Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Hviterusslands president Lukasjenko vil begynne en ny presidentperiode etter 26 år som det Russland-dominerte landets ubestridte “sterke mann”. Enorme folkelige protester ble utløst av det åpenlyse valgfusket og massene kjemper heltemodig mot den gamle statens sikkerhetsstyrker.
Våre tyske kamerater skriver om opprøret her:
Dem volke dienen: Uprisings in Belarus
Kameratene skriver at titusener har tatt til gatene for å protestere mot valgjukset i landet. De skriver at Lukasjenko skulle gått av 2006 etter landets grunnlov, da han hadde sittet som president siden 1994. Men ved hjelp av det hemmelige politiet som har myrdet, arrestert og torturert, og ved hjelp av valgfusk og undertrykking av opposisjonen, har han sikret seieren i valgene i 2006, 2010, 2015 og i årets valg.
Massenes raseri har økt, og grunnlaget er landets koloniale forhold til Russland. Halvparten av all oljen Russland eksporterer forlater landet via Druzhba-oljeledningen som løper gjennom Hviterussland. Landet er økonomisk avhengig av Russland, det offisielle språket er russisk og tendenser til offentlig krangel og kritikk kan ikke skjule det reelle forholdet der Hviterussland er underordna russisk imperialisme.
Opposisjonslederen Svetlana Tsikhanowskaja har forlatt landet. Gjennom valgkampen lovet hun massene at hun skulle bli i landet og kjempe, men nå sitter hun i Litauen der hun har sendt videomeldinger til Hviterussland og oppfordret folk til å bli hjemme. De tyske kameratene skriver at hun har omtalt seg selv som en svak kvinne og at hun setter barna foran politikken. Samtidig blir hviterussiske masser skadd og drept på gata. Hun flykter fra ansvaret når massene kjemper, når masser viser at de er villig til å risikere forfølgelse, tortur og død.
De tyske kameratene skriver at dette igjen bekrefter formann Maos lære om at det er massene som skriver historie, ikke politikere som kapitulerer og flykter.
NRK skrev i forbindelse med valget om kompromissløse fronter i hviterussisk politikk:
“Politiet gikk svært hardt fram mot folk som samlet seg i gatene for å protestere mot valgresultatet. Flere steder ble det harde sammenstøt, og politiet brukte vannkanoner, tåregass og sjokkgranater for å spre folk. (…) Både opprørspoliti og militære styrker ble satt i beredskap, og hviterussere jeg har kontakt med, sier at det var en surrealistisk stemning i hovedstaden i natt. Situasjonen kunne minne mer om krigstilstand enn om et presidentvalg, mener de.”
Vestlige medier og politikere er bestyrtet over statsterroren. USA har fordømt den hviterussiske regjeringens represjon mot protestene. Dette er selvsagt tomme ord og fraser. Trump-regjeringen har jo vist tydelig på sin hjemmebane at den ikke har noen problemer med å utøve terror mot folket. Igjen ser man imperialistenes hykleri, der falsk omsorg for massene brukes i et storpolitisk spill.
Lukasjenko i Hviterussland: – Nato samler styrker på vestgrensen (NRK)
Det offisielle valgresultatet i Hviterussland er at 79,7 prosent stemte på Lukasjenko, noe som harmonerer dårlig med mengden av masser som har samlet seg til mønstringer mot hans regjering. Samtidig skal han ha en viss støtte særlig blant eldre hviterussere.
Menneskerettighetsgrupper har sagt at mer enn 1300 folk ble arrestert de siste ukene før valget, inkludert valgobservatører og medlemmer av opposisjonen.
Foran valget har det også vært spenning mellom Lukasjenko og Russland. Lukasjenko har fått arrestert 33 russiske sikkerhetsstyrker fra den såkalte Wagner-gruppen, som han anklager for å være leiesoldater som har forberedt statskupp. Lukasjenko raser også mot at det samles militære styrker ved landets vestgrenser, blant annet i Polen.
Det amerikanske tidsskriftet Foreign Policy skrev 29. juli at de arresterte russiske sikkerhetsstyrkene fra Wagner-gruppen har reist spørsmålet om russisk innblanding ved valget. Den hviterussiske regjeringen hevdet i denne sammenhengen at 200 russiskstøtta militante var utstasjonert i landet for å destabilisere det i forbindelse med valget. Tidsskriftet skriver imidlertid at “eksperter” hevder Hviterussland bare er et transittland for leiesoldater på vei til land som Sudan, Syria og Libya, der Wagner-gruppen er aktive.
Dermed spekuleres det i at arrestasjonene og ordkrigen kun er Lukasjenkos forsøk på å piske opp frykt for intervensjon og samle mer støtte rundt regjeringen. Foreign Policy skriver at Lukasjenko rutinemessig framstiller seg som den eneste som kan forsvare Hviterussland mot innblanding både fra vest og øst.
I virkeligheten er landet, som nevnt, dominert av russisk imperialisme og Lukasjenkos patriotisme er falsk og hul, slik den bruker å være i munnen på byråkratiske kapitalister i de halvkoloniale landene. De korrupte politikerne snakker varmt om fedrelandet, men selger folk og ressurser på billigsalg til imperialistene.
Foreign Policy skriver videre:
“Hviterussland har lenge vært en lojal vassal for Moskva, avhengig av subsidiert russisk energi i et forhold som er omtalt som ‘kyss mot olje’. Men båndene mellom Minsk og Moskva ble kaldere som følge av den russiske invasjonen av Ukraina i 2014, som ansporet Lukasjenko til å tenke nytt rundt sin avhengighet av Moskva og å søke bedre forbindelser til vesten.”
De skriver at løslatelser av fanger i 2015 førte til at EU og USA avsluttet sanksjonene mot landet og at Washington og Minsk har gjort en rekke diplomatiske gjennombrudd de siste 18 månedene.
Tidsskriftet skriver også:
“Mens Russland har vist seg villig til å intervenere militært i naboland som mistenkes for å bli for vennlige overfor vesten, først i Georgia i 2008 og senere i Ukraina, er analytikere skeptisk til at Moskva vil forsøke å kaste Lukasjenko, særlig siden det ikke finnes noe holdbart alternativ som er velsmakende for Kreml. Hviterussland tjener som viktig buffer mellom Russlands vestgrense og NATOs medlemsland.”
Tiddskriftet siterer en analytiker som mener Lukasjenko er i ferd med å grave sin egen grav. Forøvrig skriver de at så lenge landets økonomi stagnerer og Lukasjenko er under hardt press, vil han være nødt til å bøye seg for Moskva.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.