Reaksjonen vil drepe de revolusjonære og beskytte forræderne

Foto: Rettssak i Peru med rotta Miriam

Av Ragnar V. Røed.

Formann Gonzalos liv er alltid i fare, så lenge han er i reaksjonens hender. Han kjemper, han har gjort fengselscellen til en skyttergrav for kamp, og samtidig utsettes revolusjonen for et komplott fra reaksjonen; et komplott som løgnaktig framstiller formann Gonzalo som en overløper og presenterer høyreopportunismens “nye linje” som et produkt av formannen selv. Dette er i tråd med gamle og velbrukte metoder fra reaksjonen og deres etterretningstjenester, blant annet svart propaganda, falske “revolusjonære” grupper og metoden med å drepe de revolusjonære og beskytte forræderne og kollaboratørene.

Den Nydemokratiske Foreningen i Tyskland (VND) har et rikt arkiv av uttalelser og dokumenter fra den revolusjonære bevegelsen til støtte for folkekrigen i Peru. Et dokument fra Perus Folkebevegelse (MPP) publisert i juli 2010 forklarer mer om konspirasjonens rolle forsøket på å likvidere Perus Kommunistiske Parti og den peruanske revolusjonen, det vil si folkekrigen.

Introduksjon

Selve ordet konspirasjon kan ha en dårlig klang for mange, da det kan bringe tankene hen på konspirasjonsteorier og paranoia. De har en særskilt negativ rolle, fordi de framstiller fienden som altseende og uovervinnelig, og leder til feil forståelse av verden og ofte til apati og passivitet. På den andre sida finnes konspirasjoner, i form av hemmelige avtaler og operasjoner. De hemmelige tjenestene som alle borgerlige stater har, altså etterretningstjenester og sikkerhetstjenester, iverksetter ofte konspirasjoner.

Selv det vanlige politiet bruker spanere, provokatører, angivere, informanter og avlytting. For å anholde narkotikaforbrytere, opptrer selv det vanlige politiet rutinemessig som “kjøpere”, og da gjerne i samarbeid med politi fra andre land. Dansk politi har for eksempel bistått norsk politi ved å opptre som falske narkotikasmuglere, og slik lokket norske kriminelle i feller. Se for eksempel provokasjonen mot den narkokriminelle Metkel Betew for noen få år siden.

De borgerlige statenes sikkerhetstjenester, og kanskje fremst og mest erfaren av disse yankee-imperialismens CIA, men vel verdt å nevne er også britiske MI6, russiske FSB (tidl. KGB) og sionistenes Mossad, har en stor fargevifte av forskjellige konspirative metoder som de rutinemessig bruker mot konkurrerende land og mot opprørsbevegelser. De iverksetter systematisk konspirasjoner for å likvidere sine fiender. Sionistiske Mossad ble avslørt da de likviderte feil person på Lillehammer i 1973.

Perus Folkebevegelse forklarer følgende om etterretningstjenestenes planer og konspirasjoner knytta til arrestasjonen av formann Gonzalo i 1992 og de kommende tiårenes utvikling av en prosess for å sabotere folkekrigen og partiet:

Utdrag fra MPP-dokument fra 2010

“5. Amnestiet har til hensikt å oppnå den nedrige kapitulasjonen med “Lederskap inn i en Ny Fase av Demokratiet”. – Arrestasjonen og den fullstendige isolasjonen av formann Gonzalo er fullstendig styrt av CIA og den yankee-peruanske reaksjonen. Politikken for å samarbeide med noen “dissident-fanger” (eller nazi-kollaboratører i Frankrike og de okkuperte landa under 2. verdenskrig) = kapitulanter, er ikke ny. Derfor vil den morderiske reaksjonen i massakrene i fengslene konsekvent drepe de revolusjonære og beskytte forræderne.

I Irland, i en massakre mot IRA-fangene i oktober 1974, myrdet britisk imperialisme den lederen som ville fortsette den væpna kampen, samtidig som de sørget for at ingenting hendte med forræderen Gerry Adams, som senere ble leder for “Sinn Fein” og forhandlet fram “fredsavtalen” – altså kapitulasjonen. I Peru, i folkemordet på krigsfanger i den lysende skyttergrava i Fengselet Castro Castro i mai 1992, myrdet den folkemorderske Fujimori-Montesinos-regjeringa mer enn 30 PKP-ledere, men de ga eksplisitt ordre om å ikke drepe rotta Osman Morote, som senere ble en av lederne for ROL-CIA*.

