Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed har blitt en slags politisk wonderboy og yndling i vesten, han er for privatisering og jobber for interessene til utenlandsk imperialisme, blant annet norske selskaper. I denne forbindelse har hatt fått fredsprisen som deles ut av den norske noblekomiteen og er nå i Norge for å ta imot denne. Samtidig øker protestene i hjemlandet mot en president som slett ikke kan levere det massene krever og har behov for.
NRK skriver om det som skjer akkurat nå:
I dag får Abiy Ahmed Nobels fredspris – samtidig vokser problemene i Etiopia
Den nye statsministeren vil privatisere
Begeistringen fra norske myndigheter kommer også til uttrykk slik:
Fra sult og krig til sterk vekst
En ung Høyre-mann og statssekretær er her begeistret over den etiopiske statsministeren og skriver:
“Den relativt ferske statsministeren vil endre den økonomiske dynamikken. Det betyr liberalisering innenfor finans, energi, telekommunikasjon, luftfart og infrastruktur. Endringene er kloke og vil være positive for sektorer som hittil har vært forbeholdt statlig eierskap og tungrodd statlig kontroll.”
Med andre ord – at Etiopias statsminister høster heder og ære blant imperialistene skyldes ikke bare “ustrakt hånd” til nabolandet Eritrea, men ikke minst hans iver for økonomisk “liberalisering”.
Etiopia er et særegent land i Afrika, da det bare var koloni i en kort periode. Dette skyldes blant annet landets geografiske stilling – det er preget av fjell og ligger i innlandet innenfor “Afrikas horn” – og at det har vært en enhetlig statsdannelse siden 1200-tallet.
Kriger, konflikter og bånd til USA
Det er et av verdens rikeste på naturressurser, men er halvkolonialt og halvføydalt. En periode var det en halvkoloni for Sovjetunionen, under det revisjonistiske såkalte Derg-regimet. Dette ble felt i en revolusjonær krig ledet av den uttalte marxistiske og revolusjonære fronten EPRDF. Denne kvittet seg raskt med alle referanser til marxismen. De ble splittet, og den eritreiske delen av EPRDF erklærte Eritrea selvstendig.
Den største av flere folkegrupper i Etiopia er oromoene, som har kjempet for selvstyre i flere tiår. Særlig den ormoiske frigjøringsfronten (OLF) og deres væpna fløy, har kjempet mot regimet i Addis Ababa.
EPRDF domineres av tigrinjaer, det vil si av folk fra denne folkekruppen som er “den minste av de største” i landet. Disse er færre enn både oromoene, amharaene og somalierne (i Ogaden-provinsen). Også i Ogaden kjemper frigjøringsbevegelsen for selvstendighet og nærmere bånd til Somalia. Etiopia har historisk vært i krig ikke bare med Eritrea, men også med Somalia.
Regimet i Etioipa har vært et blodig regime gjennom flere tiår, hovedsakelig underlagt yankee-imperialismen. EPRDF ble varme tilhengere av USA og av frihandel på 1990-tallet. De har vært en fast alliert av USA, men har også hatt tette bånd til Kina.
Fattig og halvføydalt
Rundt 85% av landets befolkning jobber i jordbruket, noe som understreker og viser den halvføydale tilbakeliggenheten. Etiopia eksporterer mye jordbruksprodukter, samt tekstiler. De har også mye vannkraft, da landet er opphav til en rekke store elver, blant annet Nilen.
Etiopia er Afrikas største kaffeprodusent, og kaffe utgjør 15% av eksporten. Over halvparten av eksporten er kaffe og andre jordbruksprodukter. 20% av eksporten er olje. De har også store mineralressurser.
De største handelspartnerne til landet er Sudan, Kina, Sveits, Somalia, Nederland, USA, Saudi Arabia, India, Frankrike og Kuwait.
Et eksempel på USAs forbindelser til regimet har man ved at det var en plan om å omstrukturere hele Etiopias væpna styrker med USAs veiledning, før denne planen ble avbrutt av krigen med Eritrea i 1998. Etter 11. september 2001 har de hatt enda tettere samarbeid med USA, og har hatt militære rådgivere derfra stasjonert i landet.
Norske Yara plyndrer Etiopias naturressurser
Gruve- og utdanningsavtaler skal skape jobber i Etiopia
Det norske monopolselskapet Yara arbeider i Etiopia og har store planer for å ekspandere gruvevirksomheten der. Dette hånd i hånd med den såkalte “bistanden” fra den norske staten, som alltid har vært et redskap for å fremme norsk kapital i utlandet.
