Av en kommentator for Tjen Folket Media
Natt til 25. desember lyktes det ei stor mapuchegruppe å komme seg inn på gården El Maitén i Patagonia, som eies av den multinasjonale Benetton-gruppa. Mapuchene har tatt kontroll over ei stor tomt på området, og har blokkert innkjøringa med tømmerstokker og store steiner. I følge lokale kilder blei operasjonen utført av ei gruppe mennesker som hadde ansiktene tildekka og var bevæpna med kniver. Det er uklart hvor mange av gårdens 120 000 hektar mapuchene har sikra, men det anslås å være mellom 1 000 og 2 000 hektar.
Gården ligger i den argentinske delen av Patagonia, og brukes til å produseres ull for den italienske klesgiganten. Benetton-gruppa har eid gården siden 1991, men den blei oppretta som et selskap på slutten av 1800-tallet da ei lita gruppe britiske investorer fikk et område på rundt 900 000 hektar av en argentinsk general som takk for hjelpa med ei “erobring av ørkenen” der rundt 100 000 mapucher blei drept. Benetton-gruppa er nå den største grunneieren i Patagonia, og tjener fremdeles rått på denne byttehandelen, mens mapuchene fordrives og utnyttes, og over 90 prosent av dem har blitt fratatt retten på jorda si.
Også i den chilenske delen av Patagonia kjemper mapuchene mot imperialistisk utbytting og for retten til å leve i fred på sitt rettmessige område. Vi har tidligere skrevet om kampen deres mot det norske statseide selskapet Statkraft
Konflikten mellom mapuchene og Benetton har pågått i mange år. I 2004 blei Benetton saksøkt etter å ha kasta et arbeidsløst mapuchepar med fire barn ut av huset sitt, men de blei frifunnet i retten. Saken resulterte likevel i en viss svekkelse av selskapets omdømme, noe de forsøkte å løse ved å donere et landområde til mapuchene. Dette blei avslått da mapuchene mener at landet ikke tilhører Benetton, og derfor heller ikke kan gis bort eller brukes som bestikkelse. Det å vinne rettsaken var heller ikke hovedmålet, med å stille dem for retten. Det de ville oppnå var å sette fokus på rasismen og på røveriet av urbefolkningas land, og å oppfordre urfolk til aktivisme.
Mapuchene har flere ganger tatt tilbake deler av eiendommen. Sist gang var i 2017, da de “re-okkuperte” et område av Villa Mascardi. Der blei aktivisten Rafael Nahuel drept 25. desember 2017, nøyaktig to år før denne aksjonen blei initiert. Tidligere samme året forsvant en annen aktivist da sikkerhetsstyrker kasta ei gruppe demonstranter ut fra Benettons område.
Benetton driver også utbytting andre steder, og blei i 2014 kåra til årets etikkversting av Framtiden i våre hender, etter å ha nekta å betale erstatning til ofrene for Rana Plaza-kollapsen i Bangladesh. 1138 tekstilarbeidere, som i praksis var slavearbeidere døde, og mange tusen blei skada.
Mapuchegruppa, som tilhører Lof Kurache, kom med ei pressemelding samme dagen som de tok seg inn på eiendommen. Der slår de fast at de med denne operasjonen starter prosessen med å ta tilbake jorda fra utbytterne.
Uttalelsen fra Lof Kurache:
Til vårt mapuchefolk i kamp, til alle de innfødte menneskene i Abya Yala som motsetter seg utvinningskapitalismen og kolonialismen som er fast bestemt på å organisere livene våre etter borgerskapets bruksrett, til de undertrykte menneskene i verden som kjemper for sin frigjøring med et likestillingsperspektiv, for å bevare naturlige økosystemer og med en projeksjon av samfunnet i balanse med naturen og en avkoloniserende holdning; til sosiale, bonde- og miljøbevegelser, til alternative og antihegemoniske mediene som har forplikta seg til folket og til å bevare livet og territoriet, vi kommuniserer følgende:
Familiene i LOF KURACHE initierer prosessen med territorial tilbakeføring i El Platero som er okkupert av det multinasjonale selskapet Tuierras del Sur, eid av Benetton. Denne avgjørelsen stammer fra det primære behovet for å fortsette å eksistere som mapuche på vårt territorium, i land som er egnet for vår åndelige, kulturelle, økonomiske, sosiale og politiske utvikling, som er nekta oss i mer enn 140 år. I tillegg til i de knappe eller nesten fraværende retningslinjene for overlevering av produktivt land, til tross for de store territoriale konfliktene som involverer mapuchesøstre og -brødre i forskjellige deler av mapucheterritoriet. Prioriteringer, som i Chubut, der det opprettes departement for gruvedrift og hydrokarbon i stedet for statlige institusjoner for ekspropriasjon og tilbakeføring av land fra urettmessige eiere, eller opprettelse av interkulturelle skoler i landlige områder i lokalsamfunnene for å hindre fraflytting fra landsbygda til byen, fortrenging av territoriale konflikter av rettsvesenet, eller forhandlingsbord som ikke fører til noen konkret løsning på grunn av fravær av utøvende makt, og kriminalisering av territorielle krav og bruk av undertrykkende protokoller for å kvele klager fra samfunnet.
