KKP: Et speil for revisjonister

Denne teksten er hentet fra heftet “Arbeidere i alle land foren dere” utgitt av kultur- og opplysningsavdelingen ved Folkerepublikken Kinas Ambassade i Norge, Oslo 1963. Tekstene i dette heftet polemiserer mot den moderne revisjonismen.

Det har kun blitt gjort små endringer, derfor finner man en del ord og uttrykk i teksten som ikke blir så mye brukt i dag.

Et speil for revisjonister

«Folkets dagblad» for 9. mars inneholder en lederartikkel med overskriften «Et speil for revisjonister», og den lyder i sin helhet:

I de siste tolv månedene har revisjonistklikken i Indias kommunistiske parti, med Dange i spissen, utnyttet den omfattende hetsen som det indiske storborgerskapets og de indiske storgodseiernes herskende kretser har satt i gang mot Kina, mot kommunismen og mot det indiske folk, til å overta ledelsen i partiet. De har begått forræderi mot marxismen-leninismen og den proletariske internasjonalisme, de har forrådt det indiske proletariats og det indiske folks revolusjonære sak og slått inn på nasjonalsjåvinismens- og klassekapitulasjonens vei og dermed skapt fullstendig forvirring i Indias kommunistiske parti. De tar sikte på å forvandle Indias kommunistiske parti til et haleheng for Indias storborgerskap og storgodseierne og til Nehru-regjeringens lakei. Hvor dypt har Dange og kompani sunket? La oss først se på Danges gratulasjonsbrev til Nehru, datert 14. november 1962, i anledning sistnevntes fødselsdag. Vi gjengir brevet i sin helhet:

«Kjære Pandit.

Tillat meg på vegne av Indias kommunistiske parti å sende Dem våre hjerteligste lykkønskninger i anledning Deres 73-årsdag.

De har inspirert og på en heltemodig måte ledet den indiske nasjon i dens kamp for nasjonal frihet.

I den tid som er gått siden landet ble uavhengig, har De lagt grunnlaget for en ny indisk nasjon, og ført en politikk for planmessig utvikling, demokrati, sosialisme, fred, alliansefrihet og antikolonialisme.

I dag, under den alvorlige krise som er oppstått som følge av den kinesiske aggresjon, har nasjonen fylket seg rundt Dem som en mann for å forsvare sin ære, integritet og suverenitet.

Indias kommunistiske parti lover uforbeholden støtte til Deres politikk for nasjonalt forsvar og nasjonal enhet.

Måtte De leve lenge, slik at De kan sette Deres idealer om å bygge opp et rikt og sosialistisk India ut i livet.

Deres oppriktige,

S. A. Dange,

formann i Indias kommunistiske parti.»

Dette er ikke noe alminnelig høflighetsbrev. I sitt brev stiller Dange seg for det første på samme side som de reaksjonære krefter i India og retter et kraftig angrep på det sosialistiske Kina. For det andre gir Dange tilsagn om det indiske kommunistpartis støtte til Nehru-regjeringens «politikk for nasjonalt forsvar og nasjonal enhet», og hva mere er, han gir ikke bare tilsagn om støtte i sin alminnelighet, men om «uforbeholden støtte», og for det tredje setter Dange sin lit til at Nehru, storborgerskapets og storgodseiernes representant, skal innføre sosialismen i India.

Dette brevet er ensbetydende med at Dange-klikken har avlagt politisk ed på å forråde det indiske proletariat. Det er en kontrakt, hvori de selger seg til Indias storborgerskap, storgodseierne og Nehru-regjeringen.

Helt siden Nehru-regjeringen framkalte grensekonflikten mellom Kina og India i 1959, har Dange-klikken stadig klarere avslørt sine revisjonistiske trekk. I de siste tre års tid har de inntatt samme standpunkt som storborgerskapet og storgodseierne og gjort tjeneste som Nehru-regjeringens forsvarere og stridsmenn i hetsen mot Kina.

1. Uten å ta minste hensyn til den historiske bakgrunnen og den faktiske situasjon ved grensen mellom Kina og India, har Dange-klikken uforbeholdent støttet Nehru-regjeringens territoriale krav overfor Kina. Når det gjelder østsektoren av grensen mellom Kina og India, påstår de at den ulovlige McMahon-linjen er en «faktisk avmerket grenselinje», og at den utgjør «Indias grense». Når det gjelder vest- og midt-sektoren av grensen mellom Kina og India, betegner de Nehru-regjeringens uberettigede krav som «korrekte».