Bistandsaktuelt skrev i 2017 om Yaras planer:
“Den planlagte Yara Dallol-gruva vil ha en årlig produksjonskapasitet på cirka 600.000 tonn SOP, tilsvarende omtrent 10 prosent av det globale markedet. Yara Dallol er et selskap som eies 51,8 prosent av Yara International.”
Kontrakten ble skrevet under et besøk til Etiopia av det norske kronprinsparet. De viste da til det historiske nære forholdet mellom den norske kongen og Etiopias keiser Haile Selassie.
Yara ønsker normalisering med Eritrea
Det er interessant at norske politikere gir en fredspris til Etiopias statsminister for å ha begynt normaliseringen overfor nabolandet Eritrea, den norske kongefamilien er til stede ved signering av kontrakter, og samtidig utvikles planer for å bygge ut en ny havn i Eritrea for å frakte Yaras etiopiske potassium til verdensmarkedet.
Eritrea considers new port to exploit giant potash find with Ethiopia
I denne artikkelen trekkes direkte forbindelser mellom Etiopias nye forhold til Eritrea og blant annet Yaras planer om å utvinne mineraler i landet. Mineraler som er en vesentlig del av gjødselet som er nødvendig i dagens moderne jordbruk.
Store norske leksikon skriver om Etiopias underutvikling:
“Etiopia har den laveste urbaniseringsgrad i Afrika, og deler av landet er grissgrendt og utilgjengelig; andre er overbefolket i forhold til livsgrunnlaget – med en utstrakt grad av økologisk skade, særlig gjennom avskoging og erosjon.“
Det må understrekes at Etiopias tilbakeliggenhet er resultat av imperialismen, slik vi kjenner det fra alle land i den tredje verden. Staten har sterk karakter av å være finansiert og influert fra imperialistene. Det er en byråkratkapitalistisk stat med sterkt kompradorpreg.
Den tidligere nevnte statssekretæren skriver i det tidligere siterte innlegget:
“Norske handelsinteresser i Etiopia er stort sett rettet mot landbruk, utvinning, gjenvinning, tekstil, fornybar energi, helse og luftfart. Antallet norske selskaper som opererer i eller interesserer seg for Etiopia øker. Yara er den største aktøren.”
Og:
“I statsbudsjettet for 2019 legger regjeringen opp til å øke innsatsen for næringsutvikling i Etiopia. Men til syvende og sist er det kommersielt levedyktige initiativer som fører til varige arbeidsplasser og verdiskaping over tid. Det håper vi at bistanden kan bidra til å utløse.”
13-14 kroner dagen gir billige roser i Norge
Innlegget er forøvrig krydret med de sedvanlige mytene om at imperialismen også fører med seg likestilling og menneskerettigheter. Eller at akkurat denne gangen vil imperialistenes venner levere varene til massene.
Roser og klær fra Etiopia er også stor business for nordiske kapitalister som Mester Grønn og H&M:
– Dette er business, ikke bistand
Roser som selges i Norge gros og høstes i Etiopia av arbeidere som ifølge reportasjen tjener 13-14 kroner per dag. Et lønnsnivå som reporterne kaller “et konkurransefortrinn”…
Massene kjemper og gjør motstand
NRK skriver at mens Etiopias statsminister får fredsprisen, sprekker glansbildet under store opptøyer i hjemlandet:
“Demonstranter brenner boka hans, innbyggerne opplever mer usikkerhet enn på mange år, og nær 100 mennesker ble drept i protest mot regjeringen.”
Videre skriver de:
“Doktorgradsstipendiat Frida Bjørneseth ved Nupi kom før helgen tilbake fra feltarbeid i Etiopia.
– Jeg opplever – også i samtale med andre – at det er en periode nå hvor det er mer usikkerhet enn folk har opplevd på mange år, sier hun.
– Det har vært inflasjon som har påvirket økonomien, folk har dårligere råd, og det er en stor andel unge i befolkningen som sliter med å få arbeid og med å bli sett av dem som styrer landet. Mange av disse unge lar seg mobilisere på andre områder, og det har blant annet vært flere voldelige sammenstøt på regionale universiteter rundt om i landet.”
Entusiasmen fra 2018 over den nye “reformpresidenten” er kjølnet veldig sier NRKs kilder.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.