For det andre fører vår ideologiske posisjon, som er basert på kimun (kunnskap) og feyentun (religion), til at vi i dag definerer oss som antikapitalister og får oss til å kjempe mot konsentrasjonen av land i hendene på noen få, til å fortsette å knuse grunnlaget for den økonomiske strukturen som har ført til ødeleggelse, lidelse og sult, utnyttelse av brødrene våre og fattigdom for lokalsamfunnene. Og den beste måten å gjøre dette på er å gjenopprette det som er stjålet, som tilhører oss etter forfedrenes rett.
For det tredje, gitt den avanserte gruvedrifta og økt bruk av hydrokarbon, skissert av den politiske parasittklassen til de påfølgende nasjonale og provinsielle regjeringene i forbindelse med multinasjonale selskaper som utvikles på Zungunkura-platået, sier vi at vårt grunnleggende verktøy er tilbakeførsel og territorial kontroll av lokalsamfunnene, for å fortsette å bevare de naturlige økosystemene som i tusenvis av år har tillatt mangfoldet av livsformer i mapucheterritoriet i fullstendig harmoni, og ikke fortsette å tillate utbytting av landet. Av denne grunn står vi i solidaritet og sender en broderlig hilsen til samfunnene på platået som motstår gruveselskapet Pan American Silver og Navidad-prosjektet deres, og forsvarer grunnvannsmagasinet Sacanana. Det er ikke noe liv uten vann, og vi snakker ikke om flaskevann, men om vannet som renner fritt i territoriet.
Vi står også i solidaritet med lokalsamfunnene som kjemper mot framgangen til den quatarske Burco-gruppa ved kilden til elva Chubut, der det viktige vannet kommer fra, som mange samfunn i både Río Negro og Chubut er avhengige av, men som også er ettertraktet av store multinasjonale selskaper og de forskjellige gruveprosjektene.
Til slutt oppfordrer vi alle mapuchearbeidere, vikarer, husarbeidere, studenter, bygningsarbeidere og arbeidsledige og familier til å ta tilbake landet som brukes av de store grunneiere, da rikdommen til disse store godseierne blei skapt av svetten og blodet til forfedrene våre og derfor tilhører oss. Vi oppfordrer mapuchesøstre og -brødre, med uproduktivt land på grensa til de store landeiendommene, til å slå ned gjerdene og piggtråden. Vi oppfordrer dere til å legge bort naget mellom naboer og forene dere for å kjempe mot den virkelige fienden, godseierne og de store selskapene som bruker våre territorier for å gjøre dem om til private paradis, store gruveselskaper og hydrokarbonbedrifter, som fortsatt prøver å selge oss falsk økonomisk framgang og velvære i bytte mot det totale salget av vårt territorium i Wallmapu og våre fellesgoder, slik at vann og jord blir totalt forurenset.
På denne måten avslutter vi med å bekrefte at den beste måten å hedre Rafael Nawels minne på, er å fortsette å ta tilbake det stjålne territoriet.
– For å forsvare grunnvannsmagasinet Sacanana og utspringene i Chubut-elven
- Frihet til alle politiske fanger av mapuchefolket
- Oppløsning av Lautaro Gonzalez Curuhinca
- Benetton, Lewis, Van Ditmar, Mindlin, Pan American Silver, Qataries og Máxima Zorraguieta ut av mapucheterritoriet
Kilder:
Noticiasnet
Dinamopress
Nacla
Clarin
The Guardian
Framtiden i våre hender
La Izquierda Diario
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.