Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den tredje russiske halvkolonien på et par måneder er nå kastet inn i kamper. Etter Hviterussland og Armenia følger nå folkelige protester og opptøyer i det sentralasiatiske landet Kirgisistan. Den russisk-dominerte regjeringa er under angrep fra tusenvis av demonstranter med anklager om valgfusk.
Siste nytt er at enkelte medier hevder det er uklart hvem som nå har regjeringsmakta i landet.
Tusenvis av demonstranter i sentrum av hovedstaden Bisjkek stormet parlament, fengsler og regjeringskontorer natt til tirsdag. Natten var preget av flammer, eksplosjoner, slagord og skudd. Det er tredje gang på femten år at landet preges av opprør som truer regjeringa.
I 2005 ble Kirgisistans første president Askar Akajev tvunget til eksil i Moskva etter den såkalte “Tulipanrevolusjonen”, som var støttet av USA. Det samme var “Aprilrevolusjonen” i 2010 da den nye presidenten Kurmanbek Bakijev ble styrtet, men først etter at snikskyttere skal ha drept en rekke demonstranter. Bakijev flyktet til Hviterussland, der han fortsatt lever i et slags eksil.
Etter dette tok etterhvert Almazbek Atambajev over som president, men har opprettholdt og på nytt forsterket båndene til Russland. Som sine forgjengere har han fortsatt kneblingen av politisk opposisjon. Samtidig har motstanden mot åpenlys korrupsjon og vanstyre igjen vokst fram. I kampene natt til tirsdag ble parlamentet stormet, men også fengsler og tidligere president Atambajev og statsminister Isakov, og flere andre, ble sluppet fri av demonstrantene.
Den imperialistiske rivaliseringa i Kirgisistan og regionen forøvrig inkluderer særlig Russland og Kina, men USA er også tungt inne i de geopolitiske kampene i landet og nærområdet. I forbindelse med den økonomiske krisa i Russland rundt 1998 kom USA inn med økonomisk “støtte” som kjøpte dem retten til en militær flybase i Kirgisistan fra 2001 til 2014. De har fortsatt den største ambassaden i landet, med dype kjellere og mange suspekte ansatte.
For USA inngår deres engasjement i Kirgisistan i den strategiske planen for å innsirkle Russland og avskjære russisk imperialisme fra sine vasallstater og halvkolonier, og på grunnlag av den planen er rett og slett uro og konflikt et mål i seg selv i “Russlands bakgård”. Det inngår også i USAs rivalisering med Kina.
På den andre siden er massenes opprør selvsagt rettferdig, når det retter seg mot halvfascistiske regjeringer, russisk imperialisme og byråkratkapitalistisk korrupsjon. Problemet er ikke at opprørene ikke er rettferdige, men at de uten revolusjonær ledelse og organisering ikke vil kunne erstatte korrupsjonen og den nasjonale undertrykkinga med noe annet. Dermed vil nye presidenter ta over for de gamle, og videreføre det gamle systemet. Det finnes ikke noe rom for frigjøring innenfor kapitalismen og imperialismen. Bare ved å bryte revolusjonært med den kan folkene befri seg, og det kan bare skje under ledelse av militariserte kommunistiske partier.
Bilde: Kirgisistans plassering.
Referanser:
Demonstrantar storma presidentkontor i Kirgisistan (NRK)
Demonstranter stormet statlige bygg i Kirgisistan (VG)
En tredje runde i Kirgisistan? (VG Debatt)
Kirgisistan demokratisk tilbakegang (Folk og forsvar)
Hva gjør USA egentlig i Kirgisistan? (Asiapunkt)
Kirgisistan (FN-sambandet)
Does Russia Have a Role in the China-Kyrgyzstan-Uzbekistan Railway Project? (The Diplomat)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.