Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Tjen Folket Media har nylig publisert en lengre artikkel skrevet av redaksjonen i tidsskriftet Røde Fane. Artikkelen tar et grundig oppgjør med den borgerlige nasjonalismen på den norske venstresiden. Borgerlig nasjonalisme, eller sosialpatriotisme, har lenge vært utbredt selv i den revolusjonære bevegelsen.
Kameratene i tidsskriftet Røde Fane slår fast at også det kommunistiske forbundet Tjen Folket har vært preget av nasjonalistiske avvik, om vi legger Josef Stalins analyse og prinsipper til grunn. I den forbindelse kan vi lese artikkelen som en selvkritisk og selvransakende tekst. Redaksjonen peker på en nasjonalistisk tradisjon som preget både AKP(m-l) og høyreopportunisten Peder Furubotn, NKPs generalsekretær som ble ekskludert under oppgjøret med “det annet sentrum” i NKP i 1949.
Artikkelen kan du lese her:
Vi vil hevde at denne artikkelen er en liten milepæl, selv om kameratene ikke gjør noe annet enn å vende tilbake til marxismen og Josef Stalin. Kameratene legger verken fram nyvinninger eller nye bidrag, men argumenterer for et marxistisk syn på nasjonalisme og det nasjonale spørsmålet, noe som har vært fraværende på norsk venstreside i mer enn femti år. De reiser for eksempel Josef Stalins formulering av forskjellen på borgerlige og sosialistiske nasjoner. Vi kan ikke se at denne forståelsen har vært tilstede i for eksempel AKP(m-l) eller Rødt, eller hos noen andre grupper, selv om hoxhaistene i gruppa “Revolusjon!” har kritisert den borgerlige nasjonalismen i AKP. NKP-lederen Emil Løvlien slo klart fast i 1950 at uten forståelsen av forskjellen på borgerlige og sosialistiske nasjoner, ville man raskt ende i borgerlig nasjonalisme, og det var akkurat det som skjedde i AKP(m-l) og i partiet Rødt.
Videre slår artikkelen fast, som Josef Stalin, at proletariatets parti og hele den proletariske bevegelsen, må organiseres på grunnlag av prinsippet om internasjonalisme. Stalin viser til Lenin, og angriper enhver form for nasjonalisme, både den vulgære og åpne nasjonalismen, og den fordekte og tilsynelatende “progressive” nasjonalismen som kles i marxistiske fraser og symboler.
Kameratene i tidsskriftet Røde Fane erklærer at det ikke finnes noe grunnlag for “nasjonalisme fra venstre” i Norge. De avviser at Norge på noe vis er et “offer for imperialisme”, slik eksempelvis AKP(m-l) skrev i 1976. De siterer Lenin og Stalin for å forklare hvorfor kommunister ikke skal engasjere seg i spørsmålet om hvorvidt norsk eller utenlandsk kapital tilegner seg arbeid og ressurser i Norge, da dette er å støtte en imperialist, en røver, mot andre. I essens er en slik støtte ingenting annet enn det sosialpatriotiske “forsvaret av fedrelandet”, som Lenin avslørte og agiterte kraftfullt mot.
Artikkelen tar klare standpunkt, men kameratene erklærer samtidig at de ikke vil innta en antagonistisk stilling mot de som er uenige i analysen og prinsippene. De poengterer at de selv har gjort til dels store feil i dette spørsmålet, og oppfordrer til åpenhjertig diskusjon blant kamerater om disse tingene, også med venner og revolusjonære som måtte ha andre syn på spørsmålet eller være uenige på visse områder.
Redaksjonen er samtidig tydelige på viktigheten av å studere disse tingene, og advarer mot farene ved å ikke ta disse problemstillingene på alvor. Historisk har sosialpatriotismen alltid resultert i den mest vulgære formen for sjåvinistisk praksis og forræderi mot proletariatet. De peker ut Pål Steigan og hans kumpaner som typiske eksempler på moderne sjåvinister, og dermed trekker de en grense, en demarkasjonslinje, mot dagens sosialsjåvinisme. De som går over til rasismen og innvandringsmotstanden, eller som på andre måter omfavner norsk imperialisme, er selvsagt ikke kamerater lenger. De har gått fullstendig over til borgerskapets posisjon, og må bekjempes ideologisk-politisk som fiender av proletariatet.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.