Formann Mao Zedong om folkekrigen

Illustrasjon: Spansk utgave «Sitater fra formann Mao Zedong om folkekrigen» printa av Perus Kommunistiske Parti

Skrevet av en bidragsyter for TFM.

Forord til den nye utgava

Denne samlinga av sitat fra formann Mao Zedong om folkekrigen, ble først utgitt på norsk i 1967 av Kultur- og opplysningsavdelingen ved Folkerepublikken Kinas Ambassade i Norge. Sitatsamlinga gir ei god innføring i folkekrigens grunnlover. Formann Mao løfter geriljakrigen til strategisk nivå og ved å skape teorien om folkekrigen så skaper han det internasjonale proletariatets militærteori.

Den største forskjellen i denne utgava, er at alle sitatene er hentet fra Maos verker i utvalg i fire bind, som ble gitt ut av Forlaget Oktober på slutten 70-tallet.  Dette er gjort fordi den første oversettelsen har en del mangler og svakheter, blant annet er språket svært konservativt. Videre blir det brukt andre ord og uttrykk enn det som er vanlig i den kommunistiske bevegelsen i Norge i dag, og enkelte begrep er upresise. For eksempel ble geriljakrig oversatt til partisankrig, baseområder ble noen steder oversatt til støttepunkter og Foreign Languages Press blir oversatt til både Forlaget for fremmedspråk og Forlaget for utenlandske språk. 

Her må det bemerkes at baseområde og støttepunkt ikke nødvendigvis er det samme. På spansk bruker Perus Kommunistiske Parti begrepet “Bases de apoyo” (støttebaser) eller bare baser, og i engelske oversettelser av Mao brukes begrepet “support bases”.

Utenom dette så har vi også endret skrivemåten på kinesiske navn slik at for eksempel Mao Tse-tung blir skreve Mao Zedong. Dette i tråd med det nye systemet for å skrive kinesisk med vestlige bokstaver, innført under Mao Zedongs ledelse, som gjør skrivemåten mer lik den kinesiske uttalen.

I PKPs tekst “Om marxismen-leninismen-maoismen” fra 1988 skriver de følgende om folkekrigen: 

“Folkekrigen er det internasjonale proletariatets militærteori, som for første gang oppsummerer på en systematisk og fullstendig måte, de teoretiske og praktiske erfaringer fra kamper, militære handlinger og kriger ført av proletariatet. Dette med utgangspunkt i kinesernes egne langvarige erfaring med folkets væpna kamp, og spesielt fra krigene i landet. Det er først med formann Mao at proletariatet får sin egen militærteori.”

Med andre ord må Maos tekster om folkekrigen studeres i alle land uten unntak, fordi det er på grunnlag av denne proletariatet i hvert enkelt land må utvikle sin egen militærlinje for revolusjonen.

Sitater fra formann Mao Zedong om folkekrigen

REVOLUSJONER OG REVOLUSJONÆRE KRIGER ER UUNNGÅELIGE I KLASSESAMFUNNET

Krig er den høyeste kampforma som blir brukt for å løse motsigelser mellom klasser, nasjoner, stater eller politiske grupper når de har utvikla seg til et bestemt nivå, og kriger har det vært helt sia privateiendommen og klassene oppsto. 

«Strategiske problemer for den revolusjonære krigen i Kina» (desember 1936), Verker i utvalg, bd. 1, s. 181.

Revolusjoner og revolusjonære kriger er ikke til å unngå i klassesamfunnet. Uten dette blir det umulig å gjennomføre sprang i samfunnsutviklinga og styrte de reaksjonære herskerklassene slik at folket kan ta den politiske makta. 

«Om motsigelsen» (august 1937), Verker i utvalg, bd. 1, s. 344

Historia viser at kriger kan deles i to typer, rettferdige og urettferdige. Alle kriger som er progressive er rettferdige, og alle kriger som hindrer framsteg er urettferdige. Vi kommunister går mot alle urettferdige kriger som hindrer framsteg, men vi går ikke mot progressive, rettferdige kriger. Vi kommunister nøyer oss ikke bare med å la være å gå mot rettferdige kriger, vi deltar aktivt i dem. 

«Om den langvarige krig» (mai 1938), Verker i utvalg, bd. 2, s. 147.

Krigen er et uhyre som får menneskene til å slakte hverandre. Fordi menneskesamfunnet går framover, kommer krigen til å bli utrydda for godt, og det kommer til å skje i ei ikke altfor fjern framtid. Men det er bare en måte å utrydde den på, og det er å bekjempe krig med krig, bekjempe kontrarevolusjonær krig med revolusjonær krig, bekjempe nasjonal kontrarevolusjonær krig med nasjonal revolusjonær krig, bekjempe kontrarevolusjonær klassekrig med revolusjonær klassekrig. 

«Strategiske problemer for den revolusjonære krigen i Kina » (desember 1936), Verker i utvalg, bd. 1, s. 183.

POLITISK MAKT SPRINGER RETT UT AV GEVÆRLØPET

Den sentrale oppgava for revolusjonen er å ta makta med våpen i hand, å avgjøre spørsmålet med krig, og det er den høyeste forma for revolusjon. Dette marxist-leninistiske prinsippet for revolusjon gjelder over hele verden, for Kina og for alle andre land. 

