Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den 11. mars fikk Ungarns statsminister Victor Orbán parlamentets velsignelse til å styre landet som en despot så lenge han vil. Parlamentet er i praksis oppløst og Orbán kan vente så lenge han vil med å holde valg. Landets utvikling i fascistisk retning har altså tatt enda et stort skritt, og denne halvkolonien for Tyskland og USA er dermed ledende i den reaksjonære utviklinga i Europa.
Aftenposten skriver at nasjonalforsamlingen i Ungarn har vedtatt en ny lov som gir statsminister Viktor Orbán utvidede fullmakter.
Ungarn har vedtatt unntakstilstand uten tidsbegrensning (Aftenposten)
“Ungarn erklærte nasjonal krisetilstand 11. mars. Ifølge lovforslaget gir den nye loven blant annet statsministeren fullmakt til å utvide unntakstilstanden til regjeringen selv mener den er over, noe som i praksis betyr at loven ikke har noen tidsbegrensing.
I tillegg risikerer alle som sprer «falskheter» om viruset eller kritikk av regjeringens tiltak mot det, fengselsstraff opp til fem år. Det har ført til bekymringer for pressefriheten i landet.
Ifølge Stefan Simanowitz i Amnesty International vil parlamentet nå i praksis oppløses, og det vil ikke bli gjennomført valg.”
NRK legger heller ikke fingrene imellom:
Forøvrig har Norge vært i en konflikt med Orbáns regjering rundt et stort kjøp av norsk-amerikanske våpensystemer Ungarn vil finansiere med EØS-midler:
Ungarn i konflikt med Norge om milliardstøtte: Orbán ba Trump om hjelp
Militarisering og korporativisme under Orbán og hans Fidesz-parti
Den ungarske kommentatoren Márton Gergely sier at Ungarn militariseres i raskt tempo og at de siste årene har militærpatruljer i kamuflasjeuniform og utrustet med maskingevær blitt et vanlig syn i ungarske gater.
Bilde: Statsminister Victor Orbán i parlamentet.
I valget i 2010 oppnådde Orbáns høyreparti Fidesz, i allianse med det lille kristenkonservative KDNP, et to tredels flertall i Ungarns parlament. To tredels flertall kvalifiserer til å endre grunnloven, noe de gjorde i 2011. De liberale, sosialdemokratene og fascistene i partiet Jobbik var mot endringene og Orbán har også blitt kritisert av EU for at landet går i autoritær retning. I 2019 ble partiet suspendert fra den kristelige og konservative alliansen i EU-parlamentet.
The Guardian om endringene i Ungarn (lenke)
Framgangen til de konservative partiene i 2010 fulgte etter nesten tjue år der liberale og sosialdemokratiske partier hadde hatt flertall og regjert landet gjennom det meste av overgangen fra halvkoloni for Sovjet til underleggelse og privatisering for USA og Tyskland.
Også i parlamentsvalgene i 2014 og 2018 har Orbáns partier oppnådd samme to tredels flertall i parlamentet. Valgsystemet favoriserer det største partiet veldig, og med 49% av stemmene har alliansen mellom Fidesz og KDNP sikret seg så stort flertall at de kan endre grunnloven. Nå har de satt parlamentet til side, satt seg selv til side, for å gi Orbán enda mer utvida fullmakter. Det er lite igjen av det parlamentariske systemet i landet.
I den forbindelse er det relevant å vise til formann Gonzalos vektlegging av parlamentarismen i analysen av fascismen, og hvordan tilsidesettelsen av parlamentarismen – til fordel for korporativisme – er et av de viktigste definerende kjennetegn ved fascismen. Det er også verdt å minne om formann Gonzalos vurdering av at de borgerlige statene militariseres stadig mer og at denne utviklingen vil fortsette.
Les mer om den reaksjonære utviklinga i retning militarisering og korporativisme i de borgerlige statene i den imperialistiske epoken som vi lever i:
Ungarns økonomi og landets halvkoloniale karakter
Ungarn er et land av halvkolonial karakter. Fram til 1990 var Ungarn en halvkoloni under sovjet-russisk sosialimperialisme. Fra 1990 er landet dominert av USA-imperialismen og Tyskland.
Ungarn er verdens 34. største eksportøkonomi, og dermed et svært viktig leverandørland av billig arbeidskraft, billige industrivarer og landbruksprodukter for de store imperialistene. Tyskland er Ungarns absolutt største handelspartner, både innen eksport og import. Ungarn produserer blant annet maskiner og maskindeler, medisiner og matvarer. 17% av eksporten er biler fra tyske Audi, franskeide Opel og japanske Suzuki.
Foruten Tyskland er Ungarn tett knytta til både USA og Russland. Ungarn importerer svært mye energi fra Russland. Verdt å nevne er også imperialistene Frankrike, England, Kina, Østerrike og Japan, som alle er tungt inne i ungarsk økonomi.
Strategisk har Ungarn hatt et svært tett forhold til USA-imperialismen og disse var en pådriver for EU-medlemskap for Ungarn. I 1956 var USA involvert i opptøyene i Ungarn, mot de Sovjet-allierte myndighetene og en amerikansk minister var til stede i landet under disse. Ungarn ble medlem av NATO i 1999.
