Spørsmål og svar om opptøyer og vold

Av en gruppe maoister og antifascister.

I kjølvannet av det som en kommentator på Adresseavisens debattside har kalt “det første torgslaget vi har sett i Trondheim siden 1800-tallet”, har det vært frenetisk aktivitet og debatt i Trondheim. Systemet vil så raskt som mulig temme den opprørske ungdommen.

Politiet og politikere, godt hjulpet av enkelte ungdomspolitikere og frivillige organisasjoner (NGO-er), sprer den groveste hets og sjikane mot ungdommer som kjemper mot fascisme og politivold. De forsøker også alle forskjellige opportunistiske metoder for å dekke over og skjule at det lille torgslaget var en stor seier.

At det var en seier kommer klart fram særlig når vi ser hvor mye hets, sjikane og bekymring det kommer fra politi og andre myndigheter. Deres største frykt er masser som kjemper og gjør motstand, for det er den største trusselen mot deres makt.

Det opprører alle makthavere voldsomt når politiets og statens myndighet ikke godtas av masser, for det setter, slik de sier åpent, hele autoriteten i fare. Politiet sier de ikke kan gjøre “jobben sin” uten tillit fra befolkningen. Dette uttrykker noe viktig. Og vi må understreke at det er ingen grunn til tillit til denne staten og deres bevæpna hunder i uniform.

I den brede debatten om hendelsen er det kommet en rekke påstander og spørsmål som vi her vil besvare kort og enkelt:

1. Vold løser ingenting!

Dette er noe man hører ofte. Men vi tror ikke at så mange egentlig tror på det. Hvordan kan noen forsvare politiet med at vold ikke løser noe? Hva er vel politiets funksjon om ikke å utøve “legal vold” på vegne av staten? Hva annet er politiet enn et uttrykk for statens voldsmonopol? De bruker vold hele tida, hver eneste dag, når de arresterer folk og fengsler dem. De slår med knyttnever, de slår med batong, de sprayer med pepperspray og tåregass, de bruker elektrosjokkvåpen og også pistol. Og de dreper folk! De dreper folk uten å bli suspendert engang. Hvis vold ikke løser noe, hvorfor bruker de det da? Og hvorfor i all verden forsvarer noen som er mot vold, disse voldsutøverne?

Videre – vi er revolusjonære, vi er maoister, og vi er tilhengere av revolusjonær vold. Karl Marx har slått fast at vold er revolusjonens fødselshjelper. Mao slår fast at den høyeste formen for å løse motsigelser, eller problemer om man vil, er vold. Alle stater baserer seg på voldsmakt, og den eneste måten å avsette en voldsmakt på, er vold. Mao sier at kommunistene vil avskaffe krigen for alltid, men at denne bare kan avskaffes ved krig. Borgerskapet sier det alltid vil være kriger. Vi vet at kriger bare hører til samfunn med utbytterklasser, og at ved å fjerne dem kan vi fjerne krig for alltid. Men de kan bare fjernes med revolusjon, med krig, med folkekrig.

Men man må ikke være kommunist for å forstå at vold kan løse mye. Andre verdenskrig er gigantisk eksempel på at vold løste problemet med Hitler og hans fascisme. Dessverre bare midlertidig, siden kapitalistene og deres stater trenger fascismen og beskytter den. Men krigen viste at volden kunne løse problemet, og den viste også at dialog og prat åpenbart ikke var en løsning. 

2. Mener dere at vold alltid er bra og at vold løser ALLE problemer?

Vi er mot reaksjonær vold og for revolusjonær vold. Vi er mot urettferdig vold og for rettferdig vold. Vi er for massenes vold mot undertrykkerne. Vi er mot undertrykkernes vold mot massene. Ingen er for all vold alltid, overalt og mot hva som helst. Men vi er ikke i tvil om hvem vi er på parti med.

Videre er det slik at om man ikke kan utøve vold, så er man prisgitt noen som kan det. Volden vinner alltid over ikke-volden, hvis ikke hadde ikke vold eksistert. Derfor er det bra å lære seg det å kjempe. Hvis ikke vil fascister og politi, som selv trener og herder seg i vold, dominere på torg og gater.

Heldigvis er det masser som kan og vil kjempe. Det trengs mer av dette, ikke mindre. Og det må organiseres og ledes, slik at det går i rett retning og kan føres videre til fullstendig seier.

Vold løser ikke alle problemer. Alle problemer bør ikke løses med vold. En uenighet mellom venner, eller en motsigelse i folket, må løses med diskusjon og overtalelse, ikke vold. Men fascister, politiet og den borgerlige staten er ikke venner, de er fiender. Ingen dialog kan endre dette.

3. Mener dere ikke også at det gikk for langt på torget i Trondheim?

Nei, det gikk ikke for langt. Det var ikke fryktelig, det var flott. Det var ikke trist og leit, det var en gledens dag. Om det hadde gått enda lenger, hadde vi frydet oss enda mer.