I dag, sier disse nye kapitulasjonistiske revisjonistene – satt i bevegelse av sine herrer i CIA og den fascistiske, folkemorderske og land-selgende regjeringa til Garcia-Gampietri – i den imperialistiske planens tjeneste: “I motstand mot 17 år med infam og illegal livstid i fengsel, samt absolutt negering av hans fundamentale rettigheter, har formann Gonzalo med ubrutt ideologisk overbevisning brutt den absolutte og livslange isolasjonen i militærfengselet på El Callao marinebase for å adressere partiet og massene med sine skrifter om legal strategi samlet av kamerat Miriam i boka “De Puño y Letra” [“Fra egen håndskrift”].”** Og de fortsetter med å tilstå hvor deres hyllest til “Judas” er rettet, med den hensikt å forvandle formann Gonzalo til et “harmløst ikon” og tjene planen for å myrde ham: “vi understreker: han utviste det eksemplariske kommunistiske standpunktet som viser seg i forsvarsstrategien han har brukt i mega-prosessen mot seg. I sin absolutte uselviskhet fordi han fokuserte på frihet for alle politiske fanger og krigsfanger i landet, og fullstendig avvisende har han tiet fullstendig under prosessen”**. [Vår kursivering, TFM.]

Hvis den tiltalte tilstår for seg selv, er hans skyld bevist, i følge rettsprinsippet der saken avhenger av hva forræderne skrev i sin egen håndskrift: tydeligvis, på den ene sida, sier de at formann Gonzalo “i brudd på isolasjonen” skrev boka som er skrevet av Miriam, og, på den andre sida, hyller de ham for at han tier. Som vi allerede har slått fast, dette sitatet tjener åpenbart rollen HOL-rottene*** spiller i imperialismens fordømte plan – med sitatet fra en IDL-advokat om tjeneste for yankee-imperialismen (se IDL-advokatens sitat tidligere fra IDL). I henhold til CIAs plan vil alle bli løslatt, men ikke formann Gonzalo, og dermed kan han ikke fordømme dem: han tier jo! Dermed sørger de for at han ikke har en sjanse. Derfor, som en del av disse nye store løgnene, promoterer de et “ekteskap” mellom formannen og rotta Miriam, men hevder at myndighetene “bare tillot dem å gifte seg ved stedfortredere” [by proxy]. Det finner sted nye muntlige rettssaker mot formannen med tiltaler som enda ikke har gått gjennom andre domstoler, med unntak for “mega-rettssaken”. Men i det mest skandaløse bruddet på loven, har dommerne leda av marinen = CIA besluttet at disse likevel ikke skulle gjennomføres fordi han var dømt i en annen rettssak (se nyhetene i peruansk media den 10. denne måneden). Alt for å ikke presentere formannen, alt for at han ikke kan uttrykke seg selv. Uansett hvordan de forbryter seg mot sitt eget rettssystem, ved å unndra den “kriminelle” fra rettergangen selv, er dette en kriminell handling som kan straffes etter deres egen strafferett. Men det er ikke hensiktsmessig for fienden, og det er et spørsmål om rikets sikkerhet at formannen forblir isolert og ikke tillates å tale. Og det er akkurat dette som HOL-rottene har hjulpet reaksjonen med siden 1993. Det er derfor tvingende nødvendig å kreve at han presenteres offentlig og at han kan uttrykke seg fritt.”

Livsviktige lærdommer

Dette femte punktet fra MPP-dokumentet fra 2010 oppsummerer kortfatta noen konklusjoner om konspirasjonen mot formann Gonzalo og Perus Kommunistiske Parti. Det forklarer også hvorfor formann Gonzalo ikke ble drept i 1992, slik president Fujimori egentlig ville. CIA mente i dette tilfellet at formannen var mer verdt i live, så lenge han ble holdt i isolasjon og under svært streng bevoktning, og så lenge de kunne organisere en høyreopportunistisk linje i partiet som var villig til å samarbeidet med reaksjonen.

