Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Sist oppdatert: 5. september 2020, 15:08
I artikkelen “Ytre høyre provoserer oftere på gata enn før”, publisert tidligere i år på forskning.no, blir forskere intervjuet om utviklingen i de fascistiske miljøene i Norge de siste årene. Forskerne nevner sju fascistiske grupper og sier at disse har utført flere “provoserende aksjoner” enn tidligere.
Kildene deres er hovedsakelig nettsider og stoff fra fascistene selv og fra politiet. Noen feltundersøkelser har de ikke gjort. Motkreftene mot fascistene virker de å se helt bort fra. Med andre ord er det ren skrivebordsforskning det dreier seg om. Kan man da få et sannferdig bilde av utviklingen i de fascistiske miljøene, og hvilke faktorer som spiller inn på denne utviklingen?
Fascistene tyr sjelden til vold, påstår forskerne, bare fem ganger på elleve år. De nevner her verken Utøya, Breivik eller Mannshaus. Denne tilsynelatende glemselen er jo ikke annet enn forstemmende. Videre heter det i artikkelen:
“Forskerne har kartlagt det gruppene forteller om egne aktiviteter på nettsidene sine og på YouTube, og alt avisene skriver om dem. De fant til sammen 553 hendelser på elleve år.”
Altså er forskningen i hovedsak basert på avisartikler og gruppenes egne rapporter, noe som i seg selv reiser en rekke metodologiske spørsmål. Men det virkelig problematiske er når forskerne skal si noe om hvorfor fascistene er mer synlige og konfronterende nå enn tidligere, og hvorfor de likevel mislykkes. De hevder det kan handle om “flyktningkrisa” i 2015, om inspirasjon fra utlandet eller om indre splittelse og behov for å vise seg som tøffe. Her mangler imidlertid to vesentlige faktorer: de økonomiske og klassemessige kreftene som nører oppunder de fascistiske miljøene, og de revolusjonære motkreftene og miljøene som konfronterer og bekjemper dem!
Fascismens økonomiske og sosiale basis er svært godt kjent. Eksempelvis har Ragnar V. Røed skrevet utførlig om dette i artikkelen “En reaksjonær knipetang strammes til”. Årsakene til at fascistene har blitt mer synlig og konfronterende de siste årene, er helt på det rene. Det skyldes ikke først og fremst enkelthendelser som flyktningkrisa i 2015 eller individualpsykologiske mekanismer hos den enkelte fascisten. Det skyldes først og fremst den akselererte forråtnelsen av det kapitalistiske systemet. Dette er årsaken til at fascistene blir mer synlige, og at aksjonismen og mot-aksjonismen blir mer konfronterende.
Samtidig sier det seg selv at når fascistene mislykkes og opplever mer motstand og flere konfrontasjoner, så er det i vel så stor grad takket være de som utøver den antifascistiske motstanden som det er takket være stridighetene blant fascistene selv.
Det er ingenting av datamaterialet som forskerne legger fram som tyder på at den antifascistiske motstanden har hjulpet de fascistiske gruppene. Tvert om. Det er riktignok et sterkt begrenset datagrunnlag. Men som forskerne selv nevner samlet Pegida 200 folk ved deres første demonstrasjon. Nå er de nedlagt. De nevner NDL, som oppsto med medlemmer og grupper flere steder i landet. De ble delt i to og nå er de nedlagt. De nevner Soldiers of Odin som gjennomførte “patruljer” i mange byer. De ble delt i to eller tre grupper, og er nå nedlagt.
Kun SIAN og DNM/Nordfront er særlig aktive lenger av de sju gruppene. SIAN er svært få i sine markeringer, og har ikke blitt flere – snarere færre – de siste årene. DNM/Nordfront ble splitta i 2018 og er en blek skygge av seg selv. Aksjonene deres har blitt mer “provoserende” i den forstand at de er blitt mer vulgære, med store Hitler-plakater og hakekorsflagg som heises foran Holocaust-museum, men de er atskillig svakere nå enn de var for 2 og 5 år siden.
Påstander om at det er det “forebyggende” og i realiteten administrative arbeidet fra myndighetenes og statsviternes side som bidrar til å bekjempe fascismen, mangler åpenbart vitenskapelig belegg.
Det er helt på det rene at de siste fem-seks årene er det ikke fascistene som har vokst, men den konfronterende motstanden mot dem. For eksempel har Antifascistisk Aksjon blitt mye mer offensive og synlige i flere byer. Også Tjen Folket Media har fulgt og dekket utviklingen av den antifascistiske motstanden de siste årene. Hadde forskerne selv gjort det samme, og tilbrakt mindre tid bak skrivebordene og mer tid ute på gata, så ville garantert resultatene av deres forskning sett svært annerledes ut og reflektert den faktiske utviklingen bedre.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.