CIA opererer aktivt i Norge

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

I boka CIA i Norge skriver Geir Jan Johansen om den amerikanske etteretningstjenestens virksomhet i Norge. Det er interessant lesning. CIA har infiltrert norske organisasjoner, overvåket nordmenn og Sovjetunionen, ofte – men ikke alltid – med godkjenning av norske etterretningssjefer.

Først; Central Intelligence Agency (CIA) er en av de 16 organisasjonene som inngår i USAs Etterretningssamfunn. De er den eneste av disse som ikke er underlagt et departement eller en gren av forsvaret, luftforsvaret eller marinen, men opererer direkte under de overordna myndighetene. CIA driver et enormt apparat som strekker seg over hele verden, og deres oppdrag er å drive spionasje og kontra-spionasje i utlandet for USA. Historisk har CIA også likvidert politiske ledere, deltatt i å organisere kupp og valgfusk, drevet med utpressing, tortur og all slags lyssky aktivitet. Johansens bok viser litt av omfanget av CIAs aktivitet, og at denne også har pågått i Norge, og det i stor stil.

Det må samtidig advares mot ukritisk lesning av Johansens bok. Den er basert på Johansens journalistikk, er tidvis ganske sensasjonell i utforminga og en del av kildene virker noe upålitelige. Han baserer seg mye på intervjuer med enkeltpersoner, blant annet folk som sier de jobbet for CIA. Kagge forlag, som har gitt ut boka, er også et ganske tabloid forlag.

Bilde: Fanebæreren er en norsk-amerikaner som ble en av CIAs menn i Norge.

Fra Stay behind til Redningsselskapet og Arne Treholt-saken

Gjennom samarbeid med en rekke rike forretningsfolk, og med norsk etterretningstjeneste, bygde CIA opp en hemmelig geriljaorganisasjon med celler over hele landet, våpenlagre og militær kommunikasjon. Dette skjedde under navnet Stay behind, og var en del av Operasjon Gladio som pågikk i hele Europa i flere tiår etter krigen. Disse ble koordinert av Den allierte klandestine komiteen (ACC) underlagt NATOs overkommando. Det er avslørt at Gladio-nettverket i Italia gjennomførte en serie bombeattentater med mål om å ramme flest mulig sivile sammen med italienske fascister. Skylden ble lagt på italiensk venstreside for å legitimere mer represjon og forfølgelse av revolusjonære.

I begynnelsen ble Stay behind-arbeidet i Norge, ifølge Johansens bok, betalt av rike kapitalister som selv deltok i organisasjonen, men etterhvert betalte CIA det meste av regninga. Den hemmelige hæren er avslørt mange ganger, og ble bygget opp i beredskap mot sosialistisk revolusjon og Sovjetunionen. Ved et tilfelle ble et svært våpenlager funnet i en villa.

James Bond, den mystiske skipsrederen og Norges hemmelige hær (NRK)

Johansen skriver også om CIAs infiltrasjon av Norges skiforbund, slik at de kunne sende norske CIA-agenter til Sovjetunionen under dekke av å være byråkrater i skiforbundet. Dette er i ettertid bestridt av den som oppgis som kilde.

Det private Redningsselskapet, finansiert av gaver fra vanlige folk over hele landet, ble også infiltrert. Johansen skriver at samtlige båter og skippere i Redningsselskapet ble brukt til spionasje mot Sovjetunionen. Dette var CIAs prosjekt, men igjen med viten og godkjenning fra norsk etterretning.

Infiltrasjonen av Redningsselskapet har også et annet tragisk og råttent aspekt, da flere av de som seilte med båtene sannsynligvis har fått kreft på grunn av de sterke radarsystemene CIA og det norske forsvaret installerte ombord:

Pårørende krever granskning (Stavanger Aftenblad)

–  Dødens redningsskøyte (Dagbladet)

Johansen forteller videre om hvordan U2-flyene som fløy overvåkingsoppdrag over Sovjet, organisert av CIA, hadde en base i Norge. Dette visste ikke den norske regjeringen om, men etterretningstjenestens leder og forsvarsministeren visste om hemmeligheten.

Det er gjennomgående at norsk etterretning har godtatt at CIA har hatt mye arbeid i Norge. Det er også gjennomgående slik at Arbeiderpartiet har spilt en særegen rolle. Gjennom den gamle Mot Dagisten og sosialdemokraten Vilhelm Evang, som var sjef for etterretningstjenesten i 21 år, hadde CIA en god venn som også hadde svært gode forbindelser til lederskapet i Arbeiderpartiet.

Johansen forteller også at CIA var, igjen på ulovlig vis, en del av arbeidet som ledet til arrestasjonen av KGB-agenten Arne Treholt.

Bilde: KGB-agenten treholt og KGB-offiseren Titov, fotografert i skjul.

Overvåkingsskandalen ved ambassaden i 2010

Fra mer moderne tid skriver Johansen om en overvåkingsskandale i 2010. Fra den yankee-amerikanske ambassaden i Oslo ble det bygget opp en overvåkingsgruppe av nordmenn med bakgrunn blant annet fra norsk politi, som overvåket demonstrasjoner i Oslo. De filmet disse, tok bilder, identifiserte deltakere og særlig de mest aktive, og registrerte disse. Johansen mener denne skandalen skulle fått politiske og juridiske konsekvenser, men beskriver hvordan norske myndigheter deltok i å dekke over saken. Overvåkerne hadde fått betaling svart, men klarte til og med å unngå noen straff for dette.

