Bilde er fra en markering av mordet på Kaypakkaya 2019
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den 18. mai i 1973 ble den store kommunistiske anføreren og grunnleggeren av Tyrkias Kommunistiske Parti / Marxist-Leninistene (TKP/ML), Ibrahim Kaypakkaya, drept etter måneder med brutal tortur i den tyrkiske fascistiske statens kjellerrom i Diyerbakir fengsel.
Våre brasilianske kamerater i A Nova Democracia er blant de som skriver om hendelsen og arven etter Kaypakkaya. Vår tyrkiske kamerater har utstedt en internasjonal erklæring i anledning 47-årsmarkeringen. Denne artikkelen er i stor grad basert på disse.
Kaypakkaya ble født i 1949 og jobbet som bud og ble marxist da han gikk på universitetet. Den revolusjonære vinden som blåste over hele verden på 1960- og 70-tallet, særlig inspirert av Den store proletariske kulturrevolusjonen i Kina, blåste også over Tyrkia og inspirerte arbeidere og folkemasser til å kaste seg inn i den revolusjonære bevegelsen.
Nye partier og organisasjoner ble skapt, midt i arbeiderkamper, streiker, jordokkupasjoner på landsbygda og store studentkamper. I denne smeltedigelen av klassekamp ble Ibrahim Kaypakkaya fostret som kommunistisk leder.
Etter medlemskap i forskjellige organisasjoner, kamp mot revisjonisme, og militærkuppet i Tyrkia i 1971, dannet Kaypakkaya og hans kamerater en rød linje i tolinjekampen partiet TİİKP, med base i Regionskomiteen for Østre Anatolia. De kritiserte partiets program og partiets innstilling til Den store polemikken mellom Kinas KKP og Sovjets SUKP, der Kaypakkaya tok posisjon for Mao og kulturrevolusjonen. Og den røde linja forsvarte den revolusjonære volden.
Etter et definitivt brudd med det revisjonistiske TİİKP danner Kaypakkaya og hans kamerater Tyrkias Kommunistiske Parti / Marxist-Leninistene den 24. april, 1971 og innleder folkekrigen for nydemokratisk revolusjon, som etter seieren skal gå uavbrutt over i sosialistisk revolusjon. Kaypakkaya anvendte maoismen på de konkrete forholda for revolusjonen i Tyrkia, pekte ut bøndene som hovedkrafta i revolusjonen, spesifiserte revolusjonen som en nydemokratisk revolusjon og beskrev den grunnleggende viktigheten av det nasjonale kurdiske spørsmålet i den revolusjonære prosessen. Kaypakkaya avslørte også kemalismen – etter Mustafa Kemal “Atatürk” – som en ideologi av fascistisk natur som representerte det tyrkiske storborgerskapet.
Kaypakkaya ble en ildsøyle av håp for massene i Tyrkia og ble dermed sett som den farligste revolusjonære i landet. Det fascistiske militærregimet pekte det dermed ut som en avgjørende viktig oppgave å likvidere lederskapet for TKP/ML. Gjennom væpna angrep og forræderi kunne de reaksjonære ta Kaypakkaya til fange.
Kaypakkaya gjorde fengselet til en skinnende skyttergrav av kamp, der han sto imot den mest brutale tortur i nesten fire måneder før han omsider ble myrdet den 18. mai, 1973, uten å avsløre noen av partiets hemmeligheter eller å utlevere noen kamerat til fascistene. Hans mot forblir den dag i dag, blant tyrkiske revolusjonære og kommunister, sett som et eksempel på hvordan man gir sitt liv for revolusjonen. Hans tenkning sees som en sann revolusjonær veiledning for Tyrkias masser.
Den revolusjonære avisa Partizan har i anledning 47-årsmarkeringen slått fast at de revolusjonære og demokratiske kreftene i Europa og Tyrkia vil holde flaggene og Kaypakkaya oppe til støtte for og minne om anføreren Kaypakkaya.
Politbyrået i sentralkomiteen til TKP/ML har utstedt til ære for Kaypakkaya en uttalelse der de slår fast at han skapte et kjempende parti med troen på folkekrigens kraft og at de vil handle i tråd med dette og gjøre hans retning til en veiledning.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.