«Problemer i krig og strategi» (6. november 1938), Verker i utvalg, bd. 2, s. 217.

Alle kommunister må forstå denne sannheten: «Politisk makt vokser ut av geværløpet.» 

Samme sted, s. 222

Ifølge den marxistiske teorien om staten er hæren den viktigste delen av statsmakta. Alle som ønsker å gripe og beholde statsmakta, må ha en sterk hær. Noen håner oss og kaller oss for tilhengere av «krigens allmakt». Ja, vi er tilhengere av det synet at revolusjonær krig er allmektig. Det er bra, ikke ille, det er marxistisk . Våpna til det russiske kommunistpartiet skapte sosialisme. Vi skal skape en demokratisk republikk. Erfaringer i klassekampen i imperialismens epoke lærer oss at arbeiderklassen og de arbeidende massene bare kan slå det væpna borgerskapet og godseierne ved geværets makt. Slik sett kan vi si at verden bare kan bli omforma med våpen.

Samme sted, s. 223

Vi har lært at uten væpna kamp ville verken proletariatet, folket eller kommunistpartiet hatt noen innflytelse i Kina i det hele tatt, og det ville vært umulig for revolusjonen å seire. I disse åra har partiet vårt fortsatt med å utvikle, konsolidere og bolsjevisere seg midt under revolusjonære kriger. Kommunistpartiet ville helt sikkert ikke ha vært det det er i dag uten væpna kamp. Ingen kamerater i partiet må noen gang glemme denne erfaringa, som vi har betalt for med blod. 

«Presentasjon av Kommunisten» (4. oktober 1939), Verket i utvalg, bd. 2, s. 285.

IMPERIALISMEN OG ALLE REAKSJONÆRE ER PAPIRTIGRE

Alle reaksjonære er papirtigrer. De reaksjonære ser fryktinngytende ut, men i virkeligheten er de ikke så mektige. På lang sikt er det ikke de reaksjonære, men folket som er virkelig mektig.

«Samtale med den amerikanske journalisten Anna Louise Strong» (august 1946), Verker i utvalg, bd. 4, s. 100.

Det fins ikke en eneste ting i verden som ikke har to sider (dette er loven om motsetningenes enhet). På samme måte har imperialismen og alle reaksjonære to sider — de er virkelige tigrer og papirtigrer på samme tid. Før i tida var slaveeierklassen, den føydale godseierklassen og borgerskapet livskraftige, revolusjonære og progressive, før de fikk statsmakta og ei stund etterpå. De var virkelige tigrer. Men etter som tida gikk endra disse herskerklassene seg steg for steg til det motsatte fordi motparten deres — slaveklassen, bondeklassen og proletariatet — gradvis blei sterkere og førte stadig voldsommere kamper mot dem. De forandra seg til reaksjonære, til tilbakeliggende mennesker, til papirtigrer. Og til slutt blei eller blir de styrta av folket. De reaksjonære, tilbakeliggende, råtnende klassene har disse to sidene til og med i den siste kall). pen på liv og død mot folket. På den ene sida var de virkelige .tigrer. De åt mennesker, millioner og titalls millioner mennesker. Folkets kamp gikk gjennom en periode med vansker og strabaser, og det var mange kriker og kroker på vegen. Det tok det kinesiske folket mer enn hundre år å knuse herredømmet til imperialismen, føydalismen og byråkratkapitalismen i Kina, og det kosta dem titalls millioner menneskeliv før seieren var sikra i 1949. Bare se! Var ikke dette levende tigrer, jerntigrer, virkelige tigrer? Men til slutt forandra de seg til papirtigrer, døde tigrer, tigrer bløte som smør. Dette er historiske kjensgjerninger. Har ikke folk sett eller hørt om disse kjensgjerningene? De har sett det tusenvis og titusenvis av ganger! Tusenvis og titusenvis! Når vi ser på imperialismen og alle reaksjonære ut fra deres vesen, under en langsiktig synsvinkel og ut fra et strategisk synspunkt, må vi altså se på dem som det de virkelig er — papirtigrer. Det er dette vi må bygge den strategiske tenkninga vår på. På den andre sida er de også levende tigrer, jern tigrer, virkelige tigrer som kan ete folk. Det er dette vi må bygge den taktiske tenkninga vår på. 

«Tale på et møte i det politiske byrå i Kinas kommunistiske partis sentralkomité i Wuchang» (1. desember 1958), anført i en ekstra merknad til «Samtale med den amerikanske journalisten Anna Louise Strong», Verker i utvalg, bd. 4 s. 96-97.

Lag bråk, li nederlag, lag bråk igjen, li nederlag igjen … til de går til grunne. Det er denne logikken imperialistene og de reaksjonære over hele verden bruker overfor folket. De kommer aldri til å handle i strid med denne logikken. Det er en marxistisk lov. Når vi sier at «imperialismen er rovgrisk», mener vi at den aldri kommer til å skifte natur, at imperialistene aldri kommer til å legge fra seg slakterknivene sine, at de aldri vil bli til buddhaer, men kommer til å fortsette som før til de går til grunne.