4. Hvorfor er motstand mot politiet bra?

Politiet er statens voldsapparat. Staten er borgerskapets, det vil si kapitalistenes, stat. Det er en stat som opprettholder utbytting og som undertrykker massene, særlig de fattigste i arbeiderklassen. De utøver ekstra vold og undertrykking mot syke folk, mot svarte folk, mot transfolk og skeive og alle andre som opplever særegen undertrykking i dette samfunnet.

I det særegne tilfellet med Trondheim forsvarer og forfremmer de politi som dreper. Mannen som ledet mordet på Eugene Obiora i 2006 har i dag lederposisjoner i politiet i Trondheim. Alle som jobber med han, aksepterer situasjonen. Det finnes ikke en anstendig snut i Trondheim. Hver eneste en av dem fortjener råtne egg og det som mye verre er.

5. Hvorfor er det feil å ikke ta avstand fra skader på gamle hus, det er vel åpenbart ikke optimalt at ruter blir knust?

Det er ikke optimalt at fascister viser seg i offentligheten for å spre hets og sjikane. Det er ikke optimalt at politiet bruker enorme ressurser på å forsvare den rasistiske hetsen. Det er kanskje ikke optimalt at politiet satte pleksiglass foran fascistene i stedet for å sette det foran et verneverdig hus, eller at de plasserte fascistene rett ved et verneverdig hus.

Men at folk slipper raseriet løs, kaster egg, bryter sperringer, driver politiet vekk, ødelegger fascistenes lydutstyr og propaganda, øker presset mot fascistene og politiet med stoler og andre kastemidler, det er ikke bare optimalt, det er flott! Det er bedre enn optimalt!

Å ta avstand fra noen elementer av dette er å falle de som kjemper i ryggen. Det er i det hele tatt latterlig å gråte over et par vinduer, når massene reiser seg mot politivold i land etter land, fordi politiet MYRDER mennesker, og at man reiser seg mot politiet som beskytter fascister i landet der Breivik drepte 77 mennesker, Manshaus drepte søstra si og nazister drepte Benjamin Hermansen.

Det er fred og ro og avstandtakelse som er avskyelig her, ikke vindusknusing.

Dessuten, kanskje det er skikkelig skade på eiendom som trengs for å sette en stopper for at politiet hjelper fascister å organisere seg og spre sin propaganda med skattebetalernes penger? Det er jo tross alt bare eiendom som er hellig i dette samfunnet. Kanskje dette er nøkkelen til å få stoppa SIANs torgmøter? At gårdeiere og grunneiere forener seg mot fascistiske torgmøter, av frykt for at deres hellige pengepunger og aksjeporteføljer skal ta skade?

Det mest patetiske her, er de som vil samle inn penger til knuste ruter. Skal man le eller gråte?

6. Kan ikke aktiv vold mot fascister og politi fremmedgjøre eller skremme potensielle allierte?

Ingen som er imot fascisme blir for fascisme på grunn av vold mot fascister. Slik vold kan skremme vekk noen fra å delta, men vi tror ikke det vil skremme noen fra å være allierte. Men vi ser vel også at som regel holder det store flertallet seg langt unna demonstrasjoner. Ikke fordi de blir så skremt av dem, men fordi de av forskjellige årsaker ikke finner det viktig nok eller effektivt nok, fordi de ikke får med seg at det skal skje, eller at de ganske enkelt ikke bryr seg nok til å sette av tid.

Men sakens faktum er at da en rekke mennesker møtte opp i 2019 for å protestere mot SIAN, så varte SIAN-demonstrasjonen i 2 timer. I 2 timer fikk de spre sin gift. De ble forstyrret og overdøvet, men årets markering var selvsagt et mye større nederlag. Litt begrensa vold avslutta markeringen på 20 minutter. Det kan virke som om noen få som utøver aktiv vold, oppnår mer og det på kortere tid, enn mange som utøver “ikke-vold”.

Hvis målet er å stoppe fascismen, virkelig stoppe den, så er det med andre ord sekundært om man skremmer noen.

Dessuten, de som blir mest skremt er fascistene og politiet, og det synes vi ikke bare er greit, men meget bra.

7. Fører ikke volden til at det blir mer fokus på formen enn på innholdet, altså mer fokus på at ting ble ødelagt enn på kampen mot fascismen?

Det er ikke noe farlig at det blir litt fokus på formen. Selvsagt er innholdet viktigst. Vi forsvarer jo volden nettopp fordi den retter seg mot fascister og politi. Det er dens innhold som gjør at vi støtter formen.

Men om det er fokus man vil ha, sammenlikne antallet artikler i media etter årets demo med fjorårets. I fjor ble det et lite oppslag eller to, i år har det blitt sak etter sak. Det totale fokuset er enormt mye større. Litt begrensa vold har skapt enormt mye mer oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten kommer også saken til gode. Det avslører SIAN som fascister, det viser sinnet til masser mot politiet, det viser svakheten til politiet i møte med rasende ungdom og mange flere lærerike lærdommer.

Det er lenge sida det var så mye oppmerksomhet rundt kampen mot fascismen! Og alle de som uttaler seg mot volden hevder jo også iherdig at de er mot SIAN og fascisme.

