Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I slutten av juni og begynnelsen av juli kokte det over i Trondheim. Gjennom to større konfrontasjoner mellom hovedsakelig proletarisk ungdom og Trondheims-politiet skapte massene en frenetisk frykt blant politi og politikere. De frykter inderlig at politiet mister “tillit” og “respekt”, for da kan myndighetene miste kontrollen over massene.
Det første sammenstøtet skjedde da politiet angrep en utendørs ansamling av ungdom. Med sin vanlige arroganse provoserte de mange av ungdommene, og modige mennesker konfronterte politiet – noe som utløste en storstilt operasjon, trusler med batong, anmeldelser, arrestasjoner og nesten 20 forelegg etter hendelsen.
I ettertid har politiet propagandert at det ikke er ytringsfrihet å rope “fuck the police!”. Det er ironisk at det samme politiet bruker vold for å forsvare fascister sin rett til å rope “fuck islam!” på norske torg og gater. Da er det ytringsfrihet å ytre seg, men ytrer man seg mot statens voldsapparat vanker det bøter!
Den neste konfrontasjonen skjedde på torget i Trondheim, der massene stoppa og ødela en fascistisk markering og jaget politiet ut av torget. Det er kalt det første torgslaget i Trondheim siden 1800-tallet.
Disse sammenstøtene må sees i sammenheng med tre Black Lives Matters-demonstrasjoner i Trondheim, der politiet forsøkte å stoppe de to første under påskudd av Covid-19, og der Trondheims-politiets drap på Eugene Obiora i 2006 ble vektlagt tungt av mange demonstranter. Og selvsagt må de sees i sammenheng med opptøyene mot politivold og rasisme i USA. Unge masser kjenner seg igjen og identifiserer seg med kampen. Og de kjenner igjen politiets arroganse og trakassering, særlig retta mot proletarisk og svart ungdom.
I ettertid må vi innprente noen lærdommer selv:
For det første – aktivister må raskt kvitte seg med illusjoner og naivitet. Politiet filmer med droner, følger med på internett og infiltrerer aksjoner. De benytter seg av informanter og angivere. Og de bruker propaganda i media mot aktivismen. Dermed må man ta sikkerheten på alvor og ikke blottlegge seg for alle og enhver. Man må også ta arbeidet sitt seriøst, for det er tydelig at det har båret frukter!
For det andre – antirasister, antifascister, røde ungdommer, revolusjonære og så videre må ikke svikte proletarisk ungdom som kjemper. I stedet for å la makta splitte folk, må man forene seg med massene. La ungdomspolitikerne selge seg til media og stille opp med triste fjes og moralske pekefingre, som nyttige idioter for politiet som trakasserer og arresterer. Er man aktivist mot fascisme og politivold må man ta alvorlig på plikten til å forene seg nettopp med de massene som rammes først av fascismen og politivolden! De som angripes må få støtte og vite at aktivistene som lager demonstrasjoner også er der når politiet banker på døra dagen etter for å levere forelegg eller plage foreldre.
For det tredje – det er rett å gjøre opprør!
For det fjerde – spre innsikten i hvor viktig det er å maskere seg, å beskytte identiteten på nett, å beskytte seg mot overvåking via telefoner, om at man ikke må snakke med politiet og hvilke plikter og rettigheter man har. Man må ikke bare spre innsikten, men bruke den sjøl. Hvorfor skal man i det hele tatt ha dialog med politi eller media som løper deres ærend? Særlig om man er revolusjonær, vil man ikke rive ned dette systemet? Det er ingenting å ha dialog om, og politiet vil bare bruke denne til å disiplinere og temme opprøret.
For det femte – journalister og politikere må avsløres som politiets støttespillere. Uansett hvor kritiske de sier de er til overgrep og maktmisbruk, så ser vi deres sanne farge i slike situasjoner. De lovpriser “demokratiet” og lar alle mulige skjellsord hagle over proletarisk ungdom som kjemper. De er fiender, svikere eller nyttige idioter, og de må avsløres som dette.
Til slutt – det er storslagent det som er skjedd i Trondheim! Det skjer også i andre byer. Motstanden mot politiet utvikler seg i sprang. Særlig blant ungdom, og da hovedsakelig proletarisk ungdom, vokser denne eksplosivt. Det er heltemodig når femtenåringer roper mot urettferdigheten og setter seg selv i fare, for å hevde det som er rett, for å stå imot undertrykking og kjempe og gjøre motstand.
Les mer:
27. juni:
Ungdom til angrep på politiet (Nettavisen)
29. juni:
SIAN-demonstrasjon i Trondheim (NRK)
30. juni:
Flere sammenstøt mellom ungdom og politi (NRK)
Politiet raser etter demonstrasjon (Dagbladet)
Avskyelig i Trondheim (Trønder-Avisa)
Du må oppdra datteren din bedre (Adresseavisen)
1. juli:
Den som angriper politiet, angriper hele vårt demokratiske samfunn (Trønder-Avisa)
Vi må snakke om hatet (Trønder-Avisa)
Rødt i Trondheims grenseløse forståelse for angrepet på politiet er både bisart og alvorlig (Trønder-Avisa)
2. juli:
Skal rydde opp i ungdomsbråket i Trondheim (NRK)
Diskuterte ungdomsbråk: – Dei fleste har tillit til politiet (NRK)
Rødt tar avstand fra vold (VG)
Hærverk og vold løser ingen verdens ting (Trønder-Avisa)
3. juli:
Sinne er ungdommens adelsmerke (Adresseavisen)
6. juli:
Frykter svekket tillit til politiet (VG)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.