Kjemp, li nederlag, kjemp igjen, li nederlag igjen, gå til kamp på ny … til de seirer. Det er logikken til folket, og folket kommer aldri til å handle i strid med denne logikken. Det er også en marxistisk lov. Revolusjonen til det russiske folket fulgte denne loven, og det har revolusjonen til det kinesiske folket gjort også. 

«Kvitt dere med illusjonene og gjør klar til kamp» (14. august 1949), Verker i utvalg, bd. IV, s. 407-408.

Verdens folk, forén dere og beseir de amerikanske angripere og alle deres medløpere! Verdens folk, vær modige, våg å kjempe, tross vanskeligheter, rykk fram i bølge på bølge! Således vil verden tilhøre folket. Uhyrer av alle slag vil bli tilintetgjort.

«Erklæringen til støtte for folket i Kongo (L) mot den amerikanske aggresjon» (28. november 1964.), «Verdens folk, forén dere og beseir de amerikanske angripere og alle deres medløpere», annen utgave, s. 14.

DEN AVGJØRENDE FAKTOR SOM BESTEMMER SEIER ELLER NEDERLAG I KRIG ER FOLK, IKKE TING

Folket og bare folket er drivkrafta i verdenshistoria.

«Om koalisjonsregjeringa» (24. april 1945), Verker i utvalg, bd. 3, s. 198

Våpen er en viktig faktor i krig, men ikke den avgjørende faktoren . Det er folk, ikke ting, som er avgjørende. Styrkeprøven er ikke bare en prøve på militær og økonomisk makt, men også på menneskelig makt og moral. Det trengs folk til å utøve militær og økonomisk makt. 

«Om den langvarige krig» (mai 1938), Verker i utvalg, bd. 2, s. 141.

Den rikeste kraftkilden for krigføringa ligger i folkemassene. Når Japan våger å hundse oss, er det først og fremst på grunn av at de kinesiske massene er uorganiserte. Når vi har retta på denne mangelen, kommer den japanske angriperen til å bli omgitt av hundrevis av millioner kinesere som har retta ryggen — liksom en rasende okse som stormer inn i en ring av flammer. Bare lyden av stemmene deres kommer til å gjøre han skrekkslagen, og ham kommer til å bli brent i hjel. 

Samme sted, s. 184.

Se på Kina. Vi har bare hirse og geværer å støtte oss på, men til slutt vil historia vise at vår hirse og våre geværer er mektigere enn Chiang Kai-sheks fly og stridsvogner. Sjøl om det kinesiske folket fortsatt står overfor mange vansker, og sjøl om det må tåle påkjenningene fra de felles angrepa fra USA-imperialismen og de kinesiske reaksjonære, vil det komme en dag da disse reaksjonære er slått og vi er seierherrer. Grunnen til det er rett og slett: De reaksjonære står for tilbakesteg, vi står for framsteg. 

«Samtale med den amerikanske journalisten Anna Louise Strong», Verker i utvalg, bd. 4, s. 100.

DEN REVOLUSJONÆRE KRIG ER MASSENES KRIG

Den revolusjonære krigen er massenes krig. Vi kan bare føre en slik krig om vi mobiliserer massene og stoler på dem.

«Sørg for massenes velferd, legg vekt på arbeidsmetodene » (27. januar 1934), Verker i utvalg, bd. 1, s. 148.

Hva er en virkelig jernbastion? Det er massene, millioner på millioner av mennesker som ærlig og redelig støtter revolusjonen. Det er den virkelige jern bastionen som ingen makt kan knuse, ingen makt i verden. Kontrarevolusjonen kan ikke knuse oss. Tvert imot, vi skal knuse den. Vi skal samle millioner på millioner av mennesker rundt den revolusjonære regjeringa og utvide den revolusjonære krigen vår. Vi skal feie vekk all kontrarevolusjon og vinne hele Kina. 

Samme sted, s. 151

Om en ser på den revolusjonære krigen som helhet, utfyller operasjonene til folkegeriljaen og operasjonene til den røde hærens hovedstyrker hverandre på samme vis som en manns høyre og venstre arm utfyller hverandre. Om vi bare hadde den røde hærens hovedstyrker og ikke folkegeriljaen, ville vi være som en enarma kriger. 

«Strategiske problemer for den revolusjonære krigen i Kina» (desember 1936), Verker i utvalg, bd. 1, s. 239

Dessuten er denne hæren mektig fordi folkets sjølforsvarskorps og militsen — de svære væpna organisasjonene til massene — kjemper sammen med den. I de frigjorte områdene i Kina er·alle ·menn og kvinner, fra ungdommen til de middelaldrende, organisert i folkets antijapanske sjølforsvarskorps på frivillig og demokratisk grunnlag, uten at de må slutte i arbeidet sitt i produksjonen. Kremen av sjølforsvarskorpsa blir tatt opp i militsen, bortsett fra de som blir med i hæren eller i geriljaenhetene. Det ville være umulig å slå fienden uten samarbeid fra disse væpna styrkene til massene. 