2. Uten å ta minste hensyn til den kjensgjerning at de herskende kretser i India bevisst framprovoserte grensekonflikten for å tjene sine egne innen-og utenrikspolitiske interesser, har Dange-klikken forsøkt å skyve ansvaret for grensekonflikten over på Kina, idet de påstår at Kinas «politiske vurdering av India-situasjonen er feilaktig» og at «dette er grunnen til at grensetvisten oppsto».

3. I stedet for å avsløre sannheten om hvordan indiske tropper i de siste tre åra og mer stadig har trengt inn på kinesisk territorium, har Dange-klikken diltet i helene på Nehru og ved flere anledninger rettet de voldsomste beskyldninger og angrep mot Kina, for på denne måte å tjene de indiske reaksjonære herskende kretsers ønsker. De har påstått at Kina «har begått et tillitsbrudd», at Kina «ønsker å avgjøre grensetvisten med India med våpenmakt», at Kina «pukker på alle sine gamle keiseres gamle karter», at Kina er henfallen til «en fanatisk ærgjerrighet om å gjenopprette det som det betrakter som sin nasjonale stats historiske geografiske utstrekning», at Kina «vil ofre livet og kjempe mot sin nabo og bror» om det så bare gjelder «en tomme av en hekk», at Kina er blitt smittet av «en slags bonapartisme», at Kina har inntatt «en militaristisk og sta holdning» og «nå tilmed truer verdensfreden» osv. i det uendelige.

4. I stedet for å fordømme Nehru-regjeringens stahet for at den opprettholdt den stadige spenningen langs grensen mellom Kina og India, og med forakt avviste en fredelig løsning, har Dange-klikken gjort sitt beste for å rettferdiggjøre Nehru-regjeringens avvisende holdning til forhandlinger. De har gitt uttrykk for at de «fullt ut støtter» de forhåndsvilkår som Nehru-regjeringen stilte for gjenopptakelse av forhandlinger.

5. Dange-klikken har skamløst dekket over de omfattende angrep som indiske tropper satte i gang mot Kina. Sju dager etter at Nehru den 12. oktober ga ordre om å «rense» kinesisk område for kinesiske grensevakter som forsvarte dette område, sendte Dange ut en erklæring, hvor det ble snakket om at «kinesiske tropper trenger inn sør for McMahon-linjen og dermed krenker indisk område» og hvor det videre ble sagt at «vi tror at den indiske regjeringens melding er sann i så måte».

6. Etter at Nehru-regjeringen hadde satt i gang et omfattende væpnet angrep mot Kina, oppfordret Dange-klikken høyrøstet til «forsvar for fedrelandet». Den 1. november og 2. desember 1962 og den 12. februar 1963 sendte de ut kinesisk-fiendtlige resolusjoner, hvori de lovet full støtte til Nehru-regjeringens «politikk for nasjonalt forsvar og nasjonal enhet», narret folket til å yte «større frivillige ofre», støttet Nehru-regjeringens «kjøp av våpen fra hvilket som helst land» og understøttet dens politikk for samrøre med den amerikanske imperialismen.

Det står bare så altfor klart at Dange-klikken, maskert som kommunister, har spilt en rolle som Nehru-regjeringen selv ikke kan spille, når det gjelder å føre folket bak lyset, hisse opp de reaksjonære nasjonalistiske følelsene og undergrave vennskapet mellom Kina og India. Derfor er det ikke så rart at Nehru-regjeringens innenriksminister gledesstrålende sa for ikke lenge siden: «Hvilket bedre svar kunne Kina få enn at lederen for det kommunistiske parti i landet vårt, herr Dange, selv fordømmer det kinesiske standpunkt og forsvarer den indiske regjeringens syn?»

