Av en kommentator for Tjen Folket Media.
TFM har oversatt den følgende artikkelen fra Dem Volke dienen:
Six days of clashes in Colombia and another nationwide strike today
Seks dager med sammenstøt i Colombia og enda en landsomfattende streik i dag
Enda en landsomfattende streik pågår i Colombia i dag med mindre enn en uke siden den siste, forrige torsdag. Siden da har Colombia opplevd seks dager med intense kamper i kjølvannet av folkelig opprør i stor skala forrige uke. Hundretusener tok til gatene over hele landet den dagen, og mange fortsatte å kjempe til i dag.
Frykta av reaksjonen og tungt motarbeida av regjeringa, slutta mange opp om den landsdekkende streiken 21. november. I avsky mot den utbredte korrupsjonen blant tjenestemenn og politikere, og i protest mot blant anna innføring av nye økonomiske virkemidler som er i strid med folkets interesser (som de planlagte pensjons- og arbeidsmarkedsreformene), drapene på urbefolkning og politiske aktivister som stadig forsetter, i tillegg til den pågående ødeleggelsen og utbyttinga av landets rikdommer. Mer enn 250 000 mennesker tok til gatene den dagen i mange av storbyene.
Fra starten av forsøkte reaksjonen å sabotere da ulike fagforeninger, demokratiske organisasjoner og revolusjonære krefter som mobiliserte til streiken:
Uker før den nasjonale streiken, som skulle finne sted 21 november av de største fagforeningene, satte regjeringen i Duque, som med frykt så hvordan de store folkelige oppstandene sprer seg gjennom Latin-Amerika, i gang en kampanje mot demonstrasjonen. Regjeringspartiet sa at mobiliseringa ble ført «av internasjonal anarkisme og voldelige grupper» med plan om «å destabilisere regjeringa”. Da dette ikke støtte bort folket, som fortsatte å slutte seg til oppfordringa om å protestere, valgte regjeringa taktikken med å ikke lenger stigmatisere de som protesterte, men formen for protest. Sammen med kirka, massemedia og så klart de opportunistiske partiene (Farc, Human Colombia, Greens, Polo) ba den om fordømmelse av «volden».
– rapport om streiken fra El Comunero
Samtidig som de ba de protesterende om å avstå fra potensiell voldsbruk, satte staten resolutt i gang represjon på forhånd for å avskrekke og hindre protesten: I dagene før demonstrasjonen ble det foretatt flere razziaer (noen også ulovlige) mot hus og kulturelle sentre til politiske aktivister. Hæren ble satt til å patruljere gatene i Bogotá og det kom et spesialdekret om at borgermestere og guvernører skulle ta i bruk «ekstraordinære tiltak for å sikre sikkerhet og offentlig orden», inkludert portforbud. Delstatsgrenser ble stengt.
Dette avskrekka likevel ikke folket fra å delta i demonstrasjonene. De største fant sted i Suba, Medellín, Santa Isabel, Cali og Bogotá (men ikke bare der). I mange tilfeller ble statlige institusjoner direkte angrepet, og det var konfrontasjoner med politiet – spesielt med det berykta opprørspolitiet ESMAD. Dette førte til at protestene i de påfølgende dagene flyttet seg mer og mer fra de store offentlige torgene og gatene til de proletære nabolaga. Situasjonen tilspisset seg særlig i Bogotá med omfattende skadeverk mot mer enn 60 stasjoner og 20 busser. Mer enn 200 politi, som ofte måtte flykte fra folkets vrede, ble skada bare i løpet av de tre første dagene med protester, da borgermesteren i Bogotá erklærte portforbud.
På den andre sida har reaksjonen allerede drept fire ungdommer. Den siste var 18-årige Dilan som omkom mandag som følge av skadene etter å ha blitt truffet i hodet av en tåregassbeholder under en demonstrasjon lørdag. To andre ble skutt i ryggen av heimevernsinfanteri, ikke for å ha truet dem, men fordi de angivelig bar bort tyvegods.
I perioden med kamper har media forsøkt å stemple de unge som kjemper – drevet ut på gatene i hopetall som følge av langvarig mobilisering fra studentene og de planlagte kuttene i minstelønna til unge – som intet annet enn apolitiske vandaler . Slik brukes det samme narativet som tidligere, med mål om å splitte demonstrantene i “fredelig” og “voldelig”, mens plitiet og militæret i mellomtiden myrder demonstranter.
27. november 2019
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.