Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Fredag 16. oktober la statsministeren, justis- og beredskapsministeren og forsvarsministeren fram den nye samfunnssikkerhetsmeldingen og den nye langtidsplanen for Forsvaret. Dette er første gang de to departementene for justis og forsvar koordinerer planer og legger dem fram på denne måten, og det er et klart tegn på økt sammenblanding av sivil og militær sektor.
NTB skriver at forsvarsministeren ved pressekonferansen pekte på negative utviklingstrekk i den internasjonale sikkerhetspolitikken, som stormaktsrivalisering, økt nasjonalisme og proteksjonisme, og at Norge må “ta høyde for at den negative utviklingen vil fortsette også i våre nærområder”. Langtidsplanen vil øke Norges kapasitet i Nordområdene, med Russland som hovedsakelig motstander og potensiell fiende, styrke “totalforsvaret” og øke kapasiteten til internasjonale oppdrag og NATO-bidrag.
Forslaget til ny langtidsplan for forsvaret ble i dag lagt fram på nytt, i revidert utgave, etter at Stortinget sendte den tilbake til regjeringa under forrige behandling med 8 krav om forbedringer. Et aspekt ved regjeringens nye forslag ser ut til å være et større samarbeid mellom ulike sektorer. At forsvaret og “samfunnssikkerheten” nå sees mer under ett, og at justisministeren og forsvarsministeren – sammen med statsministeren – legger fram planer på en felles pressekonferanse, er en ny utvikling og det har aldri skjedd før.
TV2 skriver: “Den reviderte langtidsplanen legger, som i det opprinnelige forslaget i vår, opp til en budsjettøkning på to milliarder kroner i året over åtte år, med et realnivå som ligger 16,5 milliarder kroner høyere i 2028 enn i år.”
TV2 skriver videre at opposisjonen bestående av Frp, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV sendte forsvarsplanen i retur i vår, med åtte krav til endringer av planen. Dette blir ansett som et prestisjenederlag for regjeringen, og det er første gang en langtidsplan sendes i retur siden man begynte med langtidsplaner i 1968.
Regjeringen varsler at de neste årene i forsvaret vil preges av store nyanskaffelser, som kampfly, redningshelikoptre og maritime patruljefly. Forsvarets spesialstyrker skal videreutvikles, og regjeringen varsler at nasjonale og allierte partnere skal integreres mer i operasjoner både i Norge og i utlandet.
Ramsund orlogsstasjon, Sjøforsvarets logistikkbase i Nord-Norge, skal videreutvikles slik at andre NATO-land kan trene og øve mer i området. Amerikanske og danske styrker er blant de som har brukt basen tidligere. Regjeringen vil også etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG), for å øke kapasiteten og evnen særlig til NATO-oppdrag i utlandet.
TV2 skriver også at “339-skvadronen på Rygge skal videreutvikles som en integrert del av spesialoperasjoner i forsvaret av Norge, operasjoner i utlandet og støtte til andre sektorer.” og at regjeringen planlegger å erstatte helikopteret Bell 412 for å tilfredsstille spesialstyrkenes behov bedre.
Regjeringen planlegger å øke antallet ansatte med 2500 og øke antall vernepliktige med 3700, innen 2028. Den økte bemanningen skal hovedsakelig skje i Nord-Norge, i Brigade Nord og Finnmark landforsvar. Brigade Nord skal mekaniseres og ha tyngdepunkt i Indre Troms. I tillegg til økt bemanning og mekanisering skal det også økes i annet materiell, som luftvern, artilleri og presisjonsvåpen.
Et nytt kompani skal opprettes for forsvar mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære angrep av alle typer. Det foreslås også oppgraderinger og investeringer i Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
Fri Fagbevegelse skriver om samfunssikkerhetsmeldingen om justissektoren “tar opp hvordan regjeringen ser for seg at arbeidet med totalforsvaret skal utvikles videre, blant annet gjennom sivil støtte til Forsvaret”. Dette understrekes også av justisministeren og forsvarsministeren i en felles kronikk datert 13. januar, der de sier at forsvaret må lene seg på sivil støtte og at også sivil sektor skal kunne lene seg på forsvaret.
Den reviderte langtidsplanen skal etter fremleggelsen behandles i komiteer på stortinget.
I forberedelsene til den nye langtidsplanen har forsvarssjefen kommet med sine “faglige råd” i et eget dokument fra 2019, og i kortversjonen kommer det klart fram hvilken stormakt forsvaret ser som hovedfienden. Forsvarssjefen skriver at “Russland fortsetter å modernisere og øke sin militære evne og kapasitet. Det har resultert i at landets styrker kan angripe raskt og nesten uten forvarsel. Varslingstidene er dermed redusert til timer og dager”.
Forsvarssjefen skriver at statens forsvarspolitiske prioriteringer er (1) styrke forsvaret av Norge, (2) styrke NATOs kollektive forsvar, (3) bidra til internasjonal innsats og (4) videreutvikle totalforsvaret. Man ser altså at fokuset lener seg tungt på NATO og internasjonale operasjoner (to av fire prioriteringer) og at den tredje viser at staten ser integreringa av flere sektorer, av sivile og ikke-sivile sektorer, i felles arbeid med militære formål. Forsvarssjefen understreker også at samfunnet er mer usikkert og at konfliktnivået øker.
