Bilde: Demonstranter samles i nærheten av Joumhouriya-broa som går mellom den militære sona til den grønne sona, der de fleste av de amerikanske styrkene i Irak befinner seg.
Publisert på A Nova Democracia 10.11.2020. Skrevet av Julia Izecksohn.
Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Hundrevis protesterer mot Yankee-styrker og mot marionettregjeringa
7. november, midt i raseriet forårsaka av valgfarsen i USA, tok de irakiske massene til gatene i hovedstaden Bagdad, for å kreve at alle styrkene til yankee-imperialismen trekkes ut av landet. I januar stemte det irakiske marionettparlamentet for at yankeene skulle forlate landet, etterfulgt av kjempende masseprotester, som nå krever at avgjørelsen skal gjennomføres.
Demonstrantene samla seg i nærheten av den grønne sona i Bagdad, der den viktigste amerikanske militærbasen i landet ligger, den irakiske hæren, samt yankee-ambassaden og andre utenlandske delegasjoner.
På en av plakatene som ble gitt ut av det saudiske pressemonopolet Arab News, sto det “Vi velger motstand hvis parlamentets avstemning ikke blir ratifisert!” og på en annen sto det “Kom dere ut ellers får vi dere ut!”.
Andre demonstranter bar skilt med symbolene til Hashed Al-Shaabi (Folkets Mobiliseringskomité), et nettverk av sjiamuslimer som hovedsakelig er støtta av nabolandet Iran, og som har gjennomført en serie rakettangrep mot yankee-baser i Irak siden i fjor.
Folkets indignasjon er også et resultat av marionettregjeringas fullstendige innblanding, underlagt utenlandsk inngripen i landet, som forårsaka massive protester mot regjeringa i oktober 2019. Nylig, den 25. oktober, tok irakere igjen til gatene i flere byer for å feire ett års jubileum for denne bevegelsen.
Ved denne anledninga marsjerte demonstrantene i Bagdad også til den grønne sona, og viste opprinnelsen til opprøret, og møtte represjonsstyrkene med kamp. Det blei brukt tåregass og vannkanoner for å forhindre de i å krysse Jumhuriya-broa, som fører til den befesta grønne sona. Minst 39 mennesker blei såra, 32 av de var soldater som blei truffet av håndgranater fra ei gruppe demonstranter.
“Biden-plan” for intervensjoner i Irak
Den siste intervensjonen fra yankee-imperialismen i Irak begynte i 2014, da tusenvis av soldater blei sendt for å lede en internasjonal koalisjon under det påståtte formålet å bekjempe den selvutnevnte islamske staten (IS). I dag er kontingenten redusert til rundt 3.000 soldater som er igjen i landet.
Siden oktober 2019 har det vært angrep på basene der utenlandske styrker er utplassert i Irak, noe som bare intensiverte etter at USA beordra bombinga i Bagdad i januar, som drepte den iranske general Qasem Soleimani og nestlederen for Hashed Al-Shaabi. I sommer blei angrepene forsterka, hovedsakelig mot logistikkonvoiene til den USA-leda koalisjonen, som i september bestemte seg for å stenge ambassaden i Bagdad og fremme represjonen av handlingene til sjiamilitser. I oktober blei det avtalt våpenhvile der rakettangrepene opphørte under kravet om at yankee-tropper forlater landet.
Det de irakiske massene fornemmer, er imidlertid at med valget av Joe Biden som leder av yankee-imperialismen vil den imperialistiske intervensjonen i Irak øke, sammenligna med Trumps politikk om å beordre den progressive tilbaketrekkinga av tropper fra landet, og hemmelige politiske og økonomiske sanksjoner.
Som senator stemte Biden i 2002 for den amerikanske invasjonen i Irak, og i 2006 la «demokraten» fram en plan for å forberede tilbaketrekkinga av yankee-tropper fra landet, som til og med blei kalt «Biden-gelp plan». I følge rapporten fra The Intercept med tittelen “Joe Bidens plan om å dele Irak ville ha frigjort kaos” i 2019, hadde Bidens prosjekt som mål å dele det asiatiske landet i tre regioner som var segregerte til landets viktigste etnisk-religiøse grupper (sjia-araber, sunni-araber og kurder).
På den tida blei forslaget latterliggjort og sammenligna med det som skjedde etter innføringa av lignende splittelser i Bosnia og Libanon (av fransk kolonialisme), men til tross for dette fortsetter Biden å forsvare det i dag. Med ordene fra Marc Lynch, professor ved George Washington University, da han foreslo denne delinga av Irak, «lyktes Biden samtidig å opprøre nesten alle irakere, som nesten enstemmig fordømte resolusjonen, det samme gjorde de arabiske allierte i USA».
Lynche sier også at denne delinga «faktisk ville bety tungt og aktivt engasjement av amerikanske tropper for å legge til rette for “overføring” av mennesker og en langsiktig militær forpliktelse om å beskytte de nye enhetene (spesielt kurderne). Samtidig vil det forverre den sjiamuslimske konflikten og øke iransk innflytelse i sjiamuslimske områder. Dette vil gjøre sunniene som holder fast ved prinsippet om en enhetlig stat rasende, og fremme de mest radikale trendene i disse områdene, samtidig som de svekker en mer moderat leder. «
Kort fortalt var Bidens plan for Irak å generere intern destabilisering og avhengighet av landets marionettregjering av yankee-imperialismen, noe som gjorde USAs fortsatte engasjement i den nasjonale administrasjonen «nødvendig».
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.