Formann Gonzalo – de høyreopportunistiske løgnene og den revolusjonære sannheten

Enda i dag opptrer den høyreopportunistiske linja offentlig i Peru, under navnet MOVADEF (Bevegelsen for Amnesti og Grunnleggende Rettigheter) og et av flere falske “Perus Kommunistiske Parti”. De presenterer løgnen om at formann Gonzalo har utforma en ny politisk linje som innebærer å legge ned våpnene og kjempe med legale og parlamentariske midler, og at revolusjonen som står på agendaen ikke lenger er nydemokratisk men sosialistisk. De bruker formann Gonzalos navn, og framstiller det som “Gonzalos tenkning”, når de negerer hele den politiske generallinja til Perus Kommunistiske Parti og dermed hele Gonzalos tenkning. Det er åpenbart at denne “nye linja” passer som hånd i hanske med den gamle peruanske statens og yankee-imperialismens interesser. Selvsagt har de reaksjonære alt å tjene på at formann Gonzalo framstilles som en kapitulant og at den høyreopportunistiske linja i hans navn maner til nedleggelse av våpnene og til en overgang til de gamle parlamentariske og legalistiske metodene, som formann Gonzalo alltid har bekjempet.

Om den nye store løgnen var sannheten, om formann Gonzalo virkelig hadde blitt Perus Gerry Adams eller Nelson Mandela, hvorfor får han da ikke ubegrenset taletid i peruansk presse? En slik karakter hadde selvsagt fått prate om fredsbrev, forsoning og amnestier til han ble blå i fjeset. Men dette er selvsagt ikke formann Gonzalo. Formann Gonzalo er anfører for Perus Kommunistiske Parti og den peruanske revolusjonen. Formann Gonzalo er vår tids største revolusjonære, den største marxist-leninist-maoisten som lever på hele jordoverflata. Den latterlige “nye linja” som høyreopportunistene har lagt fram på bestilling av reaksjonen, er en dårlig parodi, og den står så fjernt fra Gonzalos tenkning som man overhodet kan komme.

Likevel bærer hele konspirasjonen noen uhyre viktige lærdommer i seg. Lærdommer som kjempende revolusjonære kjenner godt fra en rekke land, som de stridende kjenner godt i Palestina, Sør-Afrika og Irland, og som vi også har eksempler på i fra Norge. 

Rinnanbanden, falske «motstandsgrupper» og falske «kommunistpartier»

Et brutalt eksempel på reaksjonens metoder fra den fascistiske okkupasjonen i Norge, er den notoriske Rinnanbanden. Innen den tyske Sikkerhetstjenesten (SD) het denne gruppa “Sonderabteilung Lola”, og besto i hovedsak av norske kollaboratører under ledelse av Henry Rinnan. Gruppas medlemmer spilte rollene som motstandsfolk og kommunister, og infiltrerte systematisk kommunistiske motstandsgrupper. Mer enn 80 motstandsfolk er bekreftet å ha blitt drept av Rinnanbanden, og mange flere ble torturert. I Wikipedias artikkel om Rinnan står følgende:

“Dels infiltrerte Rinnanbanden den ekte motstandsbevegelsen, dels ble det bygd opp falske motstandsgrupper der medlemmene trodde at de arbeidet for den rette siden, mens gruppene i virkeligheten var kontrollert av Rinnan. Metoden ble av tyskerne kalt «spill i det negative rom». Det er anslått at dette førte til at flere hundre ble torturert, og at mer enn 80 mennesker ble drept.(…) Den tidligere frontkjemperen Per Wiik, en av flere som sluttet i banden frivillig, beundret Rinnans talent for etterretning, men beskrev ham ellers som en «kynisk rotte» og «sjofelist av dimensjoner».(…) Rinnan hadde en svært livlig fantasi, noe som også fremgår av manuskriptet som han etter arrestasjonen i 1945 dikterte til to tidligere motstandsmenn.“

I en reportasje om Rinnanbanden har NRK skrevet:

“Oslo, 1942: Sekretær Ørnulf Egge i Norges Kommunistiske Parti sitter og prater med en spinkel kar ved navn «Olav Wisth». Han har fra sikre kilder fått forsikringer om at «Wisth» er motstandsmann og leder for Milorg i Trøndelag. Under møtet forteller Egge at han flere ganger har bedt kommunistene i Trondheim om å likvidere Norges verste forræder – Henry Rinnan – som i høyt tempo angir motstandsfolk til nazistene.«Wisth» forteller at de flere ganger har forsøkt å utføre oppdraget, men at Rinnan fortsatt lever i beste velgående. «Wisth» gir uttrykk for sympati over alle arrestasjonene og henrettelsene som har rammet Egges gruppe, og han foreslår et samarbeid mellom de to motstandsgruppene i en felles kamp mot det tyske okkupasjonsstyret. Egge lar seg imponere av «Olav Wisth». Det han ikke skjønner, er at han nettopp har hatt et møte med Henry Rinnan.”