«Om koalisjonsregjeringa» (24. april 1945), Verker i utvalg, bd. 3, s. 206

Endelig er denne hæren mektig fordi den er delt inn i to deler, hovedstyrkene og de regionale styrkene. Hovedstyrkene kan brukes i operasjoner hvor som helst i landet når det måtte være nødvendig, og de regionale styrkene konsentrerer seg om å forsvare sine egne steder ogangripe fienden der i samarbeid med den lokale militsen og sjølforsvarskorpset. Denne arbeidsdelinga har vunnet helhjerta støtte i folket. Uten denne riktige arbeidsdelinga — hvis en for eksempel bare tok hensyn til hovedstyrkene si rolle og overså rolla til de regionale styrkene — ville det på samme måte være umulig å slå fienden under de vilkåra som rår i Kinas frigjorte områder. De regionale styrkene har organisert mange væpna arbeidslag som har fått god opplæring, og som derfor er bedre skikka til å drive militært og politisk arbeid og massearbeid. De trenger djupt inn i områdene bak fiendens linjer, slår til mot fienden og reiser massene til kamp mot Japan. Dermed støtter de de militære frontoperasjonene i de forskjellige frigjorte områdene. Her har de allerede oppnådd store resultater. 

Samme sted, s. 207

Når imperialistene tyranniserer oss på denne måte, må vi ta det alvorlig, og ta våre forholdsregler mot dem. Vi må ha ikke bare en sterk stående hær, vi må også organisere en folkemilits i stor stil. Dette vil gjøre det vanskelig for imperialistene å bevege seg en tomme i vårt land, dersom en invasjon finner sted.

«Intervju med en korrespondent for Hsinhua Telegrambyråa (29. september 1958).

Den væpna kampen til det kinesiske kommunistpartiet er en bondekrig under proletariatets ledelse. 

«Presentasjon av Kommunisten» (4. oktober 1939), Verket i utvalg, bd. 2, s. 284.

Den anti-japanske krigen er egentlig en bondekrig.

«Om nydemokratiet» (januar 1940), Forlaget Oktober, 1977, s. 31

Ettersom nøkkelbyene i  Kina lenge har vært okkupert av de mektige imperialistene og de reaksjonære kinesiske forbundsfellene deres, er det absolutt nødvendig at de revolusjonære kreftene gjør de tilbakeliggende landsbyene om til framskredne, grunnfesta baseområder. De må gjøre dem om til store militære, politiske, økonomiske og kulturelle skanser for revolusjonen. Derfra kan de kjempe mot de fæle fiendene som utnytter byene til å  angripe områdene på landsbygda. På denne måten kan de kjempe seg fram til full seier i  revolusjonen skritt for skritt gjennom langvarig kamp.

«Den kinesiske revolusjon og kommunistpartiet» (desember 1939), Verker i utvalg, bd. 2, s. 308.

Hva er så baseområder? Det er de strategiske basene som geriljastyrkene er avhengig av for å gjennomføre de strategiske oppgavene sine og for å  nå målet med å ta vare på egne krefter og bli flere, og ødelegge og drive ut fienden. Uten slike strategiske baser har vi ingenting å støtte oss på når vi skal gjennomføre de strategiske  oppgavene våre, eller når vi skal nå målet med krigen?

«Strategiske problemer i geriljakrigen mot Japan» (mai 1938), Verker i utvalg, bd. 2, s. 89

[…] den langvarige revolusjonære kampen i  de revolusjonære baseområdene i hovedsak er geriljakrig som bøndene fører under ledelse av kommunistpartiet. Derfor er det galt å se bort fra at det er nødvendig å  bruke områdene på landsbygda som revolusjonære baseområder. Det er galt å  ikke bry seg om å  drive omhyggelig arbeid blant  bøndene, og for-sømme geriljakrigføringa.

«Den kinesiske revolusjon og kommunistpartiet» (desember 1939), Verker i utvalg, bd. 2, s. 308-309.

Og når vi legger vekt på arbeidet i  baseområdene på landsbygda, betyr det ikke at vi gir opp arbeidet vårt i  byene og i  andre store områder på lands-bygda der fienden fortsatt har makta. Tvert imot, hvis vi ikke arbeider i  byene og i  disse andre områdene på landsbygda, blir våre egne base-områder på landsbygda isolert, og revolusjonen kommer til å li neder-lag.  Dessuten er det endelige målet for revolusjonen å ta byene, som er fiendens viktigste baser.  Dette målet kan vi ikke nå om vi ikke driver skikkelig arbeid i byene.

Samme sted, s. 309.

Fra 1927 til i dag har tyngdepunktet i  arbeidet vårt ligget på landsbygda. Det er her vi har samla krefter, og vi har brukt landsbygda til å omringe byene og så ta dem. 

«Rapport på den andre plenumssesjon til den sjuende sentralkomiteen i Kinas kommunistiske parti» (5. mars 1949), Verker i utvalg, bd. 4, s. 343.

FOLKETS FRIGJØRINGSHÆR ER EN VÆPNA ORGANISASJON SOM SKAL GJENNOMFØRE REVOLUSJONENS POLITISKE OPPGAVER

Uten en folkehær har folket ingenting. 

