Illustrasjonbilde: Fra en klimastreik, wikipedia.
Av Syver Kleve Kolstad
Den 2.mai skrev jeg et debattinnlegg med titelen “Vi trenger en revolusjonær miljøbevegelse” i den kommunistiske nettavisen Raud Tid. Artikkelen handler om hvordan kapitalismens behov for evig økonomisk vekst og evig økende forbruk er uforenelig med et bærekraftig samfunn. Videre skriver jeg også at den mest realistiske måten å bygge et bærekraftig samfunn på er et sosialistisk samfunn der det arbeidende folk demokratisk styrer samfunnets økonomi og produksjon.
Jeg satte den “borgerlige” fraksjonen i miljøbevegelsen opp mot den “revolusjonære” fraksjonen i miljøbevegelsen. Den borgerlige fraksjonen er de som fokuserer på individuelle miljøvennlige valg og ignorerer eller underspiller de store endringene som må gjøres for å stanse klimaendringene. Den revolusjonære fraksjonen er de som skjønner at vi må kvitte oss med det kapitalistiske system.
Jeg konkluderte med at den revolusjonære/antikapitalistiske fløyen i miljøbevegelsen bør organisere seg og bygge opp en “revolusjonær miljøbevegelse” som aktivt kjemper mot markedspolitikk og kapitalismen som system. Jeg lagde også et poeng ut av at kommunister bør gjøre en intensiv jobb med å overbevise massene om at sosialisme er veien til det bærekraftige samfunn, da særlig klima-streikende ungdom.
Den 14. juli ble det publisert et innlegg på Tjen Folket Media med titelen “Trenger vi en revolusjonær miljøbevegelse?”. Det var skrevet av Ragnar V. Røed som et svarinnlegg på min artikkel.
Kamerat Ragnar gjorde det tydelig at han var enig i det jeg skrev om klima og kapitalisme og at sosialisme er løsningen, men uenig i min konklusjon. Ragnar skriver at vi ikke trenger en revolusjonær miljøbevegelse, men en sterkere revolusjonær bevegelse generelt. Han skriver også følgende:
“Vi trenger en folkehær og vi trenger en enhetsfront, en samling av alle revolusjonære grupper. Men mest av alt trenger vi et kommunistisk parti som kan lede seg selv, og hæren og fronten. Dette er de tre verktøyene proletariatet trenger for å ta makta. Dette er bevegelsen vi revolusjonære må snakke om. Først på grunnlag av en slik bevegelse vil alle andre bevegelser også kunne samles under revolusjonær ledelse”
Jeg er helt enig i det som skrives om at vi trenger en sterkere revolusjonær bevegelse og et kommunistisk parti. Jeg er helt enig i at vi bør forene alle arbeiderklassens kamper under den røde fane. Men jeg tror ikke vi bør sitte å vente på et kommunistisk parti, for å kunne ta klimakampen i en revolusjonær ånd.
Klimaopprøret
Miljøbevegelsen har hatt en enorm vekst det siste året. Klimaengasjementet står sterkt blant folket og spesielt sterkt blant ungdom. Ungdommen har arrangert flere store klimastreiker og demonstrasjoner som har ledet til en “grønn vekkelse” blant folket. Denne “vekkelsen” har ført til at flere og flere bryr seg om saken, flere og flere er skeptiske til at de med makta i dag har klimakrisen under kontroll og mange har blitt mer systemkritiske med tiden.
Men til tross for at et enormt antall mennesker har stilt seg kritiske til makta, til politikerne og til systemet, så stiller ikke majoriteten av dem opp under våre faner. De organiserer seg ikke i Rødt eller Tjen Folket, men støtter heller småborgerlige partier som MDG og SV. Noen organiserer seg i blokkuavhengige organisasjoner som Natur og Ungdom. De mest radikale aktivistene blir med i sivil ulydighet-gruppa Extinction Rebellion (XR), men få av dem kommer til oss. Selv om Rødt og Rød Ungdom har medlemsvekst, så er det tydelig at vi revolusjonære ikke er flinke nok til å gi ungdommen og folket de svarene de er ute etter.
Så, hvordan kan vi få dem på vår side? Hvordan skal vi få opprøret til å gå i den revolusjonære kampens favør? Jeg mener vi må gjøre noe her og nå, for å kunne vise massene at vi har løsningen på det de så ivrig brenner for. Derfor har jeg konkludert med at vi trenger en revolusjonær miljøbevegelse.
Hva er en “revolusjonær miljøbevegelse”
Det jeg legger i en revolusjonær miljøbevegelse, er en miljøbevegelse som har som mål å informere folk om at det er kapitalismen og markedspolitikk som har skapt klimakrisa og at kapitalismen må falle, om et bærekraftig samfunn skal skapes. En miljøbevegelse som aktivt kjemper mot markedspolitikk, kapitalistiske institusjoner som EU og EØS som står i veien for “å redde klima”. En slik miljøbevegelse bør bli ledet av revolusjonære klimakomiteer, som kan være tilknyttet flere revolusjonære og antikapitalistiske organisasjoner.
Det er ikke et skille mellom den revolusjonære bevegelsen og den revolusjonære miljøbevegelsen
Påstanden om at vi trenger en sterkere revolusjonær bevegelse generelt overfor en revolusjonær miljøbevegelse er feilaktig, fordi det er ikke et skille mellom den revolusjonære miljøbevegelsen og det revolusjonære prosjektet. Opprettelse av revolusjonære klimakomiteer, altså ledelse organ for den revolusjonære miljøbevegelsen har som mål å rekruttere folk til kamp mot kapitalisme og for sosialisme. Komiteene og bevegelsen vil styrke den revolusjonære bevegelsen som helhet, ikke svekke den.
Konklusjon
Jeg vil konkludere med at vi ikke egentlig er så uenige. Vi vet begge at sosialisme er den beste klimaløsningen og vi ønsker begge en sterkere revolusjonær bevegelse. Den eneste forskjellen mellom oss er at Ragnar skriver om langtidsstrategi som oppbyggelse av kommunistparti, enhetsfront og folkehær, mens jeg skriver om hvordan vi kan få en større del av miljøbevegelsen med oss i den revolusjonære kampen her og nå. Jeg mener at en del av arbeidet for å styrke den revolusjonære bevegelsen vil være å kjempe folkets kampsaker, men bak sosialismens faner.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.