Sosialisme eller pandemi

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Kapitalismen er et system som fører til mer sykdom og som legger til rette for pandemier av den typen vi ser nå. Må vi velge mellom sosialisme eller stadige globale sykdomsutbrudd?

Virus og andre sykdommer forekommer helt naturlig. Dermed har dette vært en del av menneskehetens utfordringer siden våre første forfedres tid og gjennom alle stadier av menneskesamfunnets utvikling.

Fattige rammes hardest

Likevel er verken forekomsten av forskjellige sykdommer, eller utbredelsen av disse, noe som skjer uavhengig av samfunn eller av klasse. Det er relativt innlysende at mange sykdommer er et helt annet problem for fattige enn for rike. En sykdom som kolera for eksempel, er totalt fraværende blant verdens rikeste mennesker, men den oppstår årlig i mange forskjellige fattige og krigsherja samfunn. Både Jemen og Haiti har hatt alvorlige kolerautbrudd de siste årene.

Også HIV-viruset er åpenbart et mer omfattende og vanskeligere problem i fattige afrikanske land enn i rike vestlige land. Sykdommen kan med de riktige medisinene bli til å leve med i Nord-Amerika og Europa, men krever fortsatt svært mange liv i Afrika sør for Sahara.

Også et virus av typen Covid-19 har et ikke-naturlig aspekt ved seg. Mange studier peker på at viruset sprer seg fortere der folk bor trangt, blant de som har redusert immunforsvar, blant røykere og folk med andre sykdommer og så videre. Løsningen med å isolere seg selv er kanskje et alternativ for rike folk som kan jobbe fra hjemmekontor, men for svært mange mennesker i verden betyr det å ikke møte på jobben at man ikke får lønn og at familien ikke får mat på bordet.

Selv i det imperialistiske Norge ser man at butikkansatte, håndverkere, bussjåfører og hjelpepleiere må fortsette å gå på jobb da deres lavtlønte arbeiderjobber anses som “samfunnskritiske”. Et utmerket eksempel på at det er proletariatet som holder samfunnet oppe samtidig som det er denne klassen som har lavest lønn og ingen politisk makt i kapitalismen og som stadig tar de største byrdene.

Her har vi uansett bare skrapt i overflaten, og vi ser at pandemien rammer skeivt. Men et annet samfunnssystem kunne ikke bare redusert konsekvensene av viruspandemien, sosialismen kunne faktisk ha stoppa den helt og holdent – før den ble et verdensomspennende problem. Det er den imperialistiske kapitalismen som verdenssystem som har lagt til rette for viruspandemien som et globalt fenomen.

Sju grunner til at kapitalisme fremmer pandemi

For det første er verdens økonomier fusjonert i ett sammenhengende kompleks av systemer. En rekke varer omsettes på et verdensmarked, og de enkelte regionale og nasjonale markedene flommer over av varer produsert på alle verdens kontinenter. Særlig forbruksvarene i Europa og Nord-Amerika kommer i stor grad fra fattige land i den tredje verden. I et sosialistisk samfunn, eller i en kommunistisk verden, ville det ikke vært samfunnsmessig lønnsomt å produsere forbruksvarer for Norge i Kina. Dette skyldes bare de relativt høye lønningene i Norge og de relativt lave lønningene i Kina. Det er hovedsakelig utbytting, fattigdom og rikdom som skaper grunnlaget for at noe produseres et sted i verden og forbrukes et annet sted. I en kommunistisk verden ville bare noen få spesielle produkter fraktes over lange avstander.

For det andre er det skapt en overklasse, og en middelklasse, som kan reise verden rundt med fly, samtidig som en milliard mennesker er for fattige til å skaffe seg nok mat. Miljøbevegelsen peker stadig på miljøproblemene med at enkelte reiser på en eller flere lange ferieturer hvert år, men dette er også et spørsmål om klasse og fordeling. Om alle i hele verden skulle hatt nok å spise, tak over hodet, elektrisk oppvarming eller avkjøling, overkommelig lengde på arbeidsdagen og klær på kroppen, så ville det ikke vært noe overskudd til at en liten andel av verdens befolkning hvert år dro på skiferie til Østerrike og badeferie til Bali. En kommunistisk verden ville vært en verden uten overdreven luksus for en liten andel av verdens folk.

For det tredje er det kapitalismens krav om profitt som har forsinket alle de nødvendige tiltakene mot viruset. Politikerne har vært åpne og ærlig på at folk må gå på jobb for å holde hjulene i gang. Folk må risikere smitte for at økonomien ikke skal lide for stor skade. I et kommunistisk samfunn ville dette vært absurd. Man hadde ikke vært nødt til å sette en prislapp på menneskeliv i kroner og øre. Så lenge man hadde hatt nok mat og andre nødvendigheter, kunne man stengt alt annet så tidlig og så lenge som nødvendig. Det ville ikke hatt noe å si for markedet, da kommunismen er et samfunn der produkter ikke fordeles på et marked med “fra enhver etter evne, til enhver etter behov”.