Det er en kjent sak at CIA opererer ved amerikanske ambassader. Etterretningstjenesten har egne ansatte ved ambassadene som er registrert under forskjellige roller ved ambassaden, men det er åpenbart at en overvåkingsgruppe ved USAs ambassade ville være under CIAs kontroll.

Johansen skriver at denne gruppa filmet alle demonstrasjoner i Oslo sentrum, og nevner en demonstrasjon til støtte for det tamilske folket som et eksempel.

Overvåkingsgruppa ble utad framstilt som en kontra-overvåkingsgruppe, og er et system som i følge Dagsavisen ble bygget opp ved ambassader over hele verden under navnet SDU.

– Amerikansk overvåkning i Norge bør bli politisak (Dagbladet)

Polititopper overvåket nordmenn for USA (Dagsavisen)

Dagsavisen skrev i 2010:

“Gruppen består av mellom 15 og 20 personer. Disse skal ha jobbet på skift og drevet overvåking 24 timer i døgnet. Flere av gruppens medlemmer har tidligere jobbet for norsk politi og forsvar. Ifølge TV 2 blir gruppen ledet av Olaf Johan Johansen (71), som tidligere blant annet har vært antiterrorsjef i daværende Politiets overvåkingstjeneste fram til 1997. Også 63 år gamle Gunnar Tveit, som blant annet har vært politiavdelingssjef i Oslo politidistrikt, er med i gruppen. Ifølge Dagbladet er de andre ekspolitifolkene i gruppen svært betrodde og ansette tjenestemenn fra blant annet Kripos, Beredskapstroppen og Forsvaret.”

– Polititopper overvåket nordmenn for USA (NRK)

NRK skriver:

“Mistenkelige personer er blitt registrert og levert til ambassadens sikkerhetsoffiser og inne på ambassaden materialet analysert og deretter lagt inn i en database ved navn SIMAS (Security Incident Management Analysis System).”

– Herfra drev USA systematisk overvåking av nordmenn (VG)

VG og andre medier offentliggjorde bilder av huset der overvåkingsgruppa hadde en base:

Mediene skriver også at både daværende og tidligere justisministre ikke var kjent med overvåkingen. Likevel fikk den altså ingen juridiske eller politiske konsekvenser.

– USAs ambassade drev ulovlig overvåkning av nordmenn (Aftenposten)

Aftenposten skriver:

“I dypeste hemmelighet skal USA ha bygget opp en etteretningsgruppe for å systematisk overvåke nordmenn. Gruppen bærer navnet Surveillance Detection unit (SDU). Den skal ha blitt etablert våren 2000 og plassert i 6. etasje i den såkalte Handelsbygningen som ligger noen meter vest for den amerikanske ambassaden.”

Det dreier seg altså her om ambassadens beliggenhet i 2010, da den lå langt mer sentralt enn nå.

Tilbake til Johansens bok skriver forlaget om boken her:

CIA i Norge – den hemmelige historien (Kagge forlag)

“Like etter andre verdenskrig kommer en amerikansk forretningsmann med norske aner til Oslo. Han skal bygge opp CIA-organisasjonen i landet. Det første samarbeidet blir til i krigsårene. Under den kalde krigen vokser amerikanernes interesse for Norge radikalt. Stay Behind-våpenlagre opprettes, norske selskaper og institusjoner lar seg villig rekruttere til hemmelig etterretning. Med nærheten til Sovjetunionen er Norge en viktig lyttepost.”

En konklusjon

Kort oppsummert avdekker boka og saken fra 2010 selvsagt bare toppen av isfjellet. De hemmelige tjenestene jobber klandestint og hemmelig. Samtidig er avsløringene nok et bevis på at slikt arbeid også ofte kommer for en dag. Det er begrenset hvor lenge svært omfattende etterretningsarbeid kan holdes skjult. Likevel må vi anta at det meste av CIAs aktivitet i Norge fortsatt er ukjent. Det som er avslørt, for eksempel i Johansens bok og ambassade-saken i 2010, viser likevel noen klare lærdommer:

1. Norsk etterretning og overvåking samarbeider svært tett med CIA.

2. CIA har sin egen virksomhet i Norge, der de både ansetter nordmenn og overvåker nordmenn.

3. Alle “potensielle trusler” mot USAs interesser kartlegges systematisk, og det er nok å organisere en demonstrasjon for å havne i søkelyset.

Videre gir boka til Johansen et innblikk i noen av deres metoder, om hvordan de rekrutterer folk og hvordan ivrige næringslivsfolk også rekrutterer seg selv om de synes saken er god nok. Historien om både Redningsselskapet og Stay Behind-organisasjonen viser hvor skitten virksomheten er, og hvor stort omfang den har. Det er snakk om en stor organisasjon med enorme ressurser, og med et klart fiendebilde; alle som truer USA-imperialismens interesser. 

Man kan ikke se vekk fra etterretningstjenestene når man skal forstå hvordan de borgerlige statene opererer, og når man skal forstå behovet for at revolusjonære beskytter sine organisasjoner. Erfaringene fra alle land viser at de kontrarevolusjonære kreftene utvikler et svært skittent spill i hemmelighet, lenge før revolusjonen er sterk nok til å bryte gjennom. Eksempler er utpressing, infiltrasjon, overvåking, sabotasje, innbrudd, å plante sjalusidrama, å provosere fram intriger og splittelse, bortføringer, tortur og likvidasjoner. CIA har drevet med alt dette, beviselig og ved mange tilfeller. 

Les mer:

CIA i Europa (bok utgitt i 1979)

Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden (Wikipedia)

CIAs kalde nettverk (Fiskeribladet)

Nominasjon til SKUP-prisen 2014