Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Nye arkeologiske funn viser at steinaldersamfunnene ikke gjorde forskjell på kjønnene, og at steinalderkvinnene var like aktive storviltjegere som steinaldermennene. Funnene framkommer av et forskningsprosjekt ledet av arkeolog og professor i antropologi Randall Haas, som har undersøkt over 400 steinaldergraver i Nord- og Sør-Amerika, og ble nylig publisert i tidsskriftet Science Advances.
Haas og hans team poengterer at dagens etnografiske forskning er sterkt preget av den såkalte “man-the-hunter”-hypotesen. En hypotese som går ut på at steinaldersamfunnet bygde på en kjønnet arbeidsdeling hvor menn var jegere og kvinner var sankere.
Men basert på analyser av det arkeologiske funnstedet Wilamaya Patjxa i Peru, og meta-analyser av over 100 andre funnsteder i Nord- og Sør-Amerika fra sen-pleistocen og tidlig-holocen, hevder Haas å kunne tilbakevise “man-the-hunter”-hypotesen:
“Teoretiske innsikter tilsier at de økologiske forholdene som de tidlige jeger- og sankerbefolkningene erfarte, ville ha favorisert storviltjakt-økonomier med bred deltakelse fra både kvinner og menn. (…) [Individ 6 fra Wilamaya Patjxa] og summen av tidligere arkeologiske observasjoner av jeger og sanker-gravsteder støtter denne hypotesen, og avslører at tidlige kvinner i Amerika var storviltjegere.”
Ganske sikkert vil funnene til Haas og hans kollegaer virke overraskende på en del. Men for kommunister er det ikke overraskende i det hele tatt.
Helt siden Lewis Henry Morgans klassiske antropologiske studie av irokeserne, og som Friedrich Engels videreutviklet i sin analyse av Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse, har det vært velkjent at arbeidsdelingen i de forhistoriske, klasseløse samfunnene var radikalt annerledes enn den er i de moderne klassesamfunnene, og at patriarkat og kvinneundertrykking er relativt nye institusjoner som er de eldste samfunnsformasjonene helt fremmed.
Dette er like revolusjonerende innsikter i dag som da de først ble avdekket gjennom siste halvdel av 1800-tallet. Følgelig vil mange også ha like store vansker med å akseptere dem nå som da. Ikke bare stikker de fullstendig hull på enhver forestilling om at det finnes noen slags evig og uforanderlig “menneskenatur”, og at forskjellene mellom kjønnene er noe som er “hugget i stein”. Men det sier også noe langt mer fundamentalt om hva forandring i det hele tatt er for noe. Det er nemlig ikke den snusfornuftige og motsetningsløse foreteelsen som de liberale akademikerne liker å framstille det som, men en grunnleggende blodig, voldelig og dramatisk prosess.
Dette er også den enkle grunnen til at de liberale akademikerne knapt har gjort noe annet innenfor etnografien og evolusjonsforskningen de siste 140 årene enn å forsøke å motbevise eller beint fram benekte de klassiske studiene til Morgan og Engels. Det har disse akademikerne også gjort svært god butikk av gjennom årene. Men som forskningsstrategi er det opplagt fånyttes, for en akademiker kan bare flykte så og så langt før den materielle historien henter vedkommende inn igjen. Det er en marxistisk lov, og noe utgravingene og analysene fra Wilamaya Patjxa i Peru er et strålende bevis på.
For alle proletariske feminister, og alle med genuin interesse for forhistorisk forskning, vil i så måte arbeidet til Haas og hans kollegaer være vel verdt å studere nærmere.
Hva kan vi så si om den vitenskapelige styrkegraden på Haas’ analyse og konklusjon? Det vil hovedsakelig vise seg så snart motangrepene mot Haas og hans kollegaer er lagt for dagen – jo større og mer omfattende motangrep, jo tryggere kan vi også være på at deres funn vil holde stikk!
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.