Det hører kanskje med til historien at Egges bakgrunn var brokete. Han hadde vært trotskist og Arbeiderpartimedlem, deretter med i Håkon Meyers “Fagopposisjonen av 1940” som ble kollaboratører, deretter NKP-medlem og motstandsmann og så i 1950 ble han ekskludert fra NKP i oppgjøret med det høyreopportunistiske hovedkvarteret (“det annet sentrum”) leda av Peder Furubotn.

Uansett avdekker historien Rinnan og den tyske sikkerhetstjenestens “spill i det negative rom”, ved å ikke bare plante infiltratører men å organisere sine egne “motstandsgrupper” for å lokke til seg velmenende motstandsfolk og kommunister. Om noen tror dette var en metode unik for den tyske etterretningen under 2. verdenskrig, så må de tro om igjen. 

Stasi, den revisjonistiske østtyske statens etterretningstjeneste, etablerte sine egne “marxist-leninistiske” undergrunnsgrupper på 1970-tallet. I Nederland opprettet nederlandsk etterretning, under veiledning og ledelse av CIA, et eget “marxist-leninistisk” parti; MLPN. Dette “partiet” var leda av Pieter Boevé, etterretningsagent siden 1955, og eksisterte fra 1968 og fram til 1990-tallet.

På CIAs lønningsliste dro Boevé på besøk til Kinas Kommunistiske Parti som sendebud fra “partiet”, og han reiste Europa rundt for samtaler med forskjellige marxist-leninister, deriblant Tron Øgrim og AKP(m-l). Denne historien er blant annet avdekket gjennom offentliggjøring av materiale fra norske PST og i norsk borgerlig media, blant annet hos ABC Nyheter og i nederlandsk media også.

COINTELPRO, CIA og den peruanske etterretningstjenesten

I USA selv ble FBIs kontraetterretningsprogram COINTELPRO avslørt, etter at det først ble oppretta for å infiltrere og sabotere kommunistpartiet og etterhvert ble brukt i stor stil mot Black Panther Party og hele den svarte motstandsbevegelsen, samt den marxist-leninistiske og antiimperialistiske bevegelsen på 1970-tallet. Det er allment avslørt og anerkjent at COINTELPRO-metodene blant annet besto av infiltrasjon, vidtgående psykologisk krigføring som kunne bestå av falske opplysninger til media, propagandaskrifter som ga inntrykk av å komme fra organisasjonen selv, forfalskede brev og anonyme telefonsamtaler, sjikane, ulovlig fengsling, uetterrettelig bruk av vold og snikmord. Flere titalls svarte pantere ble myrdet, dels åpent og dels fordekt, av reaksjonen. Også Martin Luther King var blant målene for COINTELPRO, og ble blant annet utsatt for utpressing via brev.

I den tredje verden (Asia, Latin-Amerika og Afrika) har CIA brukt de samme metodene, men i enda større stil og langt mer hensynsløst og med langt friere hender. Også i Europa opererte CIA beviselig på denne måten, for eksempel i kampen mot de franske, italienske og greske kommunistpartiene. I Vest-Tyskland (BRD) ble kommunistpartiet simpelthen forbudt. Hvis noen tror alle slike programmer, metoder og kunnskaper ble lagt vekk etter “den kalde krigen”, så er man håpløst naiv.

Den gamle peruanske staten hadde gjennom sine etterretningstjenester og sin armé, et tett og utstrakt “samarbeid” med yankee-imperialismen og CIA. Vi skriver “samarbeid” i anførselstegn, da dette selvsagt ikke var et likestilt partnerskap, men et forhold mellom en etterhvert hegemonisk supermakt og den råtne byråkratkapitalistiske staten i et halvføydalt og halvkolonialt land. Med andre ord var og er det ingen tvil om herre-tjener-forholdet mellom yankee-imperialismen, representert av CIA, og den gamle peruanske staten, representert ved etterretningstjenesten SIN.