Ungarn deltar i USAs okkupasjon av Afghanistan og har deltatt i USAs NATO-operasjoner på Balkan. Ungarn er forbundet med yankee-imperialismen gjennom et ‘mylder av forbindelser’ som USAs utenriksdepartement skriver. Den nå nedlagte Taszár-basen i Ungarn var USAs primære militære flybase i krigen mot Jugoslavia i 1995 og under krigen i Kosovo i 1999.
Fra 1989 og fram til EU-medlemskapet i 2004 gjorde USA store direkte investeringer i Ungarn, med det offisielle målet å utforme landets regjeringsstrukturer og skape en ‘åpen markedsøkonomi’, samt å legge til rette for at amerikanske selskaper etablerte seg i landet. Victor Orbáns politiske konflikter med Tysklands Merkel og hans tilnærmelser til Trump, må sees i sammenheng med konkurransen mellom imperialistene. Her hovedsakelig konkurransen mellom Tyskland og USA, og dernest den strategiske konkurransen med Kina og Russland, to land som har styrket sin posisjon i Ungarn de siste åra.
Ungarns plassering i Sentral-Europa omtales som geostrategisk viktig. Flere kommentatorer mener Ungarns beliggenhet og økonomi fremmer investeringer i service-sektoren, altså at landet er i ferd med å bli viktigere innenfor salg av tjenester i Europa. Fra før er landet et av de største jordbrukslandene i Europa.
Per i dag er de ti største selskapene i Ungarn hovedsakelig involvert i energisektoren (olje, gass, elektrisitet), bilindustrien, elektronikkindustrien og telekom. De største aktørene og eierne innen de ti største selskapene er den ungarske staten, tysk kapital og US-amerikansk kapital. Dernest følger britisk, fransk, japansk og kinesisk kapital. Russisk kapital er også en viktig partner, særlig for det største energiselskapet (MOL-gruppen).
Mer om de ti største selskapene i Ungarn
1. MOL Hungarian Oil and Gas – petroleum og energi. 34% av aksjene eies av utenlandske investorer, den ungarske staten eier 15% og har tidligere overført 10% av aksjene til Corvinus-universitetet for at de skal finansiere seg selv gjennom utbytte. Omans oljeselskap eier også en stor andel, og forøvrig en rekke banker. MOL-gruppen er aktive i 40 land og har vært involvert i en korrupsjonsskandale i Kroatia som involverte Kroatias statsminister.
Bilde: Russlands president Putin og Ungarns Orbán ved samtaler der de blant annet inngikk avtaler mellom MOL-gruppen og russiske Lukoil og Transneft.
2. Audi Hungaria Motor – bilprodusent. Er datterselskap av den tyske bilprodusenten Audi som eies av den tyske bilprodusenten Volkswagen. Volkswagens største og dominerende eier er det tyske bilfirmaet Porsche. Porsche blir eid av familien Piëch (47 %) og familien Porsche (53 %) som begge er etterkommere av stifteren Ferdinand Porsche.
Bilde: Ferdinand Porsche (bøyd over modellen) presenterer en traktor for Hitler og andre nazi-ledere.
Ferdinand Porsche ble født i Østerrike-Ungarn og valgte tsjekkoslovakisk statsborgerskap da keiserriket ble oppløst etter 1. verdenskrig. I 1934 ble han tysk statsborger, ifølge flere kilder ved hjelp av Goebbels eller Hitler selv. Porsche bidro under krigen blant annet med design til tanksene Elefant og Maus, og til folkevogna til Volkswagen.
Ferdinand Porsche ble arrestert for krigsforbrytelser, men ble ikke dømt, og sønnen brakte deres første egenproduserte bil på markedet i 1948.
3. GEE Infrastructure CEE Holding – eid av det amerikanske selskapet General Electric.
4. MVM Hungarian Electricity – energiselskap 100% eid av den ungarske staten.
5. Mercedes-Benz Manufacturing Hungary – tysk bilprodusent eid av Daimler, som har svært mange forskjellige eiere fra en rekke land, og der kinesiske Geely med nesten 10% av aksjene er største enkelteier.
6. Samsung Electronics Hungary – sør-koreansk selskap der de fleste aksjene eies av forskjellige multinasjonale selskaper, investorer og banker.
7. Magyar Telekom Telecommunications – tidligere statseid telefonselskap, nå underselskap av tyske Deutsche Telekom der den tyske staten gjennom direkte og indirekte eierskap er den største enkelteieren.
8. E.On Hungary Energetics – eid av det tyske energiselskapet E.On som er verdens største investoreide energiselskap. 31% av aksjene er eid av tyske investorer, 32% av nord-amerikanske investorer og 15% av britiske.
9. Flextronics International – et elektronikkselskap som nå bare heter Flex, er basert i Singapore og USA og er verdens tredje største produsent av elektroniske komponenter.
10. Hungarian Suzuki – eid av den japanske bilprodusenten Suzuki som også har hatt forbindelser og partnerskap med General Motors, Volkswagen og Toyota.
Les også:
Et mislykka eksperiment: Ungarn under liberalkapitalismen (1989 – 2010) (Radikal Portal)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.