«Om koalisjonsregjeringa» (24. april 1945), Verker i utvalg, bd. 3, s. 240

Prinsippet vårt er at partiet styrer geværet, og geværet må aldri få lov til å styre partiet.

«Problemer i krig og strategi» (6. november 1938), Verker i utvalg, bd. 2, s. 222.

Denne hæren er mektig fordi alle soldatene har en disiplin som bygger på at de er politisk bevisste. De har slutta seg sammen, og de kjemper ikke for de private interessene til noen få enkeltpersoner eller en snever klikk, men for interessene til de breie massene og hele nasjonen. Det eneste målet denne hæren har, er å stå fast sammen med det kinesiske folket og tjene det helhjerta. 

«Om koalisjonsregjeringa» (24. april 1945), Verker i utvalg, bd. 3, s. 205

Den kinesiske rødehæren er en væpna organisasjon for å gjennomføre revolusjonens politiske oppgaver. Nå er det særlig viktig at rødehæren ikke nøyer seg med å slåss. I tillegg til å slåss for å ødelegge den militære styrken til fienden, må den ta på seg slike viktige oppgaver som å drive propaganda blant massene, organisere massene, væpne dem og hjelpe dem til å opprette revolusjonær politisk makt. Rødehæren slåss ikke bare for kampens skyld, men for å drive propaganda blant massene, organisere dem, væpne dem og hjelpe dem til å opprette revolusjonær politisk makt og danne partiorganisasjoner. Uten disse måla blir kampen meningsløs, og da mister rødehæren livets rett. 

«Om å rette på feilaktige ideer i partiet » (desember 1929), Verker i utvalg, bd. 2, s. 109.

Ei annen svært viktig og særegen side ved Den åttende rutearmeen er det politiske arbeidet den driver. Det har tre grunnleggende prinsipper. Det første er prinsippet om enhet mellom offiserer og menige. Det betyr at Den åttende rutearmeen utrydder føydale skikker i hæren, setter forbud mot å slå og skjelle ut folk, bygger opp en bevisst disiplin og står sammen i ett og alt. Resultatet av dette er at hele armeen er fast forent. Det andre er prinsippet om enhet mellom hæren og folket. Det betyr at Den åttende rutearmeen opprettholder en disiplin som ikke tillater at hæren krenker folkets interesser det aller minste, at den driver propaganda blant massene, organiserer og væpner dem, letter de økonomiske byrdene deres og undertrykker landssvikerne og samarbeidsfolka som skader hæren og folket. Resultatet av dette er at hæren er knytta nært sammen med folket, og blir ønska velkommen overalt. Det tredje er prinsippet om å skape oppløsning i fiendestyrkene og behandle krigsfanger mildt. Seieren vår avhenger ikke bare av de militære operasjonene, men også av oppløsning innafor fiendestyrkene.

«Intervju med den britiske journalisten James Bertram» (25. oktober 1937), Verker i utvalg, bd. 2, s. 51.

Folkets frigjøringshær kommer alltid til å være en kampstyrke. Hæren vår kommer til å være en kampstyrke også etter seieren i hele landet, i den historiske perioden der klassene ikke er avskaffa i landet vårt og det imperialistiske systemet fortsatt fins i verden. Her må det ikke forekomme misforståelser eller vakling.

«Rapport på den andre plenumssesjon til den sjuende sentralkomiteen i Kinas kommunistiske parti» (5. mars 1949), Verker i utvalg, bd. 4, s. 343.

Folkets frigjøringshær må være en stor skole. I denne store skolen må våre soldater skoleres politisk, militært og kulturelt. De kan også ta del i produksjonen innen landbruket og dets sidegrener, drive enkelte mellomstore eller små fabrikker og framstille en rekke produkter for å dekke sine egne behov eller for utveksling med staten til tilsvarende verdier. De kan også utføre massearbeid og ta del i den sosialistiske skoleringsbevegelsen i fabrikker og landsbyer. Etter at den sosialistiske skoleringsbevegelsen er fullført, kan de alltid finne massearbeid de kan utføre, slik at hæren for alltid vil være ett med massene. De må også ta del i kulturrevolusjonens kamper, når som helst disse kamper oppstår med kritikk mot borgerskapet. På denne måten kan hæren samtidig studere, ta del i landbruket, drive fabrikker og utføre massearbeid. Selvsagt må disse oppgavene samordnes på en riktig måte, og det må skjelnes mellom primære og sekundære oppgaver. Enhver enhet innen hæren må ta del i en eller to av de tre virksomhetsområdene – landbruket, industrien og massearbeidet – men ikke i alle tre på en gang. Slik vil vår hær på flere millioner mann i sannhet bli i stand til å spille en meget stor rolle.

«Brev til Lin Biao» sitert fra Folkets Dagblads leder den 1. august 1966: «Hele landet, må bli en stor skole i Mao Zedongs tenkning», Forlaget for fremmede språk, s. 5-6.

FOLKEKRIGENS STRATEGI OG TAKTIKK

Dere kan kjempe på deres vis og vi kjemper på vårt vis. Vi kjemper når vi kan vinne, og trekker oss unna når vi ikke kan vinne.