Lær å forakte fienden strategisk men respektere fienden taktisk

Den viktigste lærdommen er hvordan reaksjonen bevisst vil likvidere det revolusjonære lederskapet og samtidig beskytte forrædere. Revolusjonære ledere blir myrdet, eller de blir torturert og isolert. På den andre sida legger reaksjonen hånda over og beskytter angivere, informanter, forrædere, kollaboratører og rotter. Disse får bedre soningsforhold, renere celler, mer frisk luft, bedre mat, lavere straffer, de får tale eller skrive fritt, de løslates som ledd i “amnestier” og “fredsprosesser”, de betales, finansieres og bygges tilogmed opp som “frigjøringshelter” overfor massene, som ledd i store konspirasjoner der de gamle makthaverne “gir fra seg makta” samtidig som de egentlig beholder den. 

Dernest må man lære hvordan fienden forteller løgner og sprer “svart propaganda”, at reaksjonen mer enn gjerne ansetter rotter med “livlig fantasi” og fravær av skrupler og hemninger.

Reaksjonen vil myrde de revolusjonære, og inngå forbund med forræderne. Systematisk vil høyreopportunister la seg rekruttere, da opportunismen nettopp kjennetegnes av kompromisset og prinsippløsheten. De trenger ikke engang innrømme forræderiet overfor seg selv, de kan, om de føler de må, trekke hele den bitre forræderske pillen i et søtt trekk av “gode intensjoner”. Det finnes nok av rotter som ikke trenger et slikt sukkertrekk, som uten skrupler selger hvem som helst og hva som helst for å redde sitt eget skinn. Men overfor mer naive høyreopportunister, og for å selge forræderiet inn hos deler av massene, forkles kapitulasjonen som “ny linje” tilpasset “nye forhold”, selv om det i bunn og grunn er snakk om en resirkulering av eldgamle høyrestandpunkt for legalisme og parlamentarisme.

Revolusjonære må ikke overvurdere fienden. Strategisk er de reaksjonære papirtigre, de er sjanseløse mot massene, mot folkekrigen – på lang sikt. De er ikke så sterke som de forsøker å framstille seg selv, og som mange småborgere ofte tror. Men, som formann Mao sa, må man respektere fienden taktisk. Papirtigrene har ekte klør av jern. Taktisk er reaksjonen meget farlig, og revolusjonære må derfor heller ikke undervurdere fienden. Vi må ikke undervurdere deres villighet til og erfaring med intriger og fordekt spill. Historien om reaksjonen er full av konspirasjoner mot de revolusjonære. Den revolusjonære som ser vekk fra dette, går blind inn i en kamp der fienden ikke bare har tusener av øyne og ører, men også tusener av forræderske lepper, som forteller løgner av alle slag, fra de mest åpenbare og latterlige, til de mest subtile og intrikate. Den som ser vekk fra dette, vil med nødvendighet bli ført bak lyset, og vil selv bli en brikke i reaksjonens spill.

De reaksjonære konspirasjonene avsløres i tolinjekampen. Å avsløre høyreopportunisme, kapitulanter og likvidatorer, er å kle reaksjonen naken i den revolusjonære bevegelsen. Det er å rive jernklørne av fienden.

Forsvar formann Gonzalos liv og lære!

Til sist; å forsvare marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, er i dag å forsvare formann Gonzalos liv. Å forsvare ham som anfører av Perus Kommunistiske Parti og den peruanske revolusjonen, og som anfører for den proletariske verdensrevolusjonen. Rottenes intriger med de reaksjonære kan aldri tilsmusse formann Gonzalos liv og virke, som for alltid er forbundet som den ene av myntens to sider, med Gonzalos tenkning, som er marxismen-leninismen-maoismen anvendt konkret på de særegne forholda for den peruanske revolusjonen, en konkret anvendelse som bekreftet i praksis maoismens stilling som tredje og høyere nivå av proletariatets ideologi, anvendelig i alle land uten unntak, og folkekrigen som proletariatets universelle militærteori. 

Å forsvare formann Gonzalo er å forsvare Gonzalos tenking, å forsvare Gonzalos tenkning er å forsvare maoismen, folkekrigen og Gonzalos universelt anvendelige bidrag.

Kort sagt: å forsvare formann Gonzalos liv og Gonzalos tenkning, er å forsvare maoismen og folkekrigen.

Noter lagt til av TFM:

* ROL-CIA: ROL står for “Right Opportunist Line-CIA”, altså den høyreopportunistiske linja som opptrer som redskap for yankee-imperialistenes hemmelige tjenester.

** Vi understreker at dette utdraget, av TFM selv uthevet med kursivering, ikke er skrevet av MPP men er et sitat fra høyreopportunistenes tekster, her sitert av MPP.

*** HOL: Den høyreopportunistiske linja, på engelsk ROL og på spansk LOD.