Nei til “dugnad” for stat og kapital!

Av redaksjonen for Tjen Folket Media.

I møtet med koronaviruset og den økonomiske krisa har staten og politikere latt det gå inflasjon i bruken av ordet dugnad. De maner til dugnad mot koronaviruset, men dette er borgerlig retorikk for klassesamarbeid når det som trengs er klassekamp. 

Når statsministeren og kongen taler til nasjonen sier de at folk sin hverdag er snudd på hodet. Dette gjør de i forsøket på å høste troverdighet når de sier vi “alle er i samme båt” og at nå må alle bli med på “dugnaden”.

Først vil vi likevel understreke at folk må ta viruset og smittefaren på alvor og arbeide for å unngå å selv bli smittet eller å smitte andre. Særlig eldre mennesker og folk med sykdommer må være forsiktige, og også vernes av andre. God hygiene og det å ta alle symptomer på alvor er to viktige og gode råd. Det er fornuftig å sette seg inn i hva fagfolk sier, og også å hjelpe og bistå andre i møte med smittefaren.

Ingen dugnad for borgerskapets diktatur

Løgnen om nasjonal dugnad må avsløres som det den er. Ikke fordi folk ikke bør gjøre tiltak for å hindre smitte, men fordi dugnadsretorikken kommer fra de som representerer klassen som lever i luksus, som i årevis har angrepet folkets velferd og som profitterer på dette systemet som avler fattigdom og sykdom.

I møte med en helsekrise og økonomisk krise kommer borgerskapet aldri til å gjøre de ofre som er nødvendige for at massene skal få det bedre. En dugnad er bygget på at alle frivillig gjør sin del. Der begrepet brukes har som regel alle relativt sett ganske like forutsetninger, for eksempel familier i samme borettslag osv. Det er derimot umulig at to klasser som har så motstående interesser kan gjøre en “dugnad” på dette viset. Å snakke om dugnad på denne måten er synonymt med klassesamarbeidet som borgerskapets politikere alltid har dyrket. Et “samarbeid” som betyr at borgerskapet holder på makta og fortsetter sitt luksusliv, og at massene bærer byrdene slik de alltid gjør i kapitalismen.

Den eneste måten å tjene folkets interesser på er å ta makta fra borgerskapet og oppløse dem som klasse. Det kan bare skje gjennom å knuse den gamle borgerlige staten med revolusjon, med folkekrig, og aldri gjennom i den gamle borgerlige staten. I møte med virus og økonomisk krise viser den igjen at den er en råtnende stat, som ikke lenger kan møte utfordringene.

Dugnad fra lønnsarbeidere?

Retorikken om dugnad er også råtten i denne situasjonen når de som gjør den tyngste innsatsen mot viruset er lønnsarbeidere. Spesielt i omsorgssektoren. De har uten tvil en stor arbeidsbyrde i møte med dette. I tillegg er frykten i hverdagen for å bli smittet en ekstra stor byrde. Denne gruppen er med andre også ekstra belastet på fritiden, når de ikke får betalt.  Dette er lønnsarbeidere, ikke dugnadsarbeidere. De er avhengig av lønna si for å leve. De jobber i yrker med tunge arbeidsforhold. I denne situasjonen er det ikke rett å snakke om en dugnad blant de som gjør den hardeste jobben, men å stå opp for deres rettigheter. Dette er altså også et spørsmål om klassekamp, ikke om dugnad.

Helsearbeidere vil ha risikotillegg og overtidsbetaling, ikke “hele Norge klapper” og tomme ord fra statsministeren. Det er toppen av frekkhet når ministere som kan gjøre jobben sin fra sin egen stue snakker om dugnad når andre jobber døgnet rundt med fare for egen helse, og bor i kjelleren for å ikke smitte egne barn.

Klassekampen settes ikke på pause

Bare fordi borgerskapet snakker om samarbeid, er det ikke samarbeid de bedriver. “Klassesamarbeid” er alltid løgnpropaganda. Borgerskapet fører klassekampen midt i krisa. Faktisk intensiverer borgerskapet klassekampen i møte med krisa. De kjemper for å sikre sine verdier. De kjemper for å sikre sin profitt mens arbeidere møter permitteringer og arbeidsløshet. De kjemper for å holde prisene oppe mens folk nå får mindre penger. De gjør alt de kan for å velte byrdene over på massene.

I mange land implementeres nå en rekke tiltak som borgerskapet har ønska seg lenge. Dette er tiden for å radere vekk ikke-profitabel virksomhet. Staten og bankene skyter inn milliarder i krisepakker. Overflødige arbeidere mister jobben. Reallønna kuttes massivt. Staten skjerper undertrykkinga. Konkurransen mellom statene skjerpes, med knallhard retorikk mellom imperialistiske konkurrenter. Og alt dette med det perfekte “påskuddet” og den vanlige korporativistiske retorikken om at alle må stå sammen. Dette er løgn i dag, slik det var løgn i går! Det er borgerlig retorikk som tjener borgerskapets klasseinteresser.

Permitterte arbeidere mister nå en svært stor del sine inntekter. Er staten og borgerskapet på dugnad når de gjør folk fattigere? Prisene på matvarer og andre livsnødvendigheter øker. Er det dugnad når kapitalistene gjør det dyrere å leve for massene? Det er stor usikkerhet framover når det gjelder arbeidsløshet og velferd. Disse angrepene på folks levestandard er ingen dugnad. Dette er klassekamp og kampen føres mot proletariatet.

Klassesamarbeid, nei! Klassekamp, ja!

I en dugnad gjør alle “sin del”. Men i kapitalismen eier borgerskapet alt og de har all makta, proletariatet eier ingenting og har ingen del i den politiske makta. Proletariatet kan løse sine egne problemer, inkludert katastrofer og sykdom. Men for å gjøre det trenger vi politisk makt og den kan bare erobres og forsvares gjennom den høyeste formen for proletarisk klassekamp; revolusjonær krig, det vil si folkekrig.

Derfor kan vi i møte med kriser, både økonomiske og andre kriser som sykdom og naturkatastrofer ikke gi etter for borgerskapets retorikk om samarbeid. Men trosse denne med avsløringer og ved å kjempe enda hardere. Selv om vi bør være varsomme i møte med smittefare, bør vi heller ikke la restriksjoner på f.eks arrangement kunne bli et våpen mot revolusjonær kamp for å undertrykke at folk svarer på krisa med økt klassekamp.