Denne talen av Josef Stalin er henta fra boka «Lenin Utvalgte Verker i 12 bind, bind 1» utgitt av Forlaget Oktober i 1977.
Ved Lenins død
Tale holdt på Den allrussiske sovjetkongressen,[1] 26. januar 1924
Kamerater, vi kommunister er folk av ei særskilt støpning. Vi er gjort av et særskilt stoff. Vi er de som utgjør hæren til den store proletariske strategen, hæren til kamerat Lenin. Det fins ikke noe større ære enn å tilhøre denne hæren. Det fins ikke noe større enn tittelen medlem av det partiet som kamerat Lenin grunnla og leda. Det er ikke alle som kan være medlem av et slikt parti. Det er ikke alle som kan stå imot de påkjenningene og stormene som følger med medlemskap i et slikt parti. Det er sønnene av arbeiderklassen, sønnene av nød og kamp, sønnene av utrulig savn og heltemodig innsats som framfor alle andre bør være medlemmer i et slikt parti. Det er derfor partiet til leninistene, partiet til kommunistene, også blir kalt partiet til arbeiderklassen.
DA KAMERAT LENIN GIKK BORT FRA OSS, PÅLA HAN OSS Å HOLDE DEN HØYE TITTELEN PARTIMEDLEM I ÆRE OG BEVARE DEN REIN. VI SVERGER DEG, KAMERAT LENIN, AT VI SKAL OPPFYLLE DETTE BUDET DITT MED ÆRE!
I tjuefem år vokta Lenin partiet vårt og gjorde det til det sterkeste og mest stålsatte arbeiderpartiet i verden. Slaga fra tsarismen og dens lakeier, raseriet til borgerskapet og godseierne, de væpna angrepa fra Koltsjak og Denikin1, den væpna intervensjonen fra Storbritannia og Frankrike, løgnene og bakvaskelsene i borgerpressa med sine hundre tunger — alle disse skorpionene kasta seg hele tida over partiet vårt gjennom et kvart hundreår. Men partiet vårt sto støtt som et fjell. Det slo tilbake de utallige slaga fra fiendene sine og leda arbeiderklassen framover, til seier. Partiet vårt smidde enheten og solidariteten i rekkene sine i voldsomme slag. Og gjennom enhet og solidaritet vant det seier over arbeiderklassens fiender.
DA KAMERAT LENIN GIKK BORT FRA OSS, PÅLA HAN OSS Å VOKTE ENHETEN I PARTIET SOM VÅR ØYESTEIN. VI SVERGER DEG, KAMERAT LENIN, AT VI SKAL OPPFYLLE OGSA DETTE BUDET DITT MED ÆRE!
Arbeiderklassens lodd har vært byrdefullt og utålelig. Lidelsene til det arbeidende folket har vært smertefulle og bitre. Slaver og slaveeiere, livegne og føydalherrer, bønder og godseiere, arbeidere og kapitalister, undertrykte og undertrykkere — slik har verden vært bygd opp fra uminnelige tider, og slik er den fortsatt i de aller fleste land den dag i dag. Gang på gang, ja hundrevis av ganger opp gjennom hundreåra, har det arbeidende folket strevd for å kaste av seg undertrykkerne og bli herrer over sin egen skjebne. Men hver gang har de, slått og vanæra, blitt tvunget til tilbaketog. De har gjømt bitterheten og ydmykelsen, raseriet og fortvilelsen i hjertene sine og retta blikket mot en uransakelig himmel der de håpet å finne forløsning. Slavelenkene var ubrutte som før, eller de gamle lenkene blei erstatta av nye, like byrdefulle og nedverdigende lenker. Landet vårt er det eneste landet der de undertrykte og underkua arbeidende massene har klart å kaste av seg styret til godseierne og kapitalistene, og erstatta det med styret til arbeiderne og bøndene. Dere veit, kamerater, og hele verden innrømmer det nå, at denne veldige kampen blei leda av kamerat Lenin og partiet hans. Lenins storhet ligger framfor alt å dette, at han ved å skape Sovjetrepublikken viste de undertrykte massene i hele verden i praksis at håpet om forløsning ennå ikke er tapt. Han viste at godseiernes og kapitalistenes herredømme er kortvarig, at arbeidets kongedømme kan bli skapt gjennom anstrengelsene til det arbeidende folket sjøl, og at arbeidets kongedømme kan bli skapt på jorda, og ikke i himmelen. Slik tente han frigjøringshåpet i hjertene til arbeiderne og bøndene over hele verden. Det forklarer hvorfor Lenins navn er blitt det navnet som de arbeidende og utbytta massene elsker høyest.