Sitert fra Lin Biaos¹ artikkel «Leve seieren i Folkekrigen» (september 1965). Kultur- og opplysningsavdelingen ved Folkerepublikken Kinas Ambassade i Norge, s. 21.

Merknad: Kamerat Mao Zedong har gjort en mesterlig sammenfatning av folkekrigens strategi og taktikk: «Dere kan kjempe på deres vis og vi kjemper på vårt vis. Vi kjemper når vi kan vinne, og trekker oss unna når vi ikke kan vinne.»

Med andre ord: dere stoler på moderne våpen og vi stoler på sterkt bevisste, revolusjonære mennesker; dere utfolder deres overlegenhet i fullt monn, og vi utfolder vår i fullt monn; dere har deres måte å kjempe på, vi har vår måte. Når dere ønsker å kjempe mot oss, tillater vi dere ikke å gjøre det, dere vil ikke engang greie å finne oss. Men når vi ønsker å kjempe mot dere, sikrer vi oss at dere ikke slipper unna, og vi treffer dere rett på haka og tilintetgjør dere. Når vi er i stand til å tilintetgjøre dere, da gjør vi det så det forslår, men når vi ikke kan, da sørger vi for at dere ikke greier å tilintetgjøre oss. Hvis en ikke vil kjempe når en kan vinne, da er det opportunisme. Hvis en pukker på å kjempe når en ikke kan vinne, er det eventyrpolitikk. Kampen er krumtappen i hele var strategi og taktikk. Nettopp fordi det er nødvendig å kjempe, innser vi også nødvendigheten av å trekke seg unna. Hensikten med å trekke seg unna er ene og alene å kjempe og på avgjørende og fullstendig vis tilintetgjøre fienden. Denne strategien og denne taktikken kan bare brukes hvis en setter sin lit til folkets brede masser, og anvendt slik bringer den folkekrigens overlegenhet til full utfoldelse. Hvor overlegen fienden enn er med hensyn til teknisk utstyr, og hvilke knep han enn måtte ty til, vil han alltid finne at han kommer i en passiv posisjon hvor han må motta slagene, og initiativet vil alltid ligge i våre hender.

Lin Biao: «Leve seieren i folkekrigen» (september 1965), Kultur- og opplysningsavdelingen ved Folkerepublikken Kinas Ambassade i Norge, s. 21.

Strategien vår er «å sette en opp mot ti» og taktikken vår er «å sette ti opp mot en» — dette er ett av grunnprinsippene for å seire over fienden. 

«Strategiske problemer for den revolusjonære krigen i Kina» (desember 1936), Verker i utvalg, bd. 1, s. 238.

Den taktikken vi har utarbeidd på grunnlag av kampen de tre siste åra, er virkelig forskjellig fra all annen taktikk, gammal eller ny, kinesisk eller utenlandsk. Med vår taktikk kan massene reises til kamp i stadig større målestokk, og ingen fiende, uansett hvor mektig han er, kan hamle opp med oss. Vår taktikk er geriljataktikk. Den består hovedsakelig av følgende punkter:

«Del opp styrkene for å reise massene, trekk sammen styrkene for å møte fienden.»

«Fienden rykker fram, vi trekker oss tilbake. Fienden slår leir,vi forstyrrer han. Fienden blir utmatta, vi angriper. Fienden trekker seg tilbake, vi tar opp forfølgelsen.»

«Ta i bruk politikken med å rykke fram i bølger for å utvide stabile baseområder. Bruk politikken med å gå i ring når vi er forfulgt av en mektig fiende.»

«Reis flest mulig av massene på kortest mulig tid og med best mulige metoder.»

Denne taktikken er akkurat som å kaste ei not. Når som helst må vi kunne kaste nota eller trekke den inn. Vi kaster den vidt for å vinne massene og trekker den inn for å ta oss av fienden. 

«En eneste gnist kan tenne en steppebrann» (5. januar 1930), Verker i utvalg, bd. 1, s. 127.

 Operasjonsprinsippene våre er:

1) Angrip spredte, isolerte fiendtlige styrker først. Angrip konsentrerte, sterke fiendtlige styrker seinere.

2) Ta små og mellomstore byer og store jordbruksområder først. Ta store byer seinere.

3) Hovedmålet er å utslette fiendens effektive styrke, ikke å holde eller ta en by eller et sted. Når vi kan holde eller ta en by eller et sted, skyldes det at fiendens effektive styrke er utsletta, og vi kan ofte ikke holde eller ta en by eller et sted for godt før det har skifta eier ei rekke ganger.

