TIKKO: Deres skyttergraver vil ikke være tomme!

Opprinnelig publisert på İşçi Köylü Kurtuluşu 16 oktober 2020.

Oversatt til norsk av en bidragsyter for TFM.

TKP/ML TIKKO REGIONSKOMMANDO DERSIM: Deres skyttergraver vil ikke være tomme, deres våpen vil ikke være stille, vi vil vinne med dem! Kameratene Nubar, Özgür, Rosa og Asmin er udødelige!

I disse dager, mens den fascistiske tyrkiske staten har innstilt seg på totalødeleggelse av geriljakrigen, med alle sine tekniske, teknologiske og ideologiske angrep, har vi sendt bort fire av folkets kombattanter, av vårt partis ledende kadre, vår krigs militærstab og folkekrigens modige militante til udødelighet. 6.-9. september og 1.-4. oktober ble landsbygdene Büyükköy og Hacıbirim i Ovacık tungt bombardert av fiendtlige styrker med Cobra-helikoptre, væpnede droner og krigsfly. I disse angrepene ble en av vårt partis ledende kadre, vår regionale politiske kommissær Erol Volkan Ildem (Nubar), vår regionskommandør i Dersim Ali Kemal Yılmaz (Özgür), en av våre enhetskommandører Fadime Çakıl (Rosa) og folkekombattant Gökçe Kurban (Asmin) udødeliggjort.

Samtidig som tapet av kameratene Nubar og Rosa fortsatt ikke er helbredet, fordobler tapet av kameratene Özgür og Asmin, som var i området for et spesialoppdrag, vår smerte, vårt sinne og vår hevnfølelse. Disse tapene som vi har lidd som følge av fiendens angrep på våre geriljaenheter i løpet av en énmånedsperiode, med det mest avanserte teknologiske utstyret, tallmessig overlegenhet og etterretningsnettverk, er svært tunge, men vi erklærer nok en gang at vår vilje til krig, vår historiske erfaring og vår tro på seier vil fylle våre kameraters skyttergraver.

Vi vet at vår fiende er taktisk sterk. Vi undervurderer ikke dette. Like fullt hevder vi også med geriljakrigens kreative taktikk, vår tro på vår strategiske linje, vårt parti som fører den og vår arbeidende klasse og vårt arbeidende folk, krigens subjekter, å reversere dette. La vår fiende rope om seier med resultatet de oppnådde med væpnede droner, helikoptre og krigsfly! La dem skråle så mye de klarer, si “vi tok knekken på dem”, “vi tar knekken på dem”! Vi kommer til å stikke hull på boblen deres! Vi kommer til å slynge erklæringen om at “de er ferdig”, “utmattet” på historiens skraphaug ved å hevne våre kamerater, slå fienden tilbake, utvikle krigen og bli sterkere!

Kamerater,

Vi går gjennom en vanskelig prosess. Både all out-angrepene fra fienden og angrepene fra likvidatorene forstørrer disse vanskelighetene enda mer. Men vi har styrken til å konfrontere denne utfordringen. Vi er ikke fremmede for disse tapene, og vi vet å trå vår sti med større selvsikkerhet og binder våre sår hver gang. Kameratene Nubar og Özgür var blant de mest konkrete eksemplene på dette. Deres djervhet og besluttsomhet om å videreføre det politiske og militære lederskapet for vår geriljakrig etter våre fem røde nelliker (fem kvinnelige martyrer 2. februar 2011), gir oss styrke. Akkurat slik de tok opp ansvarsrollen etter 2. februar uten å nøle, slik er det nå opp til oss å påta oss denne oppgaven.

Kamerat Nubar (Erol Volkan Ildem) reflekterte over problemstillinger knyttet til geriljakrigføring fra 2009 helt fram til datoen han ble udødelig, og i 2011 utførte han det politiske ledelsesoppdraget som han overtok fra kamerat Eylem (Sefagül Kesgin). Det fantes ikke sted for pessimisme eller fortvilelse i ham. Med hans vurderingsevner klarte han å finne en utvei selv i det mest desperate øyeblikk, å sende ut sine kamerater og utførte et pionerarbeid på det militære området. Der han var, var det tillit. Der han var, var det entusiasme. Der han var, var det vilje.