Dange-klikkens nasjonalsjåvinisme står i motstrid, ikke bare til det indiske proletariatets interesser, men også til interessene for det overveldende flertall av det indiske folk, dvs. til Indias nasjonale interesser. Innad tjener Dange-klikkens nasjonalsjåvinisme det indiske storborgerskapets og de indiske storgodseiernes nasjonalistiske formål; utad tjener den den amerikanske imperialismens formål, som går ut på å fremme nykolonialismen i India. Deres sjåvinistiske politikk er en politikk som støtter Nehru-regjeringen når denne undertrykker det indiske folk og stiller seg til tjeneste for imperialismen på bekostning av landets nasjonale uavhengighet. Deres politikk er et forræderi både mot det internasjonale proletariat og mot det indiske folk.

Helt fra første dagen Nehru-regjeringen satte i gang sitt massive angrep, har Dange-klikken gått stadig lenger og lenger og utfoldet en intens virksomhet til støtte for Nehru-regjeringens politikk for «nasjonalt forsvar og nasjonal enhet», de har stadig mer og mer konsekvent fulgt denne klassekapitulasjonslinjen.

Her er et slående eksempel. Fire dager etter at de indiske troppene hadde begynt sitt massive angrep på den kinesiske grensen og etter at Nehru hadde appellert til alle arbeidere om «ikke å gå til streiker», skyndte Dange, i egenskap av generalsekretær for Indias faglige landsorganisasjon seg å sende et brev til Nehru. Han foreslo at det ble innkalt til en trepartskonferanse mellom representanter for arbeiderne, arbeidsgiverne og regjeringen, som skulle diskutere «problemene for produksjonsfronten og forsvaret». Nehru-regjeringen var mer enn villig til å følge hans råd og nølte ikke med å innkalle en slik trepartskonferanse. Dette møte vedtok enstemmig en resolusjon som forbød arbeiderne å streike og sabotere arbeidet, og som oppfordret dem til å arbeide overtid, gi bidrag til det «nasjonale forsvarsfond» og kjøpe «forsvarsobligasjoner».

Med denne aksjon hjalp Dange direkte det indiske storborgerskapet med å sabotere arbeiderbevegelsen, frata arbeiderne deres grunnleggende rettigheter og forsterke utbyttingen og trellbindingen av det arbeidende folk. Denne skamløse handlingen som Dange begikk som formann for Indias kommunistiske parti og generalsekretær i Indias faglige landsorganisasjon viser at han har tatt skrittet fullt ut og blitt et redskap for den herskende klasse til å undertrykke arbeiderklassen og det arbeidende folk.

Her er et annet anskuelig eksempel: I november 1962 sørget S. G. Sardesai, et medlem av Dange-klikken i det indiske kommunistpartis sentrale eksekutivkomité, for at det ble spredt en brosjyre, hvor det bl. a. heter:

«Vårt moralske ansvar for å forsvare landet vårt når det angripes av et sosialistisk land, er større, ikke mindre, enn våre landsmenns ansvar.»

«Det er vår oppriktige og inntrengende appell til regjeringspartiet, nasjonalkongressen, og til alle andre fedrelandselskende partier, at vi legger bort alle uoverensstemmelser i denne avgjørende stund og forener oss under det felles nasjonale flagg. Den eneste prøven og det eneste hensyn i øyeblikket må være det nasjonale forsvar ….»

«…. Vi erklærer uttrykkelig at selv om vi blir utelukket

fra den kollektive innsatsen for det nasjonale forsvar, vil vi likevel vie alle våre krefter til den felles sak …. vi skal utføre den uten å vente oss den minste belønning for det, og selv om noen av våre egne landsmenn behandler oss som pariaer .. ..»

«Det som er det avgjørende i dag, det som er den skarpe prøven på vår fedrelandskjærlighet er enhetlig støtte til statsminister Nehru, å styrke hans hånd og utføre hans befalinger. Han er landets øverste general, dets øverstbefalende.»

Ser man det! Hvor fullkommen er ikke Dange-klikkens hengivenhet mot Nehru! Hvor motbydelig smisker de ikke for det indiske kongresspartiet! Og for en fanatisk nasjonalsjåvinisme! De anspenner seg til det ytterste for å tjene det indiske storborgerskapet og de indiske storgodseiernes interesser og for å presse det indiske folks brede masser til å ta standpunkt mot det sosialistiske Kina. Har dette noe som helst til felles med proletarisk internasjonalisme eller med sann indisk patriotisme?