Kort sagt; volden skaper jo mye mer fokus på kampen mot fascismen, enn den ikke-voldelige kampen! Dette kan man jo synes hva man vil om, men det er jo et ubestridelig faktum like fullt, og dermed er påstanden om at den “overskygger” helt feil.

Men igjen, når det er sagt, vi vil gjerne ha litt fokus på metodene også. Å se hvilke metoder som fungerer, hvilke som faktisk stopper fascistene, er svært interessant og viktig. Her er det bare å lære og la seg inspirere.

8. Hva med ytringsfriheten til fascistene?

Hva med den? Hva med loven mot rasistiske ytringer? Den borgerlige staten bryter sine egne lover mot rasisme når de beskytter fascistene. De bryter sine egne forpliktelser til FN om å forby slik sjikane. Og de later som om det ikke finnes grenser for ytringsfriheten, selv om de gjerne forsøker å forby andre å demonstrere, selv om de har krevd forhåndssøknader for politiske ytringer, og selv om de forbyr både porno på TV og tobakksreklame.

Med andre ord – de kunne med loven i hånd hindra fascistene å organisere seg og spre sin hets. Men de lar være.

Uansett – dette er ikke vår lov. Den norske loven er skapt av borgerskapet og for deres stat. Det er ikke vår stat, det er ikke vår lov, vi forholder oss bare til hva som tjener massene, hva som tjener folket, hva som tjener proletariatet.

Svært mange mener fascistene brukte opp sin ytrings- og organisasjonsfrihet da de begynte den industrielle utryddelsen av jøder og innleda den andre verdenskrigen. Terroren på Utøya 22. juli er en grotesk påminnelse om hvor ytringsfrihet for fascisme leder hen.

Retten til å hetse, sjikanere, trakassere og terrorisere, veier ikke tyngre enn retten til å slippe alt dette. Muslimer og andre som utsettes for rasisme har en ufravikelig rett til å slippe dette, særlig i offentligheten og særlig med politibeskyttelse.

9. Men vi blir jo flere som deltar om vi er fredeligere?

Det er en hypotetisk påstand. Protestene og opptøyene i USA samler flere enn på lenge, selv om det er mer vold enn på lenge. Demonstrasjonen på torget i år samlet flere enn i fjor. Og den var på sin side større enn enkelte tidligere motdemonstrasjoner mot NDL. Det virker ikke som det er noen direkte sammenheng her.

Kanskje finnes det en rekke mennesker som heller vil komme om det er mer bråk? Uansett, det som bør drive folk til å demonstrere mot fascismen er ønsket om å stoppe fascismen. Da er ikke målet “å bli flere” men å bruke metoder som er effektive. Jo mer effektive, jo bedre.

Vi er tilhengere av å mobilisere massene. Vi vil at folk skal ta saken i egne hender. Men hvem kjemper og hvem fordømmer? Helt vanlige folk kjempet hardt på torget. Fattigfolk, proletarer, ungdommer, antifascister. Hvem fordømmer? Det er politikere, småborgere, akademikere, middelklassefolk, politimestere, journalister, NGO-ledere. Kanskje det vi trenger er flere av den første kategorien, og at det ikke er så ille om det blir færre av den andre kategorien? Kanskje det ikke er så ille om enkelte skremmes vekk, siden det eneste de har tenkt å gjøre er å snu ryggen til, være stille, og å fordømme de som kjemper, falle dem i ryggen, tyste på dem og gi blomster til Obioras drapsmenn…

10. De som arrangerer demonstrasjoner burde selv sørge for ro og orden, i stedet for politiet.

Det finnes tusen måter å drepe opprør på. Fienden bruker alle midler. Noen roper, noen hvisker. Noen slår, andre gir omfavnelser. Det er pisk og gulrot, det er “good cop” og det er “bad cop”. Målet med slike forslag som dette, er å svinebinde opprøret. Det er å domestisere og temme folk. Det er å gjøre aktivister til politi over seg selv.

De vil ha vakter, de vil ha “ansvarlige arrangører”, de vil føre alt som finnes inn innenfor i systemets akseptable rammer. Dette er den sosialdemokratiske metoden for å kvele opprør. Aktivister bør nekte plent å ta på seg å være frivillig politi. Da gjør man seg til en lakei for staten, i stedet for en fri aktivist som kjemper mot dette systemet.

Vi er for at demonstrasjoner passer på seg sjøl. Men ikke for å sørge for borgerlig ro og orden. Ikke for å hjelpe politiet med sin jobb, eller å passe på trafikken slik at færrest mulig merker noe til at demonstrasjoner holdes. Demonstrasjoner bør forsvare seg selv mot angrep. De bør avsløre og kaste ut sivilpoliti og angivere fra rekkene. De bør organisere seg for disiplinert, aktiv og kompromissløs kamp. Slik kan det ta sekunder og ikke minutter å rydde et torg.

Slik er ikke situasjonen enda, men vi vet at dagen vil komme der proletariatet, organisert på militært vis, håndhever sin egen lov etter sin egen moral, og utøver sin egen makt. En makt som bare kan basere seg på revolusjonær vold, på massenes egen rettferdige voldsutøvelse, i et samfunn uten fascisme, uten rasisme og uten politivold.