Kamerat Nubar, som sto i en avgjørende stilling i den ideologisk-politisk-organisatoriske og militære dannelsen av geriljaområdet, særlig etter 2. februar, spilte en aktiv rolle av første grad i nederlaget og fiaskoen for høyre-likvidasjonistenes angrep mot vårt parti i geriljaområdet, og nærmest hele geriljaområdet tok side med partiet takket være hans nøkkelrolle og stilling i tråd med ledelsens oppdrag. Mottoet slik han selv uttrykte det: “det avgjørende er å avsløre klassekampens og revolusjonens oppgaver, og være rustet til å oppfylle disse oppgavene”, svarte til hele hans liv.

Kamerat Özgür (Ali Kemal Yılmaz) tilsluttet seg geriljaen fra Komsomols rekker i 2007. Han ble en kommandør i løpet av kort tid, og fylte sin plass blant militærstaben i vår krig. Kamerat Özgür, som var medlem av regionskommandoen i Dersim fra 2011 fram til han ble udødeliggjort, ble regionskommandør etter 2017. Han tok del i organiseringen og ledelsen av mange militæraksjoner. Han visste hvordan han skulle lede kameratene sine uten å miste troen og besluttsomheten selv de vanskeligste tider. Kamerat Özgür, som opptok en stor plass i geriljaen med sin entusiasme og glede, kom også til forgrunnen med sin sterke tilknytning til massene, mobiliserte dem og organiserte dem ut fra krigens behov.

Kamerat Rosa (Fadime Çakıl) tilsluttet seg geriljaen fra Komsomols rekker i Dersim i 2013 da hun var bare 17 år gammel. Med sin dype følelse for folkets lidelse i sitt eget hjerte utviklet kameraten seg raskt både militært og politisk, og hun visste å omforme dette til hat mot fienden. Kamerat Rosa, som tok del i mye militær praksis, fungerte i rollen som enhetskommandør fra 2016 fram til hun ble udødeliggjort. Etter udødeliggjøringen av kameratene Çiğdem og Nergiz i 2018 ble hun oppnevnt til partiets kvinnekomite i TİKKO og inntok en ledende rolle for kvinners deltakelse i krigen.

Kamerat Asmin (Gökçe Kurban) tilsluttet seg geriljaen i en alder av 17 år fra Komsomols rekker i Dersim, akkurat som kamerat Rosa. Hun tilpasset seg geriljalivet på kort tid, og hun utviklet seg fort i tråd med krigens behov. Kamerat Asmin, som kom til forgrunnen gjennom kampen for å gjøre kvinner til subjekter i krigen, sto i spissen for mye militær praksis med sin besluttsomhet og entusiasme. Selv i de vanskeligste øyeblikkene klarte hun å holde håpet i live med livlighet og glede.

Vi har nå tatt oppfordringen om å vie oss til krigen til kameratene Asmin og Rosa, som havnet i samme bakholdsangrep med kamerat Şerzan (Hasan Ataş) som ble udødelig i Ovacık 2. juni 2020. De barket sammen med fienden, brøt innsirklingen, tok over kamerat Şerzans fane, og tok opp øyeblikkets plikter med enda fastere grep.

Kamerater, venner, vårt arbeidende folk av forskjellige nasjonaliteter,

I disse dager hvor fascismens angrep oppleves i sin mørkeste form, og selv det å puste blir til pine, varsler krigsslagordene fra våre udødelige kameraters rop fra fjellene om nytt liv gjennom døden.

Nå er tiden for å rope våre kameraters slagord med enda mer høylydt røst, heve deres fane enda høyere, og overrekke deres våpen til nye hender. Prosessen har vist oss nok en gang at vi ikke har annet valg enn å kjempe. Det er med dette tid for å styrke geriljakrigen, som er folkekrigens nåværende oppgave, og å omforme “krigen for overlevelse og motstand” uttrykt i vårt partis første kongress til mektige skyttergraver.

– Kameratene Nubar, Özgür, Rosa og Asmin er udødelige!
– Lenge leve vårt parti TKP/ML, vår folkehær TİKKO og vår ungdomsorganisasjon TMLGB!
– Lenge leve folkekrigen!
– Lenge leve marxisme-leninisme-maoismen!

TKP/ML TİKKO
Regionskommando i Dersim

Oktober 2020