Av redaksjonen i Tjen Folket Media, desember 2019.
Vi har lagd en liste over merkedager som kan og bør brukes av den revolusjonære bevegelsen. Selvsagt gir det ikke mening å markere alle datoer på samme måte eller like ofte. Vi velger likevel å gjøre lista ganske lang, fordi merkedager kan markeres på ulike måter og de knyttes sammen med andre aktiviteter, planer og kampanjer.
Innhold
En bevegelse i tid og rom
Hvorfor markere historiske hendelser? Vi mener det er svært viktig fordi vår bevegelse er en bevegelse i tid og rom. Det er en bevegelse som bare eksisterer på grunn av vår historie. Alt som finnes i dag er født ut av klassekampen som har vært. Den er født av de store kommunistiske lederne og hovedsakelig av vår klasses kamp gjennom 200 år.
Hendelsene, verkene og personene som har legemliggjort vår bevegelse, fortsetter å virke inn på verden i dag. At en revolusjonær ble drept i 1919, hindrer ikke at dennes verker og handlinger fortsatt skaper bevegelse. De studeres fortsatt iherdig og de inspirerer til handling den dag i dag.
Erfaringene og oppsummeringene som er gjort er vår bevegelses største og dypeste skattekiste. Den som frivillig og bevisst gir avkall på denne er ikke bare dømt til å gjøre en rekke feil om igjen, den utøver nærmest en forbrytelse mot alle våre forløpere og hele vår bevegelse.
Det er i denne sammenhengen vi må vurdere merkedager.
Udødelige gjennom bevegelsen
Marxismen gir oss den dialektiske materialismen. Det er en filosofisk metode som ser at alt som finnes virker i en uendelig strøm av bevegelse, og aldri isolert og løsrevet men alltid i forbindelse og sammenheng. Slik blir hendelser og mennesker udødelige, ved at de for alltid har satt avtrykk i historiens komplekse vev av krefter og motkrefter som er vevd sammen i enhet og kamp.
Å markere disse hendelsene og menneskene, og da hovedsakelig de viktigste som har gjort mest for å bevege verden, er også en handling som setter spor. De sprer bevissthet og gjør inntrykk. Den bevisste revolusjonære bevegelsen blir en bevegelse som kan handle med vidsyn. Det blir en bevegelse som forstår seg selv og sin samtid i den korrekte forståelsen av sin sammenheng. Bare slik tar man spranget fra blind sanselighet til virkelig innsikt.
Videre er vår revolusjonære historie ikke bare en fremragende læremester, den burde tjene som agitator også. Det vil si, hva kan mane til større ofre og innsatser i dag, enn de ofrene og innsatsene som er lagt ned av de som gikk før oss? Hvem kan markere mennesker som ga alt for kommunismen, partiet og vår klasse, uten å kjenne seg kallet til handling? Vi tror at mange vil kjenne seg kallet, når de lærer om hvordan store kommunistiske ledere viet hele sitt liv til kampen, og møtte bødler og torturister med en urokkelig revolusjonær overbevisning.
Vi står nå foran et nytt år, og i den forbindelse vil revolusjonære helt sikkert lage planer for sin aktivitet. Vi oppfordrer til å bruke denne oversikten over merkedager i dette arbeidet i året som kommer.
Merkedager
Se også Forlaget Oktobers liste over viktige datoer, utgitt på 70-tallet:
http://www.akp.no/ml-historie/pdf/ymse/datoliste.PDF
Første kvartal:
15. januar – Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht drept av frikorpsene. (1919)
16. januar – Henry W. Kristiansens dødsdag i Neugamme. (1942)
22. januar – 1905-revolusjonen i Russland. (1905)
6. februar – Den samiske nasjonaldagen
18. februar – AKP (m-l) ble erklært stiftet. (1973)
27. januar – Revolusjon i Finland, krig fra februar til mai. (1918)
1. mars – Ottar Lies dødsdag på Trandum, skutt med 17 andre kommunister. (1943)
4. mars – Stiftelsen av Den kommunistiske internasjonalen. (1919)
8. mars – Arbeiderkvinnenes internasjonale kampdag.
18. mars – Pariskommunen etableres. (1871) (Ble offisielt proklamert 27.03.)
18. mars – Den internasjonale dagen for støtte til politiske fanger.
Andre kvartal:
22. april – Vladimir Lenin sin fødselsdag. (1870)
1. mai – Arbeidernes internasjonale kampdag.
5. mai – Karl Marx sin fødselsdag. (1818)
9. mai – Hammerfestkommunen. (1921)
8. og 9. mai – Frigjøringsdagen og Seiersdagen. (1945)
14. mai – Sioniststaten Israel oppretta. (1948)
15. mai – Nakba-dagen der katastrofen for Palestina markeres. (1948)
17. mai – Folkekrigen i Peru ble innledet. (1980)
1. juni – Stiftelsen av Kommunistenes Forbund. (1847)
19. juni – Heltemotets dag, Peru. (1986)
Tredje kvartal:
8. august – KKPs plenum vedtok de 16 punktene for kulturrevolusjonen. (1966)
21. september – Indias Kommunistiske Parti (Maoistene), CPI (Maoist), ble stiftet. (2004)
24. september – Formann Gonzalos Tale. (1992)
28. september – Stiftelsen av Den første internasjonalen (1864)
Fjerde kvartal:
1. oktober – Formann Mao proklamerer Folkerepublikken Kina. (1949)
4. oktober – Krigsfangenes dag, Peru. (1985)
7. oktober – Perus Kommunistiske Parti ble stiftet. (1928)
29. oktober – Høytidelighet og bisettelse for NKPs falne (21 fra sentralkomiteen). (1945)
4. november – Norges Kommunistiske Parti ble stiftet. (1923)
7. november – Oktoberrevolusjonens dag. (1917)
8. november – Kautokeino-opprøret. (1852)
28. november – Friedrich Engels sin fødselsdag. (1820)
3. desember – Formann Gonzalos fødselsdag. (1934)
21. desember – Josef Stalins fødselsdag. (1879)
26. desember – Formann Maos fødselsdag. (1893)
26. desember – Filippinenes kommunistparti (CPP) ble stiftet. (1968)
30. desember – Sovjetunionen stiftes. (1922)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.