kamp»
De iranske massenes kamp
Det er mot dette bakteppet at folkemassene i Iran nå har reist seg i protest. I videoer som har blitt lagt ut på YouTube kan man høre de trassige og heroiske kampropene fra massene som de siste dagene har runget gjennom gatene i Tehran, Tabriz, Isfahan og andre byer: «Ned med diktatoren, ned med Rouhani!», «Ned med basij!», «Mullaene må vekk!», «Politiske fanger må settes fri!», «Ikke vær redd, vi står sammen!»
Og når massene i Iran taler, slik vi nylig har sett også i Chile, Libanon, Irak, Tyrkia og en rekke andre land, så er det ikke så underlig at all verdens imperialister og reaksjonære skjelver.
I det hele tatt krever det en nokså særegen form for intellektuell kultivering for å misforstå de iranske massenes krav. Som når NUPI-forsker og sosialdemokrat Sverre Lodgaard uttaler til NRK at «iranerne ønsker ingen ny revolusjon». Det har de ifølge Lodgaard «bare dårlige erfaringer med».
Enten må Lodgaard være fullstendig ukjent med de iranske massenes historie, eller så kjenner han den men går bevisst inn for å fordreie den og snu den på hodet. For kjenner man noe som helst av iranernes over syv millennier lange revolusjonshistorie, så vet man også at dersom det er noe de har dårlige erfaringer med, så er det ikke nye revolusjoner, men kontrarevolusjonære despoter, religiøse desinformanter og sosialimperialistiske bedragere – og særlig slike av Lodgaards type, som mener å vite bedre hva som er i de iranske massenes interesser enn dem selv.
Det iranske proletariatet og deres allierte vet selvfølgelig utmerket godt at reelle forandringer verken skjer over natta eller på stille og fredfullt vis. De vet at de kun kan seire gjennom langvarig revolusjonær kamp. Men det som mangler i Iran er et militarisert kommunistisk parti, som kan konstituere proletariatet som revolusjonær ledelse, og som har kapasitet til å lede den nydemokratiske revolusjonen i landet som del av den proletariske verdensrevolusjonen.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.