Og her er enda et anskuelig eksempel. I en beretning til den indiske faglige landsorganisasjonens generalråd i november 1962 sa Dange: «Vi stiller ingen betingelser for å forsvare landet vårt, for dette landet tilhører folket. Jeg er ikke av den oppfatning at vi i en slik stilling som vi befinner oss nå, må avgjøre hvordan vi skal opptre ved å spørre om landet er vårt eller det nasjonale borgerskaps.»

«…. Vi støtter krigsinnsatsen uten forbehold.»

«Når det gjelder forsvaret, støtter jeg regjeringen uten forbehold.»

«Vi må holde fast ved vår nasjonalisme …. »

«…. Når nasjonen er i nød og det hersker forsvarstilstand

eller en tilstand på randen av krig, krever dette at fagforeningene innen Indias faglige landsorganisasjon foreløpig slapper av på sitt normale forhold til borgerskapet, på sin normale virksomhet og tilpasser seg arbeiderklassens spørsmål.»

«…. Vi som arbeiderklassen sier at for tiden avskriver vi

spørsmålet om streikekamper og om å forsvare våre klasseinteresser med slike metoder.»

«Industriell våpenhvile er i en viss forstand «klassesamarbeid», men godtas det bevisst ….»

«Spørsmålet om uavkortet støtte til det nasjonale borgerskap ved denne korsvei i vår historie var ikke noe som stred mot arbeiderbevegelsens prinsipper.»

«Derfor støtter vi krigsinnsatsen, vi er med det nasjonale borgerskap …. vi nøler ikke. Jo mer man nøler, desto mer forvirret blir man.»

Her fornekter Dange fullstendig statens klassevesen, han sier rett ut at en stat som står under storborgerskapets og storgodseiernes diktatur, tilhører folket. Han har gatt helt over til borgerskapet og har offentlig oppfordret til uavkortet støtte til borgerskapet. Han har fullstendig forkastet den marxist-leninistiske teori om klassekampen og går åpent inn for klassesamarbeid. Dange og kompani er blitt helt forsumpet, og blitt det indiske storborgerskapets lakeier.

Enda mer rystende er det at Dange og kompani, samtidig som de har slått seg sammen med Nehru-regjeringen under parolen om «nasjonal enhet», har utnyttet de indiske herskende gruppenes makt til å skyve til side de folk innen Indias kommunistiske parti, som er uenige med dem og til å splitte partiet fullstendig. Etter at Kina på eget initiativ hadde fått i stand våpenhvile og trukket sine grensevakter tilbake, foretok Nehru-regjeringen på grunnlag av en liste som var blitt skaffet tilveie for den på forhånd, arrestasjoner over hele landet og kastet 800-900 medlemmer og ledende kadre på forskjellige trinn innen Indias kommunistiske parti i fengsel, medlemmer og kadre som er lojale mot proletariatets og folkets sak. Samtidig som Dange-klikken «oppfordrer alle partimedlemmer til ikke å la seg provosere av arrestasjonene, men gjennomføre partiets politikk med rolig og nøktern besluttsomhet», utnyttet Dange-klikken situasjonen og sendte sine pålitelige tilhengere i helene på politiet for å overta partikomiteenes ledende organer i en rekke stater. Dange-klikkens hensikt med disse aksjoner var å ombygge Indias kommunistiske parti og knuse den revolusjonære bevegelse i India på en slik måte at det tjente storborgerskapets interesser.

Dessuten hjelper Dange og kompani Nehru-regjeringen med å føre folket bak lyset med sin falske «sosialisme». De skamroser Nehru som «symbolet på nasjonal enhet» og sier at «når man har en slik person i spissen for nasjonen, og vi (dvs. Dange og kompani) inntar en riktig stilling innen den felles front, vokser fronten til en drivkraft for den framtidige utvikling. Hvilken framtidig utvikling? For sosialismen!»

Moskva-erklæringen peker klart og tydelig på at kommunistene må avsløre de borgerlige politikerne når disse på demagogisk vis benytter sosialistiske paroler. Men Dange og kompani har ikke foretatt seg noe for å avsløre Nehrus såkalte sosialisme. Tvertimot har de forsøkt å få de indiske kommunistene og det indiske folk til å tro at Nehru virkelig fører en sosialistisk politikk og derfor må få uavkortet støtte. De har offentlig bedt kongresspartiet om å samarbeide med Indias kommunistiske parti for å bygge opp sosialismen i India under Nehru-regjeringens ledelse. Det må være tillatt å spørre: hvis Dange-klikken tror at man kan sette sin lit til at Nehru og hans kongressparti gjennomfører sosialismen, hvilket behov er det da for et kommunistisk parti under ledelse av Dange og kompani?

