Vladimir Lenin, utgitt første gang i et tillegg til Pravda nr. 51, 8. mars 1921
Oversatt av en bidragsyter for Tjen Folket Media
Arbeiderkvinnenes internasjonale dag
Det viktigste, det grunnleggende i bolsjevismen og den russiske oktoberrevolusjonen er at nettopp de som var mest undertrykt under kapitalismen, er dratt inn i politikken. Kapitalistene holdt dem nede, bedro dem, utplyndra dem både under monarkiet og i de borgerlige demokratiske republikkene. Denne undertrykkinga, dette bedraget, denne utplyndringa av folkets arbeid fra kapitalistenes side var uunngåelig, så lenge det fantes privateiendom til jord, fabrikker og virksomheter.
Bolsjevismens vesen, sovjetmaktas vesen, består i å avsløre den borgerlige demokratismes løgn og hykleri, å avskaffe privateiendommen til jord, fabrikker og virksomheter og konsentrere den samla statsmakta hos de arbeidende og udbytta massene. De tar sjøl, disse massene, politikken i egne hender, dvs. oppbygginga av det nye samfunnet. Det er en vanskelig oppgave, massene er blitt undertrykt og holdt nede av kapitalismen, men det finnes ikke og kan ikke finnes noen annen vei ut av lønnsslaveriet, ut av kapitalistenes slaveri.
Men man kan ikke dra massene inn i politikken uten å også dra inn kvinnene. For den kvinnelige halvdelen av menneskeslekta er dobbelt undertrykt under kapitalismen. Arbeiderkvinna og bondekvinna er blitt undertrykt av kapitalen og fortsetter dessuten i selv de mest demokratiske borgerlige republikker, for det første å mangle like rettigheter, fordi loven ikke gir dem likestilling med mannen. For det andre – og det er det viktigste – forblir de i «husslaveri», som «husslaver», all den tid de holdes nede av det for mennesket mest smålige, mest grove, mest anstrengende, mest fordummende arbeid i kjøkkenet og overhode i hver isolerte familiehusholdning.
Den bolsjevikiske, den sovjetiske, revolusjonen rammer rota til kvinnenes undertrykking og ulikhet så dypt, som ikke noe annet parti og ingen annen revolusjon i verden har våga å gjøre. Her i Sovjet-Russland er det ingen spor igjen av lovfesta ulikheter mellom mann og kvinne. Især den nedrige, gemene, hykleriske ulikheten i ekteskaps- og familieloven, i forholdet til barnet er blitt fullstendig avskaffa av sovjetmakta.
Det er bare det første steget til kvinnas frigjøring. Men ikke en eneste av de borgerlige, nok så demokratiske republikkene har våga å ta sjøl dette første steget. De har ikke våga det av angst for «den hellige privateiendommen».
Det andre og viktigste steget er avskaffelse av privateiendommen for land, fabrikker og bedrifter. Med dette, og bare med dette, åpnes veien for kvinnas fullstendige og reelle frigjøring, for hennes frigjøring fra «husslaveriet» ved overgangen fra hver families småhusholdning til sosialisert storhusholdning.
Denne overganga er vanskelig, for her dreier det seg om å omforme de mest rotfesta, vanemessige, hardhuda, fastgrodde «ordninger» (egentlig uorden og barbari, og ikke «ordninger»). Men overgangen har begynt, tingene er satt i bevegelse, vi har trådt inn på en ny vei.
Og på den internasjonale kvinnedagen over hele verden, på utallige møter med arbeiderkvinner, vil det bli sendt hilsener til Sovjet-Russland, som har startet denne uhyre vanskelige og tunge, men store, verdenshistorisk store og virkelig frigjørende oppgaven. Det vil runge av oppmuntrende oppfordringer om ikke å miste motet mot den rasende og ofte bestialske borgerlige reaksjonen. Jo mer «fritt» eller «demokratisk» et borgerlig land er, jo mer herjer og raser banden av kapitalister mot arbeidernes revolusjon. Et eksempel på dette er den demokratiske republikken av forente stater i Nord-Amerika. Men arbeideren i massene har allerede våkna. Den imperialistiske krigen har ugjenkallelig vekket de sovende, slumrende, fastlåste massene i både Amerika, Europa og det tilbakeliggende Asia.
Isen er brutt i alle deler av verden.
Frigjøringa av folkene fra imperialismens åk, frigjøringa av arbeidere og arbeiderkvinner fra kapitalets åk, går stadig framover. Denne oppgaven føres fram av flere titall og hundretall av millioner arbeidere og arbeiderkvinner, bønder og bondekvinner. Og det er derfor denne oppgaven for frigjøring av arbeidet fra kapitalets åk vil seire over hele verden.
4. mars 1921
Oversettinga er basert på den danske utgivelsen
V. I. Lenin: Om kvindens frigørelse. Taler og artikler, s. 103, Sputnik København/Progres Moskva, 1980
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.