Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I mars 2017 publiserte Perus Folkebevegelse (Reorganiseringskomiteen) et intervju med kamerat Laura fra Perus Kommunistiske Parti. Dette intervjuet ble gjennomført i 2012 i Vizcatán-fjellene. Kamerat Laura står her fram som representant for den røde linja i partiet, og forklarte, med partidokumenter og notater for hånden, utførlig om en rekke spørsmål av stor viktighet for å forstå folkekrigen i Peru og kampen for å reorganisere partiet midt i folkekrigen.
Intervjuet er blant annet publisert av de ecuadorianske kameratene. Det er på spansk, men lar seg oversette til engelsk eller norsk for de som ikke leser spansk. Intervjuet kan leserne finne her:
Conversations with Comrade Laura in the Bases of the Vizcatan Mountains
Man kan også lese det hos Den nydemokratiske foreningen i Tyskland.
Forsvarer formann Gonzalos ledelse og Gonzalos tenkning med folkekrig
Perus Folkebevegelse under reorganisering – MPP (CR) – har i dag har fullført sin reorganisering. Også Perus Kommunistiske Parti erklærte per 2019 at prosessen med allmenn reorganisering var fullført, og partiet skriver i år under på internasjonale erklæringer med sitt fulle og rettmessige navn. Denne reorganiseringen har pågått over lengre tid og midt i en folkekrig som aldri har vært avbrutt i et sekund.
MPP oppsummerer intervjuet med kamerat Laura slik at hun slår fast at med folkekrigen tar kameratene opp forsvaret av formann Gonzalos liv, Gonzalo som anfører for partiet og revolusjonen, av Gonzalos tenkning, Den første kongressen, Grunnlaget for partiets enhet (BUP) og veien som allerede er gått, og man tar et fast standpunkt mot den revisjonistiske og kapitulasjonistiske høyreopportunistiske linja (ROL) som ledes av rotta Miriam, og særegent mot den revisjonistiske og kapitulasjonistiske høyreopportunistiske linja til rotta José, forkledd som en venstrelinje, som kuppet makta i partiets CRP.
Fører kamp mot to høyreopportunistiske linjer
For våre lesere vil vi forklare at kameratene her snakker om to forskjellige høyreopportunistiske linjer som ble organisert i partiet etter at formann Gonzalo og store deler av sentralkomiteen ble arrestert i 1992. Miriam framstiller seg offentlig som kona til Gonzalo, etter et “ekteskap” inngått i fengsel og uten at de to var samlet. Hun opptrer som leder for den høyreopportunistiske linja (forkorta LOD på spansk) som ble organisert i fengslene, av enkelte fengsla ledere, i samarbeid med den peruanske etterretningstjenesten SIN og USAs CIA. Disse har plantet den falske historien om at formann Gonzalo har kapitulert og gått inn for fredsavtaler og “generelt amnesti”.
Denne høyreopportunistiske linja har også, gjennom den høyreopportunistiske fronten MOVADEF og andre verktøy utenfor fengselet, forsøkt å formulere en teoretisk gjendrivelse av Gonzalos tenkning. Slik vi forstår det forsøker de å bruke Gonzalo mot Gonzalo, og hevder at Peru ikke lenger er et halvføydalt land og at Sovjetunionens fall endret verdenssituasjonen, og at disse to faktorene gjør folkekrig umulig eller uønsket i Peru. Med andre ord er det en fullstendig avvisning av Gonzalos tenkning, men de påstår altså at formann Gonzalo selv er opphav til denne revisjonismen og at han taler gjennom Miriam og MOVADEF.
Den andre høyreopportunistiske linja de refererer til, er den som er organisert av han de kaller rotta José. Denne framstiller seg som en venstrelinje, men de aksepterer påstanden om at formann Gonzalo har kapitulert, slik høyreopportunistene og den gamle staten hevder. På dette grunnlaget har de erklært at formann Gonzalo er en forræder og at de fortsetter folkekrigen. I praksis har disse derimot blitt en ren røverbande, og de avviker også helt fra Gonzalos tenkning.
Disse høyrelinjene har vært velkjent lenge i Peru, men kameratene som fortsetter folkekrigen og kampen for partiet er mindre kjent. Intervjuet med kamerat Laura er i denne forbindelse en enorm inspirasjon, samtidig som det klargjør en rekke spørsmål der også ærlige revolusjonære mangler kunnskap og er forvirret.
