Teksten er henta fra “Lenin Utvalgte Verker i 12 bind, bind 1” utgitt av Forlaget Oktober i 1977.
17. mai 1938
Kamerater! Tillat meg å utbringe en skål for vitenskapen, for blomstringa i vitenskapen, for vitenskapsmennenes sunnhet!
For blomstringa i vitenskapen, den vitenskapen som ikke avgrenser seg fra folket, ikke holder seg vekk fra folket, men står klar til å tjene folket og la det få del i alle framskritta til vitenskapen! For den vitenskapen som tjener folket frivillig, med glede og ikke tvungent! (Applaus).
For blomstringa i vitenskapen, den vitenskapen som ikke tillater at de gamle og anerkjente lederne lever i sjølgod isolasjon som en slags mandariner1 i vitenskapen, som vitenskapelige monopolister! For den vitenskapen som forstår innholdet, betydninga og allmakta i samarbeidet mellom de eldre og de yngre forskerne, som frivillig og gjerne åpner alle portene til vitenskapen for de unge kreftene i landet vårt, og gir dem muligheter til å nå fram til de store høydene i vitenskapen, som anerkjenner at framtida innafor vitenskapen tilhører ungdommen! (Applaus)
For blomstringa i vitenskapen, den vitenskapen der de som dyrker den forstår styrken og betydninga i de hevdvunnede vitenskapelige tradisjonene og utnytter dem dyktig til fordel for vitenskapen, men som likevel ikke vil være slaver for disse tradisjonene, som har mot og vilje til å bryte med gamle tradisjoner, normer og prinsipp når de blir forelda, når de blir en bremsekloss for framskrittet. For den vitenskapen som forstår å skape nye tradisjoner, nye normer, nye prinsipp! (Applaus)
I utviklinga si kjenner vitenskapen mange modige mennesker som forsto å bryte med det gamle og skape det nye, trass i alle hindringer, trass i alt. Slike vitenskapsmenn var Galilei, Darwin og mange andre som vi alle kjenner til. Jeg vil komme litt inn på en av disse koryféene2 i vitenskapen, som samtidig er det største mennesket i vår tid. Jeg sikter til Lenin, læreren og oppdrageren vår. (Applaus) Tenk på 1917. Ut fra en vitenskapelig analyse av samfunnsutviklinga i Russland, ut fra en vitenskapelig analyse av den internasjonale situasjonen var Lenin den gangen kommet fram til at den eneste vegen ut av situasjonen var at sosialismen seira i Russland.
Dette var ei mer enn uventa slutning for mange av vitenskapsmennene på den tida. En overmåte framifrå vitenskapsmann som Plekhanov talte med forakt om Lenin, og hevda at Lenin hadde «feberfantasier». Andre vitenskapsmenn som ikke var mindre kjent, hevda at «Lenin var gått fra forstanden», at en burde ta ham i forvaring og oppbevare ham et godt stykke unna. Alle slags vitenskapsmenn sto den gangen mot Lenin og tok ham for å være et menneske som omstyrta vitenskapen. Men Lenin var ikke redd for å gå mot strømmen, mot tregheten. Og Lenin seira. (Applaus)
Der har dere et mønster på en vitenskapsmann som djervt bekjemper den forelda vitenskapen og brøyter veg for en ny.
Av og til hender det at nye veger i vitenskap og teknikk ikke blir rydda av allment anerkjente vitenskapsmenn, men av folk som er helt ukjente i den vitenskapelige verden, av jamne mennesker, praktikere, som for nyer faget sitt. Ved dette bordet sitter kameratene Stakhanov og Papanin. Det er folk som er ukjente i den vitenskapelige verden, de har ingen akademiske grader, de er praktikere i faga sine. Men hvem er det som ikke veit at Stakhanov og stakhanovittene har kullkasta gjeldende normer, som var stilt opp av kjente vitenskapsmenn og teknikere, i det praktiske arbeidet sitt i industrien? De forkasta normer som var forelda og innførte nye normer som svarte til den virkelige vitenskapens og teknikkens krav. Hvem er det som ikke veit at Papanin og Papanin-folka forkasta den gamle oppfatninga av Arktis i det praktiske arbeidet sitt, på det drivende isflaket sitt, i forbifarta og uten strev, og viste av den var forelda. De har skapt ei ny oppfatning som svarer til krava i den virkelige vitenskapen. Hvem kan gå imot at Stakhanov og Papanin har fornya vitenskapen, at de er forskere innafor den framskredne vitenskapen vår?
Det kan altså forekomme denslags «mirakler» i vitenskapen ennå.
Jeg har talt om vitenskapen. Men vitenskap og vitenskap er to ting. Den vitenskapen jeg har talt om, kaller vi en framskreden vitenskap.
Et leve for blomstringa i den framskredne vitenskapen vår!
Et leve for de framskredne vitenskapsmennene!
Et leve for Lenin og leninismen!
Et leve for Stakhanov og stakhanovittene!
Et leve for Papanin og Papanin-folka! (Applaus)
Pravda nr. 136, 19. mai 1938.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.