Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Det har lenge vært en sterk tendens på norsk venstreside til å støtte bevilgninger til forsvaret. AKP(m-l) og i dag partiet Rødt har, tross motstand mot kriger som den gamle staten fører, likevel gitt sin iherdige støtte til økte overføringer til hæren som fører disse krigene.
For eksempel vil Rødt i sitt alternative statsbudsjett bevilge mer penger til forsvaret. I øynene til en revolusjonær hjelper det ikke at de vil endre prioriteringene fra jagerfly til heimevern. Mer penger til militærapparatet til en imperialistisk stat, er et svik mot verdens undertrykte.
Fra Rødts alternative statsbudsjett 2020:
Som man ser vil de kutte omtrent 1700 millioner, men legge til rundt 2000 millioner, i resultat vil de altså bevilge 300 millioner MER til det borgerlige militærapparatet enn dagens Høyre-regjering vil.
I teksten Internasjonalen og «fedrelandsforsvaret» skriver Lenin om tradisjonene i Internasjonalen og Den andre internasjonalen for å avvise de imperialistiske krigene. Han skriver for eksempel at et tidlig krav var å erstatte den stående hæren med en folkemilits. Dette ville være et mer korrekt standpunkt, om man først skulle befatte seg med hvilken forsvarspolitikk den borgerlige staten skulle føre. Men i dagens epoke, i epoken av proletarisk verdensrevolusjon, må man vurdere spørsmålet annerledes.
Det som likevel ligger fast, er kravet til arbeiderbevegelsen, til proletariatets bevegelse, å avvise enhver overføring til krig og militarisme. Dette viderefører linja til Lenin, og står i tradisjonen til Internasjonalen. Lenin skriver:
“I Paris (1910) besluttet Internasjonalen kategorisk ‘at de sosialistiske representanter i alle nasjonalforsamlinger er forpliktet til ubetinget å stemme mot alle former for militarisme til lands eller til sjøs og koloniekspansjon.’”
Han skriver også:
“I Stuttgart (1907) vedtok Internasjonalen etter en grundig diskusjon en utførlig resolusjon med følgende sentrale punkt: ‘Dersom krigen likevel bryter ut, er det sosialistenes plikt å gå inn for at den snarest avsluttes og av alle krefter kjempe for at den økonomiske og politiske krisen som krigen medfører, utnyttes til å vekke folket og derigjennom få en slutt på det kapitalistiske klasseherredømmet.’”
Og han skriver at i København (1910) ble Stuttgart-resolusjonen stadfestet og Internasjonalen vedtok at det var medlemmenes uforanderlige plikt å nekte å stemme for krigsbevilgninger.
Det norske militæret er et apparat i krig og for krig. De deltar i krig i Mali og har nylig okkupert Afghanistan. I 2011 bombet de Libya. Enhver overføring til dette militæret er krigsbevilgninger. Enhver bevilgning øker deres kapasitet til imperialistisk krig. Ethvert parti som stemmer for slike bevilgninger, eller foreslår økte slike, slutter seg til sosialsjåvinismen og sosialpatriotismens leir.
Opportunister vil forvirre og tilsløre spørsmålet. De vil forsøke å gjøre et “enkelt” spørsmål komplisert. De tåkelegger bevisst, for å legitimere sin tilslutning til borgerskapet og deres stat. De vil snakke om nødvendigheten av kompromisser og å velge “det minste ondet”.
Kommunister er for nasjonenes selvråderett, men dette må ikke misforstås dit hen at hvert lands kommunister skal slutte opp om “sitt” borgerskap i deres konkurranse og samarbeid med andre borgerskap. I de imperialistiske landene, i et land som Norge, er det kommunistenes plikt å ønske nederlag for “sitt” borgerskap. Dette var Lenins standpunkt, og det er ikke mindre aktuelt men tvert om mer aktuelt i dag, når imperialismen er utviklet i mer enn 100 år og er enda mer militarisert og råtten enn den var på Lenins tid.
La oss også nevne at revolusjonære ser at militærapparatet vil bli brukt mot massene i revolusjonen. Sosialsjåvinismen har dermed ikke “bare” en dimensjon der denne sviker verdens undertrykte nasjoner fundamentalt ute i verden, men de bygger opp under militariseringa av de borgerlige statene og således bidrar de til den militariserte kontrarevolusjonen. Deres kompromissvillige administrasjon av kapitalismen og det borgerlige militærapparatet er dermed et dobbelt angrep på et korrekt revolusjonært og proletarisk standpunkt.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.