Den rekke kjensgjerninger som er nevnt ovenfor gjør det klart at Dange-klikken rutsjer lenger og lenger nedover revisjonismens vei. De har erstattet klassekampens teori med slagordet om klassesamarbeid og de har erstattet den proletariske sosialismen med borgerlig sosialisme. De forsvarer trofast storborgerskapets og storgodseiernes diktatur og de har kastet det indiske proletariatets og det indiske folks revolusjonære sak på skraphaugen. De støtter uforbeholdent Nehru-regjeringen i dens politikk med å stille seg til tjeneste for den amerikanske imperialismen og de har gitt fullstendig avkall på å kjempe mot imperialismen. De tråkker på vennskapet mellom det kinesiske og det indiske folk og de opptrer som agitatorer for Nehrus kinesisk-fiendtlige hets. De har erstattet den proletariske internasjonalisme med borgerlig nasjonalisme. Kort sagt, Dange-klikken er allerede blitt så forsumpet at de har forrådt marxismen-leninismen og de synker dypere og dypere ned i klassekapitulasjonismens og nasjonalsjåvinismens myr.

Det er ikke første gang i historien at slike revisjonister som Dange og kompani har dukket opp i et kommunistisk parti.

Etter den annen verdenskrig har revisjonistiske retninger hjemsøkt de kommunistiske partier i en rekke land. Slike renegater fra marxismen-leninismen som Browder og Gates i Sambandsstatene, Aksel Larsen i Danmark og Shojiro Kasuga i Japan dukket opp i temmelig mange partier. Og det er ikke bare innen kommunistiske partier i de kapitalistiske land at slike renegater har gjort seg gjeldende. I Jugoslavia, hvor proletariatet en gang hadde makten, framsto den revisjonistiske Tito-klikken, som forrådte marxismen-leninismen. Det er viktig for kommunistene over hele verden å trekke lærdommer av den skade som disse forræderklikkene har tilføyd kommunismens sak.

Tito-klikken er et speil, som avslører hvordan en gruppe renegater, som følger en revisjonistisk linje, korrumperer et parti og forårsaker at et sosialistisk land synker ned til å bli et kapitalistisk land.

Dange-klikken er et annet speil, som avslører hvordan lederne for et kommunistisk parti i et kapitalistisk land slår inn på revisjonismens vei, rutsjer nedover den og ender med å bli borgerskapets tjenere og haleheng.

I dag befinner de indiske kommunistene og det indiske folket seg i en meget vanskelig situasjon. Kinas kommunistiske parti og det kinesiske folk viser stor interesse for og sterk sympati med de indiske kommunistene som utrettelig fortsetter sin kamp for kommunismens sak, og for det indiske proletariat og det indiske folk, som har ærerike revolusjonære tradisjoner. Ingen reaksjonære, ingen revisjonister kan stanse det indiske folks frammarsj. Når marxismen-leninismens krefter setter sin lit til proletariatet og til folkets brede masser, vil de til slutt overvinne alle vansker og utvikle seg og vokse i vanskelige og langvarige kamper. Historien vil bevise at de som urokkelig forsvarer sannheten og rettferdigheten og holder urokkelig fast ved marxismen-leninismen og den proletariske internasjonalismen er de virkelige representantene for det indiske folk og den indiske nasjon. Indias framtid ligger i deres hender.

I dag er også forholdet mellom Kina og India inne i en vanskelig periode. Indias reaksjonære krefter og revisjonister gjør iherdige forsøk på å undergrave vennskapet mellom Kinas og Indias folk. Imperialistene anstrenger seg også til det ytterste for å fiske i rørt vann og så splid, men det er all grunn til ikke å undervurdere styrken i det store vennskapet som består mellom de to folk, og som har gamle tradisjoner. Sammenliknet med styrken i dette vennskapet er de reaksjonære og den revisjonistiske Dange-klikken bare en liten flokk dverger. Til sjuende og sist er det ingen som greier å undergrave vennskapet mellom folkene i Kina og India eller vennskapet mellom de kinesiske og de indiske kommunistene.