DA KAMERAT LENIN GIKK BORT FRA OSS, PÅLA HAN OSS Å VERNE OG STYRKE PROLETARIATETS DIKTATUR. VI SVERGER DEG, KAMERAT LENIN, AT VI IKKE SKAL SKY NOEN ANSTRENGELSER FOR Å OPPFYLLE OGSÅ DETTE BUDET DITT MED ÆRE!
Proletariatets diktatur blei oppretta i landet vårt på grunnlag av en allianse mellom arbeiderne og bøndene. Dette er det første og djupeste grunnlaget for Sovjetrepublikken. Arbeiderne og bøndene kunne ikke ha seira over kapitalistene og godseierne uten en slik allianse. Arbeiderne kunne ikke ha slått kapitalistene uten støtta fra bøndene. Bøndene kunne ikke ha slått godseierne uten arbeidernes ledelse. Dette stadfester hele historia fra borgerkrigen i landet vårt. Men kampen for å befeste Sovjetrepublikken er på ingen måte sluttført — den har bare tatt ei ny form. Tidligere tok alliansen mellom arbeiderne og bøndene form av en militærallianse, fordi den var retta mot Koltsjak og Denikin. Nå må alliansen mellom arbeiderne og bøndene ta form av økonomisk samarbeid mellom land og by, mellom arbeidere og bønder. For den er retta mot kjøpmannen og kulakken2, og målet for den er at arbeidere og bønder skal forsyne hverandre gjensidig med alt de trenger. Dere veit at ingen arbeidde seigere for dette enn kamerat Lenin.
DA KAMERAT LENIN GIKK BORT FRA OSS, PÅLA HAN OSS Å STYRKE ALLIANSEN MELLOM ARBEIDERNE OG BØNDENE MED ALLE KREFTER. VI SVERGER DEG, KAMERAT LENIN, AT VI SKAL OPPFYLLE OGSÅ DETTE BUDET DITT MED ÆRE!
Det andre grunnlaget for Sovjetrepublikken er forbundet mellom det arbeidende folket fra de ulike nasjonalitetene i landet vårt. Russere og ukrainere, basjkirere og hviterussere, grusere og aserbadsjanere, armenere og dagestanere, tatarer og kirgisere, usbekere og turkmenere er alle like interessert i å styrke proletariatets diktatur. Proletariatets diktatur frir ikke bare disse folka fra lenker og undertrykking, men disse folka redder på si side Sovjetrepublikken vår fra renkespillet og angrepa fra fiendene til arbeiderklassen gjennom den enestående hengivenheten sin til Sovjetrepublikken og vilja si til å gjøre offer for den. Derfor understreka kamerat Lenin kraftig og utrøttelig overfor oss nødvendigheten av det frivillige forbundet mellom folka i landet vårt, nødvendigheten av at de samarbeidde broderlig innafor ramma av forbundet av republikkene.
DA KAMERAT LENIN GIKK BORT FRA OSS, PÅLA HAN OSS Å STYRKE OG UTVIDE FORBUNDET AV REPUBLIKKENE. VI SVERGER DEG, KAMERAT LENIN, AT VI SKAL OPPFYLLE OGSÅ DETTE BUDET DITT MED ÆRE!
Det tredje grunnlaget for proletariatets diktatur er den røde hæren og den røde flåten vår. Lenin innprenta oss mer enn en gang at det pusterommet vi hadde vunnet fra de kapitalistiske statene kunne vise seg å være kortvarig. Mer enn en gang framholdt Lenin for oss at ei av de viktigste oppgavene til partiet vårt er å styrke rødehæren og forbedre tilstanden for den. Hendingene i samband med ultimatumet til Curzon og krisa i Tyskland[2] stadfesta nok en gang at Lenin hadde rett som alltid. La oss derfor sverge, kamerater, at vi ikke skal sky noen anstrengelser for å styrke rødehæren og rødeflåten vår.