Angående det siste punktet skriver forsvarssjefen blant annet:
“Forsvaret er avhengig av at det sivile samfunnet fungerer best mulig i hele konfliktspekteret. Samfunnssikkerheten påvirker Forsvarets evne til å ivareta statssikkerheten. Dersom sentral infrastruktur som sykehus, kommunikasjon eller strøm- og kraftforsyning trues eller faller bort, vil dette ha stor innvirkning på Forsvarets operative evne. Å styrke motstandsdyktigheten i det sivile samfunn har derfor stor betydning for forsvarsevnen.
Det har vært en betydelig utvikling og fremgang innen sivilt-militært samarbeid i siste langtidsplanperiode. Arbeidet har avdekket flere utfordringer og muligheter, og det er behov for ytterligere tiltak for å styrke, videreutvikle og effektivisere sivilt-militært samarbeid. Strategisk samarbeid som ivaretar tilstrekkelig tilgang til blant annet elektronisk kommunikasjon, legemidler, drivstoff og andre forsyninger, vil være sentralt for Forsvaret. Evnen til å håndtere hybrid krigføring i en konfliktsituasjon er for liten, og det trengs kompetanseheving både i sivil og militær sektor. Hovedutfordringene er å oppdage, forstå og attribuere eventuell hybrid virkemiddelbruk og vurdere sammenhenger og intensjon. Det er behov for å forbedre evnen til tverrsektoriell situasjonsforståelse, informasjonsflyt og samarbeidsmekanismer.”
Bilde: Undervisningsmateriell fra NUPI.
Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF) sier til NRK at de ikke er fornøyd med den nye langtidsplanen, og peker på at den er langt fra å tilfredsstille ønskene fra forsvarssjefen. Planen investerer mye mindre enn hva forsvarssjefen har sagt er nødvendig for å svare til oppgavene.
Bongo sier at offiserforbundet er bekymret over personell, at planen innebærer for lite økning i personellet i forsvaret og at styrkinga av hæren er for liten og går for tregt. De mener regjeringen risikerer å svekke forsvaret de neste 10 årene, blant annet på grunn av “urealistiske effektiviseringskutt” og “privatisering skjult i strategisk samarbeid”.
NRK skriver videre at forsvarssjefen har vært særlig opptatt av Hæren og at det skal satses i nordområdene, og at han sier at han skulle ønsket seg mer satsning på særlig tre områder: raskere økning i personell, for sterkere tilstedeværelse i nordområdene og for å bidra mer i internasjonale operasjoner, oppbygging av luftvernet og oppbygging av langtrekkende presisjonsild til hæren. Forøvrig mener forsvarssjefen at planen er god.
Langtrekkende presisjonsild refererer for eksempel til kryssermissiler og ballistiske missiler, altså raketter, som kan skytes langt og med stor presisjon. Disse spiller en stor rolle i moderne krigføring, USA har brukt det stadig mer aktivt i Irak og Syria, og Russland har bygd opp en stor slik kapasitet.
Fra i år når Norge NATOs 2-prosentmål, det vil si at 2 prosent av BNP brukes på forsvaret. Men dette skyldes i hovedsak krisa og svekket norsk valuta, ikke økte investeringer i forsvaret.
Kort oppsummert er det altså ingen omveltninger i den reviderte planen, men den peker i den samme retningen som tidligere planer. Regjeringen og forsvaret vil bygge opp kapasiteten særlig mot Russland, særlig i “nordområdene” og særlig for internasjonale oppdrag. Det som derimot er nytt, er hvor tett forsvaret knyttes sammen med sivil sektor og justisdepartementets tenkning rundt samfunnssikkerhet. Dette må forstås som et ledd i økt militarisering av samfunnet. Det borgerlig-demokratiske eller liberale skarpe skillet mellom militærvesen og sivile sektorer viskes ut. Sivil statlig sektor blir mer militarisert, som konsekvens av militærets dypere penetrering av denne under parolen om å styrke “totalforsvaret”.
Offiserenes misnøye og forsvarssjefens ønsker om mer investeringer og personell viser at staten også har sine problemer og at lommene til det norske borgerskapet ikke er uendelig dype. Samtidig kan man nok regne med at disse, i kraft av sitt yrke og sin posisjon, aldri kan få “nok” penger til militæret.
Deres misnøye skjuler ikke at den nedadgående trenden etter Sovjets fall er snudd for lengst, og at den norske hæren bygges opp også i rene tall. I form av spesialisering og flere utenlandsoppdrag har den jo bygget seg opp for lengst.
Referanser
Bakke-Jensen fikk sin langtidsplan for Forsvaret i retur – nå kommer et nytt forslag (Fri Fagbevegelse)
Styrket beredskap i Norge (Regjeringen)
– Forsvaret og sivilsamfunnet må spille sammen (kronikk Forsvarets Forum)
Ikke mer folk eller penger i revidert forsvarsplan (NTB)
Et styrket forsvar (forsvarssjefens fagmilitære råd)
Tidslinje langtidsplaner (regjeringen)
Regjeringen hevder de styrker Forsvaret – offiserene er skuffet (NRK)
Utviklingen av langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen – konsekvenser for Norge (Strategem)
Regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret: Ikke en krone ekstra (VG)
– Må ta sikkerhetssituasjonen på alvor (kronikk Forsvarets Forum)
Ny langtidsplan for forsvarssektoren. God plan. (forsvarssjefen)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.