Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Stiftelsen “Født Fri” ble dannet av Shabana Rehman på direkte oppfordring fra regjeringa. Etter dette har de fått mange millioner av staten. Stiftelsen hevder at den jobber “mot skamvold og negativ sosial kontroll”. Nå mener granskere at stiftelsen har brukt hundretusener på spabesøk, konsertbilletter og dyrt datautstyr.
Ifølge VG beskriver Rehman hvordan stiftelsen ble dannet slik:
“Jeg ble oppringt av Abid Raja, som da var stortingsrepresentant. Han sa at regjeringen skulle bevilge midler til en organisasjon som skulle fremme innvandrerkvinners kamp mot sosial kontroll, og at han ville ha meg med.»
Hun sier videre at hun sammen med samfunnsdebattant Amal Aden og filmskaper Iram Haq ble invitert med av Raja og daværende Venstre-leder Trine Skei Grande.
Det er to forhold ved denne saken som er mer interessant enn at Rehman kanskje har brukt penger på eget luksusforbruk. Det er tross alt små summer sammenliknet med den luksusen norske politikere og næringslivstopper velter seg i helt lovlig. Det er mer interessant at staten for det første gir millioner til en kjendis i øremerkede midler for å drive “frivillighet”, og for det andre, og enda viktigere, at det avdekker enda et eksempel på at den borgerlige staten etablerer såkalt frivillige organisasjoner (NGOer), som en del av det utvida statsapparatet. Rehmans stiftelse er en liten fisk i den store sjøen av offentlig støttede organisasjoner, men de er likevel et avslørende eksempel som viser «frivilligheten» som politiske verktøy for staten.
I dette tilfellet har Rehmans organisasjon i tillegg vært et prestisjeprosjekt for partiet Venstre, lik rasistiske “Human Rights Service” (HRS) er det for Frp, som sørger for at HRS får millioner over statsbudsjettet. I begge tilfeller er organisasjonene retten inn mot “muslimske miljøer”. Den norske staten og de politiske partiene er særdeles opptatt av muslimer. Norske medier og politiske debatter kretser svært ofte rundt innvandring av muslimer, om religiøse forestillinger og kulturelle tradisjoner – både reelle og innbilte sådane. Ingen må se dette fokuset adskilt fra den imperialistiske statens politiske og økonomiske interesser.
Rehmans “Født Fri” har ikke den samme sjåvinistiske og “islamofobe” profilen som HRS, men koplet sammen med den norske statens retorikk mot islamisme, dens ambisjoner om å begrense innvandring og dens krigføring i Nord-Afrika og Vest-Asia, så lukter det ikke så godt av statens engasjement for muslimske kvinner. Med en hånd slipper de bomber, med den andre skal de endre kulturen til folk. Med en hånd støtter de Hege Storhaugs fanatiske muslimhat, med den andre støtter de Shabana Rehmans normbrytende skolerevy om “Jaffar på bjerget”.
Det kan tilsynelatende se ut som de to hendene jobber mot hverandre, men gjør de egentlig det? Eller havner norske muslimer i et press mellom statens to hender som jobber i tospann fra hver sin side, men til syvende og sist fungerer knusende? På den ene siden møter muslimer i Norge Storhaugs konspirasjonsteorier om at muslimer ødelegger Europa og at islam er en landeplage. Dette pumpes ut som propaganda med millionstøtte fra staten. HRS sier at muslimske damers verste fiender er muslimske menn. De hevder muslimene undergraver Europa og er trussel mot likestilling og menneskerettigheter. Såkalte “alternative medier” sprer denne statsstøtta propagandaen til hundretusenvis av lesere.
På den andre sida blir propagandaen supplert med Raja, Rehman og deres “liberale” kritikk av muslimer. Også den løfter fram “negativ sosial kontroll” og lager en karikatur av muslimske mørkemenn, men mest av alt søker den støtte hos den norske imperialistiske staten for å drive en form for kulturkamp. I stedet for å være et “opprør nedenfra” eller “innenfra”, gjøres kamp mot sjåvinisme til en assimilering ovenfra. Satt på spissen kan man sammenligne det med krigen mot Afghanistan, der imperialismens bomber ble legitimert som “frigjøring av Afghanistans kvinner”. Den liberale borgerlige “religionskritikken” harmonerer dermed utmerket, og i samspill, med den fascistiske propagandaen.
Uansett – eksempelet “Født Fri” avdekker ikke bare statens politikk overfor muslimer spesielt, men generelt hvordan den borgerlige staten genererer “frivillighet” som tjener staten selv.
Referanser:
Shabana Rehman: Dannet stiftelse etter telefon fra Abid Raja (VG)
Granskere: Brukte penger på privat reise, spa og lønn til familiemedlemmer (NRK)
Rapport advarte mot øremerkede midler til integrerings-organisasjoner (NTB)
Fortsatt millionstøtte til Human Rights Service (Dagsavisen)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.