Landet vårt står som en veldig klippe midt i et hav av borgerlige stater. Bølge etter bølge slår mot det, truer med å bryte det ned og vaske det bort. Men klippen står urokkelig. Hvor ligger styrken det har? Ikke bare i den kjensgjerninga at landet vårt hviler på en allianse mellom arbeiderne og bøndene, at det utgjør et forbund av frie nasjonaliteter, at det er verna av rødehærens og rødeflåtens mektige arm. Styrken, fastheten og soliditeten til landet vårt skyldes den djupe sympatien og ufravikelige støtta som landet finner i hjertene til arbeiderne og bøndene over hele verden. Arbeiderne og bøndene i hele verden ønsker å bevare Sovjetrepublikken som ei pil skutt ut fra den stø handa til kamerat Lenin inn i fiendeleiren, som ei søyle for håpa deres om forløsning fra undertrykking og utbytting, som et pålitelig fyrtårn som viser vegen til frigjøringa deres. De ønsker å bevare den, og de kommer ikke til å tillate godseierne og kapitalistene å ødelegge den. I dette ligger styrken vår. Her ligger styrken til det arbeidende folket i alle land. Og her ligger svakheten til borgerskapet over hele verden.
Lenin så aldri på Sovjetrepublikken som et mål i seg sjøl. Han så alltid på den som et avgjørende ledd for å styrke den revolusjonære rørsla i landa i vest og øst, et avgjørende ledd for å lette seieren for det arbeidende folket i hele verden over kapitalismen. Lenin visste at dette var den eneste rette oppfatninga, både fra et internasjonalt standpunkt og fra standpunktet om å bevare sjølve Sovjetrepublikken. Lenin visste at bare dette kunne tenne hjertene til det arbeidende folket i hele verden med beslutninga om å utkjempe de avgjørende slaga for frigjøringa si. Derfor la han, det største av alle geniene som har leda proletariatet, grunnlaget for Arbeiderinternasjonalen rett etter at proletariatets diktatur blei oppretta. Derfor blei han aldri trøtt av å utvide og styrke forbundet av det arbeidende folket i hele verden — Den kommunistiske internasjonalen.
I løpet av de siste par dagene har dere sett at titusener og hundretusener av arbeidende mennesker har valfarta til kamerat Lenins båre. Om ikke lenge vil dere se representanter for millioner av arbeidende mennesker valfarte til kamerat Lenins grav. Dere trenger ikke tvile på at disse som representerer millioner vil bli fulgt av representanter for ti- og hundretalls millioner fra alle deler av verden. De vil komme for å vitne om at Lenin ikke bare var lederen for det russiske proletariatet, ikke bare for de europeiske arbeiderne, ikke bare for kolonilanda i øst, men for hele det arbeidende folket på kloden.
DA KAMERAT LENIN GIKK BORT FRA OSS, PÅLA HAN OSS Å FORBLI TRUFASTE MOT PRINSIPPA TIL DEN KOMMUNISTISKE INTERNASJONALEN. VI SVERGER DEG, KAMERAT LENIN, AT VI IKKE SKAL SPARE VÅRE LIV NÅR DET GJELDER Å STYRKE OG UTVIDE FORBUNDET AV DET ARBEIDENDE FOLKET I HELE VERDEN — DEN KOMMUNISTISKE INTERNASJONALEN!
Pravda, nr. 23,
30. januar 1924.
Noter
1. Den andre allrussiske sovjetkongressen blei holdt i Moskva fra 26. januar ti! 2. februar 1924. Det første møtet var viet minnet om Lenin. Her holdt J. V. Stalin en tale der han i bolsjevik partiets navn sverga å ære og oppfylle buda til Lenin. I samband med Lenins død vedtok kongressen en appell «Til den arbeidende menneskeheten». For å halde minnet om Lenin i hevd vedtok kongressen å gi ut Lenins verk, å endre navnet på byen Peirograd til Leningrad, å opprette et Leninmausoleum på Den røde plassen å Moskva og en mengde andre ting.
Den 31. januar vedtok kongressen den første grunnlova for SSSR etter utkast fra Stalin. Kongressen valgte en sentraleksekutivkomite, et samveldesovjet og et sovjet for nasjonalitetene. Stalin blei valgt til samveldesovjetet. s. 47
2. Krisa i Tyskland — De sikter til den økonomiske og politiske krisa i Tyskland i 1923. Den revolusjonære massebevegelsen spredte seg over hele landet, og det blei oppretta arbeiderregjeringer i Sachsen og Thöringen. I Hamburg brøt det ut væpna oppstand. Etter at den revolusjonære massebevegelsen var slått med i Tyskland, økte den borgerlige reaksjonen over hele Europa, og det var stor fare før en ny intervensjon mot Sovjetrepublikken.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.