Bilde: Hammerfest på slutten av 1800-tallet.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I mai 1921 ble Hammerfest by overtatt av arbeiderklassens lokale streikeledelse. I to-tre uker utøvde arbeidernes fellesorganisasjon i Hammerfest ordensmyndigheten, kontrollerte varedistribusjonen og alle kommunikasjonsmidler i byen. Dette er en ganske unik episode i historien til proletariatet i Norge.
Episoden var en del av en landsomfattende streikebevegelse som var særlig effektiv i Hammerfest. Sigurd Simensen ble valgt som streikeleder lokalt, som formann for en streikekomité på tre personer, og det ble etablert en streikevakt på 45 medlemmer. Sigurd Simensen hadde bakgrunn som formann for arbeiderrådsbevegelsen som ble etablert i 1918, inspirert av den store russiske revolusjonen. I 1923 deltok Simensen i konstitueringen av Norges Kommunistiske Parti.
Det var fysiske sammenstøt mellom streikevaktene og streikebrytere 11., 13., 18. og 24. mai. Den 4 mann sterke lokale politistyrket støttet streikebryterne, men streikevaktene mønstret 3-400 masser på sin side. De streikende arbeiderne seiret i hvert eneste sammenstøt.
Fra 14. mai utvidet streikekomiteen kontrollen til å også gjelde persontransport. Landet over vakte hendelsene den borgerlige pressas forargelse og bestyrtelse. Det lokale borgerskapet provoserte fram sammenstøt med de streikende. Engstelsen ble ikke mindre av at streiken var ledet Sigurd Simensen, som var kjent for å tilhøre venstrefløyen i Arbeiderpartiet (før konstitueringen av NKP i 1923) og som tidligere leder for hele den landsomfattende arbeiderrådsbevegelsen i 1918. Statsminister og forsvarsminister ble den 15. mai personlig involvert i situasjonen i Hammerfest.
Dermed ble marinefartøyet “Farm” beordret fra Bergen til Hammerfest, og de ankom den 20. mai. Men besetningen nektet å gripe inn. I stedet fraterniserte store deler av mannskapet heller med de streikende arbeiderne, gjennom fotballkamper og dansefester. Dette førte til at et nytt marineskip ble beordret til Hammerfest fra Vardø. Disse ankom 25. mai og her var mannskapet villig til å la seg bruke, og gikk i væpna marsj gjennom byen. I en parodi på dette organiserte arbeiderkvinnene en spontan motmarkering der de marsjerte gjennom byen med feiekoster over skuldrene i stedet for geværer.
Sigurd Simensen.
Den 26. mai samlet marinen inn byens våpen og ammunisjon. Streikekomiteen ble satt under press og indre motsigelser oppløste ledelsen og førte den over i kompromissvillige hender. Borgerlige historikere omtaler det som resultat av linjekamp i streikebevegelsen der den moderate fløyens innstilling var at man skulle leve sammen i byen også etter arbeidskonflikten. Denne moderate fløyen, høyrefløyen, fikk gjennomslag og Simensen ble avsatt som streikeleder. Gjennom forhandlinger og falske kompromisser kjøpte det lokale borgerskapet seg noen dager ekstra tid, før 50 soldater samt offiserer fra Altabataljonen ankom den 30. mai. Streikevakten ble oppløst på ordre fra regjeringen og arbeidermakta over byen var definitivt brutt.
Transporten kom i gang igjen, og var dels organisert av “Samfunnshjelp”-mannskap. Norsk Samfunnshjelp ble i 1921 organisert som en “ekstremt høyreorientert” politisk organisasjon på initiativ fra – og finansiert av – blant annet Bankforbundet, Rederiforbundet og Bondelaget.
Avslutningen på Hammerfestkommunen, et navn den forøvrig ikke fikk før lenge etterpå, ble markert med en stor demonstrasjon av streikende og arbeidsløse den 2. juni. I løpet av juni og juli ble de landsomfattende streikene avblåst.
Etter streiken ble det reist tiltale mot 15 av deltakerne hvorav 7 ble straffet. Sigurd Simensen, som leder for streiken, fikk den strengeste straffen: 120 dagers fengsel. Etter dette flyttet han til Harstad og ble første leder av NKP i byen. Her stiftet han NKP-avisen Dagens Nyheter i 1924, i 1929-1930 var han varaordfører og 1946-1947 var han ordfører for Harstad, der NKP ble største parti ved valget i 1945.
Les mer:
Revolusjonens A — Å: Hammerfestkommunen
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.