4) Konsentrer en absolutt overlegen styrke (to, tre, fire og noen ganger fem eller seks ganger fiendens styrke) i alle slag, innring fiendens styrker helt, gå hardt inn for å utslette dem fullstendig og la ikke noen slippe ut av garnet. Under særegne omstendigheter bruker vi metoden med å gi fienden knusende slag. Det vil si at vi konsentrerer hele styrken vår for å gjøre et frontalangrep og et angrep på en eller begge flankene hans samtidig. Dermed kan vi utslette en del av fiendestyrkene og jage en annen del på flukt. Slik kan hæren vår raskt forflytte troppene sine for å knuse andre fiendtlige styrker. Gå inn for å unngå utmattelsesslag, der vi taper mer enn vi vinner, eller der vinninga går opp i spinninga. Sjøl om vi er underlegne totalt sett (i antall), blir vi på dette viset absolutt overlegne i hver del og i hvert konkret felttog, og dette sikrer seieren i felttoget. Ettersom tida går blir vi overlegne totalt sett, og til slutt utsletter vi fienden fullstendig.

5) Ikke utkjemp noe slag uforberedt, ikke utkjemp noe slag dere ikke er sikre på å vinne. Gjør alt for å være godt forberedt til hvert slag, gjør alt for å sikre· seieren under de vilkåra som rår hos fienden og oss sjøl.

6) Gi fritt spillerom til kampstilen vår — kjempe modig, ikke sky noe offer, ikke frykte utmattelse og føre vedvarende strid (dvs. å utkjempe ei rekke slag etter hverandre på kort tid uten hvile).

7) Anstreng dere for å utslette fienden gjennom bevegelig krigføring. Legg samtidig vekt på taktikken med å angripe befesta stillinger for å erobre fiendens støttepunkter og byer.

8) Ved angrep på byer skal alle fiendtlige støttepunkter og byer som har et svakt forsvar, tas besluttsomt. Ta ved gunstige høve alle fiendtlige støttepunkter og byer som forsvares med middels styrke, dersom omstendighetene tillater det. Når det gjelder fiendtlige støttepunkter og byer som har et sterkt forsvar, skal en vente til vilkåra er modne og så ta dem.

9) Utfyll styrken vår med alle de våpna og mesteparten av de mannskapene som blir erobra fra fienden. Hovedkilden til hæren vår, når det gjelder folk og materiell, fins ved fronten.

10) Utnytt pausene mellom felttog godt for å hvile, lære opp og konsolidere troppene våre. Perioder med hvile, opplæring og konsolidering må vanligvis ikke være for lange, og fienden må helst ikke få noe pusterom. 

Dette er de viktigste metodene som Folkets frigjøringshær har brukt for å slå Chiang Kai-shek. De er resultatet av at Folkets frigjøringshær er blitt herda gjennom lange år med kamp mot innenlandske og utenlandske fiender, og passer helt for vår situasjon nå. […] Grunnen er at strategien og taktikken vår er bygd på folkekrig — ingen hær som er mot folket, kan bruke strategien og taktikken vår. 

«Situasjonen nå og våre oppgaver» (25. desember 1947), Verker i utvalg b. 4, s. 158.

VÅR VIKTIGSTE METODE ER Å LÆRE KRIGFØRING GJENNOM KRIGFØRING

Lovene for krig er et problem alle som leder en krig må studere og løse.

Lovene for revolusjonær krig er et problem alle som leder en revolusjonær krig må studere og løse.

Lovene for revolusjonær krig i Kina er et problem alle som leder revolusjonær krig i Kina må studere og løse.

Vi står nå oppe i en krig. Krigen vår er en revolusjonær krig. Og den revolusjonære krigen vår blir ført i Kina, som er et halvkolonialt og halvføydalt land. Derfor må vi ikke bare studere de allmenne lovene for krig, men de særegne lovene for revolusjonær krig, og de enda mer særegne lovene for revolusjonær krig i Kina.

Det er velkjent at når du gjør et eller annet, må du forstå hvilke omstendigheter som faktisk foreligger, hvilken karakter saka har og hvilken sammenheng den står i til andre ting. Ellers kan du heller ikke vite hvordan du skal gjøre det, eller greie å gjøre det bra. 

«Strategiske problemer for den revolusjonære krigen i Kina» (desember 1936), Verker i utvalg, bd. 1, s. 180-181.

De riktige disposisjonene som en militær sjef gjør, stammer fra de riktige avgjørelsene han tar, de riktige avgjørelsene stammer fra de riktige vurderingene han gjør, og de riktige vurderingene stammer fra grundig og nødvendig oppklaring og fra å grunne over og sette sammen forskjellige slags data som er samla under oppklaringa. Han bruker alle mulige og nødvendige oppklaringsmetoder og grunner over de opplysningene som er kommet inn om fiendens situasjon, han skiller klinten fra hveten, luker ut det som er falskt og beholder det som er sant, og går fra det ene til det andre og fra utsida til innsida. Så trekker han inn vilkåra på si egen side og studerer begge parter og forholdet mellom dem. Dermed kommer han fram til ei vurdering, bestemmer seg og utarbeider planene sine. Slik er hele den prosessen som en militær går gjennom for å forstå en situasjon før han utformer en strategisk plan, en plan for et felttog eller en plan for et slag. 

Samme sted, s. 189.