En kamp på liv og død
MPP skriver at med dette intervjuet dokumenterer de hvordan venstresida kjemper for den røde linja med folkekrig i VRAEM, en fattig region i Perus innland, for å regorganisere partiets viktigste regionskomité (CRP), at de anvender kampens filosofi og prinsippet om at det er med geværet man kan forandre verden, og de kjemper en kamp på liv og død mot revisjonismen.
Kameratene i MPP skriver innledningsvis at dokumentet ble lagt til grunn i en tolinjekamp som utvikla seg i Perus Kommunistiske Parti i 2013 og dermed uttrykker hvordan tolinjekampen ble håndtert på dette tidspunktet. De skriver at intervjuet videre tjente som grunnlag for å ta et sprang i den allmenne reorganiseringen (RGP) av partiet rundt mai 2014. De skriver at intervjuet går gjennom spørsmålet om å føre tolinjekamp mot de som går mot anførerskapet til formann Gonzalo og Gonzalos tenkning, og bare ved å underkaste seg dette og føre en resolutt tolinjekamp for å holde partiet rødt, kan man avansere i folkekrigen.
Folkekrigen ble aldri avsluttet for et eneste sekund
Intervjuet inkluderer også fotografier. Men en rekke fotografier, blant annet av kamerat Laura selv og de som har gjennomført intervjuet, er bevisst utelatt av hensyn til sikkerheten. Bildene viser blant annet store mengder våpen som er erobret fra fienden, samt noen av geriljasoldatene som kjemper for partiet. Bildene sammen med intervjuet er et hardt slag mot alle som selger svarte løgner om at folkekrigen i Peru ble avsluttet med arrestasjonen av formann Gonzalo. Selv enkelte “revolusjonære” sprer denne defaitistiske og reaksjonære forestillingen.
Det sentrale spørsmålet er selvsagt ikke antall våpen eller aksjoner. Men når bloggere eller synsere uten egen nevneverdig praksis hevder at disse kameratene som åpenbart har forlatt det gamle livet og lever og ånder for revolusjonen, ikke engang finnes, kan et bilde i det minste ha en viss effekt.
Det er selvsagt ikke bare reaksjonære som sprer feilaktige forestillinger. Også åpne og ærlige revolusjonære kan ta feil, eller være dårlig informert. De borgerlige kreftene forsøker iherdig å framstille folkekrigen som tapt, og det er denne vinklingen som dominerer i kilder på nett. For slike kamerater vil dette intervjuet være svært oppklarende. Det vil i det minste ikke lenger være mulig å hevde at det ikke føres noen folkekrig. Det vil si, det er ikke mulig for ærlige revolusjonære å hevde dette. De som ikke ønsker å se kan selvsagt si hva som helst.
Kamerat Laura avslører de falske “fredsbrevene” og løgnene om Gonzalo
Til intervjuets innhold vil vi konstatere at det er omfattende, og at kamerat Laura behandler en rekke spørsmål inngående. I en rekke tilfeller siterer hun både marxismens klassikere, for eksempel formann Mao og formann Gonzalo, og en rekke borgerlige intellektuelle. Hun siterer også fiendtlige kilder, for eksempel når disse anerkjenner formann Gonzalos storhet og intellekt. Særskilt interessant vil det være for mange lesere, at kamerat Laura forklarer mer rundt påstanden om at formann Gonzalo har kapitulert og gått inn for fredsavtaler. Hun slår fast, og siterer partiets dokumenter som er krystallklare i dette spørsmålet, at tiden for forhandlinger ikke er inne før man skal forhandle om fiendens kapitulasjon. Folkekrigen kan ikke gå inn i forhandlinger før det er dette som står på dagsorden. Det ville være et svik mot revolusjonen og partiet, og dette er formann Gonzalos egne ord.
Kamerat Laura forklarer at en bok som er gitt ut, ført i pennen av rotta Miriam, gir seg ut for å forfekte formann Gonzalos nye ideer i fangenskap, men at denne åpenbart bryter fundamentalt med Gonzalos tenkning og partiets dokumenter. Hun siterer fra det borgerlige tidsskriftet Caretas, der de har lagt fram reaksjonens plan om å få Gonzalo til å signere kapitulasjonen. Hun refererer til León Dormido som i tidsskriftet Oiga y Caretas sa at om man fikk Gonzalos signatur ville det være bra, men hvis ikke måtte man forfalske den.
