Extinction rebellion – taktikk og strategi

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Det er lett å sympatisere med Extinction Rebellions uttalte mål, nemlig å stanse de voldsomme klima- og miljøødeleggelsene. Dette er et av vår tids store spørsmål, og måten kapitalismen herjer med kloden på er frastøtende og tragisk. Men verken strategien eller taktikken deres vil føre til at målet oppnås.

Kapitalismens rovdrift på mennesker og miljø er den viktigste motivasjonen til at folk blir kommunister. På profittens alter ofres hele arter og habitater. Hele veien går verdens fattigste mennesker til grunne i de samme prosessene. Fattigbønder i Bangladesh får sitt livsgrunnlag oversvømt. Fattigbønder i Sahel-regionen fordrives av ørkenspredning. Urfolk i Amazonas jages av gruveselskaper og tømmerhogst. Og så videre!

Alt dette burde virkelig motivere mennesker til handling, til kamp og motstand. Og det gjør det også. Men i tilfellet Extinction Rebellion må vi, dessverre, slå fast at dette er en blindgate. Vi sympatiserer med målet og vi sympatiserer med villigheten til å ofre noe for kampen. Men å appellere til makta og myndighetene er dødfødt. De verken kan eller vil stanse ødeleggelsene, da dette umulig kan skje uten å skjære ned på profitten til kapitalistene.

Hva er problemet med strategien? Problemet er at de sier “krig”, men at de ikke mener det. De sier at det trengs en krig for planeten, men det de egentlig mener er å lenke seg fast til departementer og frivillig la seg arrestere. Videre kan vi ikke søke løsningen på problemet innenfor kapitalismen, men vi må finne kreftene for forandring her. Det vil si, vi kan ikke få en grønn kapitalisme, men de kreftene som skal fjerne kapitalismen finner vi innenfor samfunnet selv; i klassekampen og i proletariatet. Naturen vil ikke endre samfunnet. Et bærekraftig samfunn må vokse ut av klassekampen, og vi vil oppnå dette i kommunismen, men det krever noe annet enn pasifistiske protester.

Hva er problemet med taktikken? Den appellerer til mennesker som kan ofre litt, men ikke vil ofre alt. Den appellerer til mennesker som vil tviholde på ikkevold som prinsipp. Den baserer seg på å skape oppmerksomhet i media og skape bry for makthaverne. Men den baserer seg ikke på å kjempe for politisk makt til å tvinge gjennom endringene. Den baserer seg rett og slett på å trygle de rike og mektige om å lytte til fornuft. Med andre ord, de vil fortsette slik Greenpeace, De Grønne og WWF med flere har holdt på i førti år. Mer av det gamle! Mer av det samme! Alt som ikke har ført til noen som helst framgang, skal man bare gjøre litt mer av. I tillegg betyr det å sette folk i fengsel og å gi aktivister bøter. Hadde man ikke kunnet sperre en gate uten å bli arrestert? Det er en passiviserende og symbolsk handling å la seg arrestere. Det er å gi seg selv i fiendens hender. Selvsagt vil revolusjonære også risikere arrestasjoner – og det som verre er. Det er bra å ikke være feig. Men å frivillig la seg arrestere er en metode for de priviligerte og de som ikke faktisk har tro på å tvinge gjennom den korrekte politikken.

Igjen – vi sympatiserer hundre prosent med målet om å stanse miljøødeleggelsene. Og dette motiverer oss til å bli revolusjonære kommunister. Men strategien og taktikken som er valgt, er ikke løsningen. Løsningen er å konstituere proletariatet som parti – det kommunistiske partiet – og initiere den virkelige krigen – folkekrigen – for å gripe og holde på makta og omforme hele verden. Slik vil vi fjerne klassene, fjerne det kapitalistiske profittmotivet i produksjonen, og slik vil verden ikke bare lyses opp av kommunismen – vi kan løse ethvert fundamentalt miljøproblem, og reversere svært mye av skaden som kapitalismen har gjort på planeten.

Kan hende er det den fundamentale nihilismen og misantropien i småborgerskapet som motiverer til håpløse aksjoner. At man egentlig tenker at det ikke er mulig å forandre verden. At man tror at menneskeheten vil utryddes og at alt liv vil ta slutt. I så fall kan man jo like gjerne la seg arrestere. Vi vet derimot at menneskeheten går framover og at kapitalismen ikke vil vare evig. Den vil erstattes av det klasseløse fellesskapets samfunn. Det skjer med historisk nødvendighet. Og vi har all kunnskap og all teknologi som behøves både til å mette alle mennesker og å reversere de verste ødeleggelsene.