Seier eller nederlag i krig blir uten tvil i hovedsak avgjort av de militære, politiske og økonomiske forholda og naturforholda på begge sider. Men ikke bare av dem. Det blir også avgjort av den subjektive evna hver side har til å lede krigen. En militær som anstrenger seg for å vinne en krig, kan ikke gå utover de grensene som de materielle vilkåra setter. Men innafor disse grensene kan og må han kjempe for å seire. Den scenen en militær skal opptre på, er bygd på objektive materielle vilkår, men på den scenen kan han lede oppføringa av mangt et skuespill, fylt av lyd og farge, kraft og storhet. 

Samme sted, s. 192

Å lese er å lære, men å bruke det en har lært er også å lære, og det er til og med den viktigste måten å lære på. Den viktigste metoden er å lære krigføring gjennom krigføring. En som ikke har hatt sjanse til å gå på skole, kan også lære krigføring han kan lære ved å slåss i krig. En revolusjonær krig er ei sak for massene. Ofte er det ikke spørsmål om å lære først og handle etterpå, men om å handle og så lære av det, for å handle er å lære.

Samme sted, s. 191

FELLES REDAKSJONELL MERKNAD AV «DEN RØDE FANE» «FOLKETS DAGBLAD» «FRIGJØRINGSHÆRENS DAGBLAD»

Felles redaksjonell merknad angående utgivelsen av «Sitater fra Formann Mao Zedong om folkekrigen» fra tidsskriftet «Den røde fane», «Folkets Dagblad» og «Frigjøringshærens Dagblad».

Til minne om 40-årsdagen for dannelsen av Det kinesiske folks frigjøringshær offentliggjør vi «Sitater fra Formann Mao Zedong om folkekrigen».

Formann Maos teori om folkekrigen utgjør en viktig del av marxismen-leninismen i den nåværende epoken – Zedong tenkning.

I denne epoken er Mao Zedongs tenkning ledetråden for alle undertrykte folk og undertrykte nasjoner i deres frigjøringskamp. Det viktigste av alt er å væpne seg med kamerat Mao Zedongs teori om folkekrigen og ved hjelp av geværet å knuse det gamle statsapparatet, styrte imperialismen og dens løpegutter og omdanne hele verden.

Etter at proletariatet har overtatt makten og gjennom hele sosialismens historiske periode pågår det kamp mellom proletariatets, som bestreber seg på å forankre sitt diktatur, og borgerskapet, som prøver å styrte det. I sitt forsøk på å styrte proletariatets diktatur prøver borgerskapet hele tiden desperat på, gjennom sine agenter innen det kommunistiske parti, å skaffe seg taket over geværet. I Sovjetunionen har Khrusjtsjovs revisjonistklikk tilrevet seg den militære makt og gjennomført et kontrarevolusjonært statskupp. Dette er en alvorlig lærdom for oss. I Kina har den toppfiguren i partiet som slår inn på den kapitalistiske vei, i 17 år samarbeidet med storkonspiratørene, karrierejegerne og krigsherrene Peng Dehuai og Luo Ruiqing, for å kunne gjenopprette kapitalismen.

De har drevet en rasende og fordekt virksomhet for å tilrive seg ledelsen over hæren, i et forgjeves forsøk på å gjøre vår folkehær til sitt redskap for en kontrarevolusjonær gjenoppretting. Imperialistene med De forente stater i spissen forsøker forgjeves å invadere og undergrave de sosialistiske land. Derfor må også det revolusjonære folk i de sosialistiske land samvittighetsfullt studere Formann Maos teori om folkekrigen og på dyktig vis skaffe seg et grep over dette våpen, det skarpeste av alle ideologiske våpen, slik at de kan tilintetgjøre planene om en kapitalistisk gjenoppretting og forankre proletariatets diktatur. De må til enhver tid være på vakt mot væpnet aggresjon fra imperialismen og dens medskyldige, de må sikre seg at geværet hviler fast og sikkert i hendene på proletariatet og hindre revisjonistene i å tilrive seg den militære makt eller forandre den proletariske hærens karakter. Dette er den livsviktige faktoren for å hindre en gjenoppretting av kapitalismen.

Væpnet med Mao Zedongs tenkning har Det kinesiske folks frigjøringshær oppfylt sin store rolle som støttepilar for proletariatets diktatur i den store proletariske kulturrevolusjonen, som er uten sidestykke, og den har ilagt seg nye fortjenesten. Samtidig er den blitt oppdratt, herdet og prøvet på nytt i denne store revolusjonens stormer. Det kinesiske folks frigjøringshær har tatt del i den store proletariske kulturrevolusjon på de lokale stedene. Dette er den nyeste utviklingen av vår store øverstkommanderende, Formann Maos teori om å bygge opp en proletarisk revolusjonær hær.

I dag er det av livsviktig betydning for hele partiet, hele hæren og det kinesiske folk å studere Formann Maos teori om folkekrigen på nytt.

1. Forræderen Lin Biao som blir kreditert som skribent for«LEVE SEIEREN I FOLKEKRIGEN» , var viseformann i KKP fra 1958 til 1971 da han døde i et fluktforsøk etter han hadde leda et mislykka kupp- og drapsforsøk på formann Mao. Etter dette initierte formann Mao en kampanje for å kritisere Lin Biaos borgerlige linje og Konfutse. Man kan lese mer om Lin Biaos anti-parti-klikk her.