Av Ragnar V. Røed.
Innhold
Da NKP avviste medlemskap for krigshelten Asbjørn Sunde
Asbjørn Sunde må regnes som en av de fremste kommunistiske ledere i Norges historie. Sunde var revolusjonær og kommunist fra ungdommen til sin død. Han kjempet frivillig i Spania og i 2. verdenskrig, ofte med livet som innsats og i stor fare og til stor belastning. Under 2. verdenskrig ledet han Organisasjonen mot krig og fascisme, kalt “Osvald-gruppen” av den tyske fienden.
Sunde kjempet for Sovjetunionen, for sosialismen, men i 1965 ble hans søknad om partimedlemskap avvist av den høyreopportunistiske ledelsen i NKP. Slik valgte revisjonistene igjen å dra partiets navn gjennom søla og lyse bann over seg selv. Den andre sida ved hendelsen, er at de som støttet Sunde og talte hans sak, var representanter for den røde linja i NKP som kjempet for marxismen-leninismen Mao Zedongs tenkning, fremst av disse Kjell Hovden, Esther Bergerud og Østkant-laget av NKP i Oslo.
Ifølge enkelte kilder ble Sunde ekskludert sammen med partiets Mao-inspirerte venstrefløy i 1970, selv om han formelt ikke var medlem. Sunde døde i 1985.
Se et NRK-intervju med helten Asbjørn Sunde i 1975 her:
Interview with Asbjørn Sunde made by Kjell Billing 7/1 1975
Sundes politiske overbevisning er fortsatt tindrende klar, og hans vurderinger og historier er meget interessante for å forstå den spanske borgerkrigen og 2. verdenskrig.
Akkurat som revisjonistene ikke har makt eller myndighet til å rehabilitere høyreopportunisten Furubotn, hadde de heller ikke rett til å nekte Sunde partimedlemskap i proletariatets eget parti. For virkelige kommunister vil Asbjørn Sunde for alltid leve i vår kamp og i vår bevegelse, og når Norges Kommunistiske Parti blir rekonstituert, kan det erklære Sunde som æresmedlem post mortem.
NRK Brennpunkts dokumentar om «Osvald-gruppa»:
I dokumentaren sies det blant annet at «i tre år var Sundes gruppe nesten alene om å drive sabotasje mot okkupasjonsmakten» og at det var de som begynte den militære motstandskampen mot den tyske okkupasjonen.
Hvem var Asbjørn Sunde?
Asbjørn Sunde, kjent under dekknavnet Osvald, ledet den mest aktive væpna motstandsgruppa i Norge under 2. verdenskrig. Han var kommunist og hadde vært frivillig soldat i den spanske borgerkrigen. Osvaldgruppa gjennomførte sannsynligvis mer enn 200 sabotasjeaksjoner og attentater mot den tyske okkupanten.
Asbjørn Sunde (Wikipedia)
Osvald-gruppen (Wikipedia)
Historikeren Lars Borgersrud, med bakgrunn fra den norske ML-bevegelsen, har skrevet verket “Nødvendig innsats” som hovedsakelig handler om Osvald-gruppa.
Tekster av Lars Borgersrud (PDF-arkivet)
Han avdekker her hvordan Osvald-gruppa sprang ut av Wollweber-organisasjonen, et hemmelig antifascistisk sabotasjenettverk under den tyske kommunisten Ernst Wollwebers ledelse. Dette ble bygget opp av sovjetiske NKVD (forløperen til KGB) og hadde virksomhet allerede noen år før 2. verdenskrig. Borgersrud skriver at kommunistene i Wollweber-organisasjonen av sikkerhetshensyn ikke kunne være medlemmer av kommunistpartiene i sine respektive land.
Borgersrud skriver også om hvordan Osvald-gruppa begynte helt uavhengig av Norges Kommunistiske Parti (NKP), men at det var et visst samarbeid fra 1942 til 1944. Samarbeidet var konfliktfylt mellom partileder Peder Furubotn og sabotasjesjef Asbjørn Sunde. Det var for eksempel en grunnleggende motsigelse i spørsmålet om hvordan den væpna kampen skulle vektlegges og føres. Omtrentlig gjengitt ser det ut til at Borgersrud mener Sundes linje var at partiet måtte bygges rundt geværet, mens Furubotn mente massene først måtte forberedes på kamp gjennom langvarig overbevisning, og at det var hovedoppgaven.
Furubotn fryktet, sier han til historiker Torgrim Titlestad i dennes Furubotn-biografi, at Sunde og folk i partiet kunne komme til å konstituere kommunistpartiet på nytt rundt Osvaldgruppa.
I 1955 ble Sunde dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Lars Borgersrud har uttalt at dommen falt uten bevis.
Det såkalte “kuppet” i 1949
Det følgende tekstutdraget er skrevet av fra Hans I. Klevens bok “Parti i flammer”. Kleven satt mange år i ledelsen for NKP/”NKP” og var leder i noen år på 1980-tallet. I perioden 1949 til 1954 sto han utenfor partiet etter å ha blitt ekskludert sammen med Peder Furubotn.
Kleven blir ansett som den fremste teoretikeren i “NKP” de siste femti årene og har skrevet en rekke bøker. Politisk har han hele tiden stått for en hovedsakelig høyreopportunistisk linje. Tilsynelatende konsekvent har han vært for tilnærmelser til Arbeiderpartiet, for eksempel ved å gå inn for listesamarbeid i 1967, og vært svært positiv til Sovjetunionens revisjonistiske lederskap etter Stalins død og Khrustjovs kupp.
Han framstiller oppgjøret med Peder Furubotn i 1949 som et “kupp”, og det er dette han refererer til når han sier at Sunde ble trukket med i “kuppet”.
Klevens bok kan leses her:
“Parti i flammer” hos Nasjonalbiblioteket.
NKP-sentralstyret avviser Sundes søknad
Følgende utdrag er fra side 223 fra “Parti i Flammer”:
“Etter krigen ble Sunde trukket inn i kuppet som medhjelper for den sjuke Strand Johansen, uten at de andre i Løvlienfløyen hindret det. Det er også en av de svarte flekkene ved “oppgjøret”. Sunde fikk imidlertid ikke medlemskap som belønning for sin dåd.
I begynnelsen av seksti-åra trakk maoister og sekterister i Oslopartiet (Bjarne Rolstad, Esther Bergerud, Georg Vågen og andre), særlig de som ledet Østkantlaget, Osvald med i partivirksomhet, blant annet for å bekjempe den “opportunistiske og revisjonistiske Vogt-grupperingen”. (Og i sin kamp mot oss allierte Reidar Larsen seg med denne maoistfløyen i partiet, som han seinere tok organisatorisk “oppgjør” med.) De gjorde iherdige forsøk på å få innregistrert Osvald som medlem, men det støtte på sterk motstand i sentralstyret. Jeg husker godt landsstyremøtet vinteren 1965 der denne saken ble behandlet. Sunde møtte selv opp og sto i stram givakt, da han forklarte seg og ble stilt spørsmål. Just Lippe gjorde en god innsats den gangen. I sitt innlegg på vegne av sentralstyret avviste han klart og bestemt Sundes og Østkantlagets søknad. Den som gir seg ut på spionasje og etterretning, uansett for hvilken stat, stiller seg selv utenfor resten av samfunnet. For han er det ingen plass i det kommunistiske parti. Sa Lippe.
Ved votering ble Sundes søknad avvist med overveldende flertall. Han tok avgjørelsen til følge, gjorde militær honnør og forlot møtet.”
Hans I. Kleven, «Parti i flammer»
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.