For det fjerde så er det kapitalistenes jag etter stadig større profitt som gjør det lukrativt å hugge seg lenger inn i regnskogen og drive matproduksjonen på lite bærekraftig vis. Den kapitalistiske matproduksjonen med enorme industrielle fjøs der profitten står i førersetet går på bekostning av renhold og dyrevelferd, legger til rette for spredning av bakterier og virus. Svineinfluensa (griser), fugleinfluensa (høns) og kugalskap (storfe) er tre eksempler på sykdommer som har smitta fra husdyr til mennesker. Koronavirusene, deriblant Covid-19, kan være spredd fra flaggermus til andre dyr som er omsatt på markeder for menneskelig konsumpsjon. 

Det har også vært tilfeller der avføring fra flaggermus kan ha havnet i store åpne grisefarmer, i maten til griser, skapt grisetilpassa virus som så har tatt spranget over til mennesker. Presset på å hele tiden utvide produksjonen og samtidig senke utgiftene er en åpenbar helserisiko innenfor næringsmiddelndustrien. Dette skaper jaget etter billig men usunn mat, men legger også til rette for salmonella og det som verre er. Dette er til syvende og sist et iboende problem i det kapitalistiske systemet for produksjon og fordeling. I et sosialistisk og kommunistisk samfunn der man produserer for menneskets behov og ikke for å fylle lommene til rike kapitalister, er det ikke lønnsomt å gjøre mennesker syke for å spare noen dollar eller kroner på HMS-tiltak på kyllingfarmen.

For det femte gjøres alt til varer under kapitalismen, også helsetjenester. Der helsetjenester ikke er varer, er de en utgift for kapitalistene og dermed trenger de kutt i disse. Privatisering og sentralisering innen helsevesenet er rent kapitalistiske tiltak. Dette skjer for at kapitalistene skal tjene mer penger ved å enten selge helsetjenester som varer, eller ved å kutte utgifter til helsevesenet. Kapitalismens utvikling tenderer mot å gjøre det stadig vanskeligere å tjene mer penger. Marx kalte dette profittratens tendens til å minke. Man må investere stadig mer for å få vekst i profitten. Og dette krever enten privatisering eller kutt i helsevesenet. Fagfolk har i mange år advart om faren for en større pandemi. Korona-pandemien har til og med blitt varslet ganske eksakt – både i form og innhold. Det har blitt varsla om manglende beredskap og mot kutt i helsevesenet. Altså har politikerne helt tydelig satt hensynet til profitt og luksus for noen få foran behovet for livreddende helseberedskap. Dette innebærer et stort ansvar for pandemien vi nå ser tar mange liv.

For det sjette tenderer kapitalismen mot å rasere distriktene og samle fler og fler mennesker i byer. Urbaniseringen er en sterk utviklingstendens i kapitalismen. Der minst 90% bodde på bygda for 200 år siden, er det i imperialistiske land som Norge blitt stadig færre. Mekaniseringen av jordbruket har gjort mange bønder overflødige. Og for kapitalistisk lønnsomhet er det logisk å samle flest mulig i store byer. Marx beskriver motsigelsen mellom byene og landsbygda og hvordan byene utbytter landsbygda. Utviklinga i Norge har mer enn halvert befolkninga i mange distriktskommuner, samtidig som det totale folketallet er flerdoblet de siste 70 årene. Sykdommer sprer seg mye fortere i urbane sentre. Og disse har også flyforbindelse seg imellom på tvers over jorda. For viruspandemier gir byene ypperlige vekstforhold. I den tredje verden vokser megabyene fram med svære slumbyer uten god tilgang på rent vann eller sanitære forhold, samt en uforsvarlig befolkningstetthet, noe som skaper grobunn for eksplosiv vekst om man rammes av smittsomme sykdommer. Marx mente kommunismen vil løse motsigelsen mellom by og land, og at befolkninga da vil spres mer utover.

Verdenskommunismen gjør pandemiene nærmest umulig

Sosialistiske land må umiddelbart søke selvberging, både for å forsvare seg mot kapitalistiske land og ikke være avhengig av disse, og for at man ikke skal videreføre imperialistisk parasitt-virksomhet der rike land utbytter fattige land. I en verden av sosialistiske land, og særlig i den fullt utvikla kommunismen, vil en pandemi av typen og omfanget vi opplever i dag være tilnærmet umulig.

Rosa Luxemburg sa at valget står mellom sosialisme eller barbari. Kapitalismen ødelegger menneskelige relasjoner og betyr krise og krig. Kapitalisme betyr også miljøødeleggelser og klimakrise. I dag kan vi også slå fast at kapitalisme betyr epidemier og pandemier som kunne vært unngått eller stoppa på et tidlig tidspunkt. Valget står mellom sosialisme eller pandemi.