Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Etter brannen i flyktningeleiren Moria har flere lansert slagordet “50 er for lite”, etter at den gamle reaksjonære norske staten har varsla at de vil ta imot 50 flyktninger fra Moria etter brannkatastrofen. Dessverre må vi si oss enig i at verken 50 eller 1500 vil løse de grunnleggende problemene.
Forsker ber nordmenn løfte blikket: – Moria er et sandkorn i en mye større situasjon
Morten Bøås i NUPI sa til NRK at det er andre som har større behov. Han er Afrika-forsker og mener man må stille spørsmålet om hvordan det skal skapes et mer rettferdig system for hvem som skal få beskyttelse i Europa. Han mener flyktninger i grensetraktene rundt Niger, Nigeria og Mali er blant de som er i den mest desperate situasjonen. Han sier:
“– Denne debatten kommer til å gjentas, man ender opp med enten at man skal enten stenge grenser eller imot flere. Det er meningsløst, vi må gjøre begge deler. 50 er bra for dem som kommer her, men i det store bildet er det ingenting.”
Samtidig foregår debatten mellom de som vil ta imot flere flyktninger fra Moria-leiren i Hellas på den ene sida, og Frp på den andre sida. Frp hevder de vil “hjelpe folk der de er”, og samtidig sprer de frykten for flyktninger som en trussel mot velferden i Norge.
Man må si seg enig med Bøås på en måte. Det er åpenbart at flyktningenes problemer i verden ikke kan løses ved å gi opphold til flere – ikke engang alle – fra Moria-leiren. Bøås har rett i at problemet må løses på mer grunnleggende vis.
Men problemet med flyktninger kan kokes ned til at de imperialistiske landene plyndrer den tredje verden, og at de bruker likvidasjoner, intriger, blokader og krig for å fortsette denne plyndringen. Det er imperialismen som hovedsakelig skaper flyktninger. Dermed vil imperialistene aldri kunne nekte noen å flykte til tryggere områder.
All den tid norske selskaper tjener enorme summer i den tredje verden, for eksempel ved å utnytte mineralressursene i Amazonas (Hydro), oljen i Libya (Equinor), vannkraft i Chile (Statkraft) og så videre, med hvilken rett kan den norske staten stenge sine grenser? Bare med den brutale “sterkestes rett” som moralsk rettesnor, det er svaret.
Norge kastet seg i 2001 inn i krigen mot Afghanistan under yankee-amerikansk ledelse. Og i mer enn ti år har man returnert mer enn 90% av flyktningene derfra! Mennesker flykter fra norsk bombing og okkupasjon, men politikerne stenger grensene for dem. Dette er sakens kjerne i disse spørsmålene.
For det første må problemet løses, og det kan bare løses ved å knuse imperialismen. For det andre er det en menneskerett å flykte, det er en menneskerett å få søke asyl, og det er en menneskerett å få søknaden behandlet individuelt. Med andre ord har den norske staten ingen legal rett til å nekte mennesker å komme hit og søke beskyttelse. For det tredje har den norske staten, som en rovgrisk imperialist som søker profitt i Afrika, Asia og Latin-Amerika, samt i Øst-Europa, og som kan takke ikke oljen men nettopp denne plyndringen for sin enorme rikdom, ingen moralsk rett til å behandle flyktende mennesker som et problem løsrevet fra denne imperialismen. Man kan ikke få “i pose og sekk”. Enten må man avslutte plyndringen, eller så må man godta at mennesker søker litt mer trygghet ved å flykte til Europa.
Løsningen på problemet er å knuse “fort Europa”. De imperialistiske landa i Europa har skapt en borg der de sitter i sine høye finanskapitalistiske skyskrapere og skuer utover krigsskueplassen i den tredje verden. Rundt seg har de strukket piggtråd og bygget murer. Her patruljerer tungt bevæpna grensevakter, marinefartøy og hunder, og rundt fortet er det skapt et belte av “klientstater” som betales for å gjøre det verste grovarbeidet. Land som Tyrkia, Hellas, Libya og Marokko bygger interneringsleire og stopper flyktninger. Det er avdekket tortur, slaveri og mord, og Europa lukker i stor grad øynene for dette.
Imperialismen trenger baklandet, trenger fortet, for å sikre verdens mektige. De trenger fred på innsida av muren, slik at de kan utbre krigen uhemmet utenfor den. Og verdens fattigste, verdens “fordømte”, er dømt til å vende krigen mot herskerne selv om de skal befri seg fra elendigheten.
Dette er selvsagt ikke verdens mektigste interessert i. Dermed kan de aldri løse flyktningeproblemet innenfor rammene av dagens grunnleggende urettferdige verdensorden. Dermed vil NUPI-forskeren aldri få drømmen om en rettferdig ordning oppfylt, innenfor eller gjennom systemet. Dette må han være blind for, det er jobben til slike intellektuelle å trå vannet og finne skinnløsninger innenfor dagens rammer.
De kan reise rundt som brannkonstabler fra kriseområde til kriseområde, og finne “de som har det verst”. I dag Sahel, i morgen Rwanda, i overmorgen Syria eller Jemen. Overalt følger de i imperialistenes blodige fotspor, og så spør de seg hvorfor verden er så urettferdig? Svaret er enkelt om man vil åpne øynene. Men debatten blant landets borgerlige og småborgerlige kommentatorer foregår mellom folk som i overført betydning har stukket ut sine egne øyne.
De som derimot kan og vil se, de må bruke sine øyne og studere problemet til bunns. Da oppdager man at kolonialismen og imperialismen har skapt de rike imperialistiske landa og den bunnløse fattigdommen i den tredje verden. Og dermed er den nødvendige konklusjonen at krigen mot kapitalismen må fortsette til ende.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.