Kamerat Laura viser videre til La Republica publisert 14. januar 2008 der advokaten Gloria Cano forteller om vitnemålet fra Rafael Merino Bartett, tidligere rådgiver for den peruanske etterretningstjenesten SIN. Han har erklært i et vitnemål at det var han som skrev brevene fra Gonzalo, brevene som er kalt “fredsbrevene” og som går inn for fredsavtale, som kapitulerer og som hyller lederen for etterretningstjenesten. Merino Bartett omtales som sosiolog, advokat og med talent for å skrive taler og lovtekst. Han omtales også som en av de mest prominente peruanske ekspertene på Perus Kommunistiske Parti, og er en samler av dokumenter og taler fra formann Gonzalo og andre PKP-ledere. I følge han selv var han (Merino) ansvarlig for avhørene med formann Gonzalo og han sier han skrev brevene og at formann Gonzalo underskrev dem “uten å endre et komma”. Kamerat Laura slår fast at den såkalte fredsavtalen og fredsbrevene fra formann Gonzalo altså aldri har eksistert, og at disse kun finnes i de råtne sinnene til revisjonistene og opportunistene som opptrer som lakeier for nord-amerikansk imperialisme.
Om revolusjonær vold og kommunistenes plikt til å studere
Kamerat Laura svarer også på anklagene om den såkalte massakren i Lucanmarca ved å sitere formann Gonzalo fra det store intervjuet, men også ved å legge til at det er en lang historie i Peru og Latin-Amerika for at herskerne setter masser opp mot masser. Hun forteller at størstedelen av troppene under den spanske invasjonen av Tahuantinsuyo var indianere, var guatamalere, nicaraguanere, huanca-folk, chacha-folk, cañariere og selv deler av folket som ble invadert. Alle sammen under ledelse av den spanske kommandanten Paullo. Under Túpac Amarus opprør mot spansk kolonialisme, besto de rojalistiske spanske bataljonene hovedsakelig av indianere. Hun sammenlikner dette med hvordan den gamle peruanske staten har oppretta antikommunistiske “rondas” og organisert hele landsbyer mot folkekrigen. Hun beskriver nødvendigheten av å slå tilbake mot forbrytelser mot partiet og revolusjonen, og at de ikke kan akseptere overgrep, angivere, tortur og mord.
Forøvrig spør intervjueren kamerat Laura om studiene i Vizcátan-fjellene, og hun svarer at det er en plikt for kommunister å studere bøkene av Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao, samt verker av José Carlos Mariátegui og partiets dokumenter. Hun sier at livet deres er en konstant kamp og at de gjerne skulle studert mer, noe som er vanskelig når man lever livet som en svært mobil gerilja. Hun sier det likevel er tid til å lese og at de særlig anbefaler unge proletarer å lese Nikolai Ostrovskis Hvordan stålet ble herdet, en bok som også finnes på norsk utgitt av Forlaget Oktober.
Kamerat Laura refererer til heltemotet vist av en av karakterene i boka og at dette ser man også hos mange av kameratene. Hun sier at om vår fane er rød så er det fordi den er gjennomtrukket av blodet til de som har ytt blod, og de som vil fortsette å yte blod, for at den skal fortsette å være rød. Hun sier at de selv vil gi sitt blod for å bidra ytterligere til å holde fanen levende, brennende og skinnende rød. I denne forbindelsen forteller kamerat Laura en rørende anekdote om hvordan hun holdt motet oppe da hun var tatt til fange av fienden, ved å tenke på heltemotet til kamerater som har marsjert syngende til galgen.
Vi omtaler her kun kortfatta noen svært begrensa deler av intervjuet. Vi kan ikke yte det rettferdighet ved disse utdragene, men kun oppfordre alle revolusjonære til å studere hele intervjuet. Særlig forklarer kamerat Laura inngående om folkekrigen i et historisk perspektiv, og med en rekke litterære, moralske og filosofiske henvisninger.
Les intervjuet med kamerat Laura!
Lær av formann Gonzalo!
Bilder av erobrede våpen:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.