Martin Andersen Nexø og Pelle Erobreren

Publisert 9.11.2020 på Socialistisk Revolution.

I anledning 101-årsdagen for konstitueringa av Danmarks Kommunistiske Parti ønsker vi med stor glede og klassestolthet å framheve et av de høyeste uttrykka for proletarisk kunst som proletariatet i Danmark har produsert. Forfatteren Martin Andersen Nexø er en storslått forfatter, anerkjent over hele verden og forfatter av hundrevis av verker.

Proletarisk kultur utgjør en svært viktig del av revolusjonen, formann Mao Zedong lærer oss følgende:

”For de brede massene av folket er den revolusjonære kulturen et mektig våpen i revolusjonens tjeneste. I perioden før revolusjonen tjener den til å forberede revolusjonen ideologisk, under selve revolusjonens gang utgjør den et nødvendig og viktig avsnitt av revolusjonens allmenne front.”

Pelle Erobreren, et av Nexøs mest utbredte verk, viser kapitalismens grusomhet, både på landet og i byen. I boka er det et feilslått opprør, forårsaka av at det bare var én bonde som uten å organisere noen andre gikk mot den svinske og undertrykkende godseieren på steingården. Opprøret hans var spontant, uforberedt og uten noen organisert oppbakking, og resulterte i nederlag.

Nexø viser seinere i boka, etter at Pelle har vokst opp og blitt industriproletar i byen, at han som en organisator av arbeiderklassen påtar seg en ledende rolle i en brei og langvarig streik, som i boka ender til gavn for arbeiderklassen. I boka starter Pelle også til slutt et kooperativ der produksjonsmidlene er felleseid.

Romanens revolusjonære budskap er at proletariatet skal organisere seg som klasse, og at det bare er gjennom kamp, disiplin og organisert enhet at arbeiderklassen kan oppnå sin rett og at sosialismen er framtidas samfunn.

Boka har sine begrensninger, men den bør leses ut fra tida den er skrevet i (nemlig før mange erfaringer og forfatterens herdning, den store sosialistiske oktoberrevolusjonen og konstitueringa av DKP) og en ser utopistiske misforståelser i boka, som ses i at proletariatet på dette tidspunktet har organisert seg sjøl som et særskilt politisk parti.

Han er med på å konstituere Danmarks Kommunistiske Parti. Hans aktive deltakelse i klassekampen og det at han til tross for tidvis vakling tok proletariatets klassestandpunkt til slutt, har også synlig prega verkene hans.

Han skriver seinere romantrilogien som består av Morten hin Røde, Den fortabte Generation og Jeanette. Romantrilogien bygger videre på Pelle Erobreren, hvor Pelle som resultat av beslutninga si om å starte et kooperativ og ikke lenger delta aktivt i klassekampen, har blitt forvandla til en sosialdemokratisk pamp. Det er her tydelig at etter års herding og deltakelse i klassekampen har Nexø innsett at proletariatet bare kan ta makta gjennom revolusjon anført av proletariatet gjennom dets parti.

Borgerskapet har hele tida forsøkt å borgerliggjøre Nexøs verker, fjerne fokuset fra verkenes tydelige klassestandpunkt. Et godt eksempel finner vi igjen hos Pelle Erobreren, der borgerskapet som leda den generelle kontrarevolusjonære offensiven kaller boka ”forelda”, og har normalisert å bare lese de to første binda som simple ”dannelsesromaner”, og forsøkt å tie de to seinere binda ihjel. Dette kommer også til uttrykk i den Oscar-vinnende filmatiseringa av Pelle Erobreren fra 1987, hvor bare det første bindet, Pelles barndom, blei filmatisert, der unnskyldninga var å gi historia en åpen slutt, noe som fjerner verkets konklusjon om å gjøre opprør som klasse og at kapitalismen ikke har fjerna klassemotsigelsene. Borgerskapet kaller Martin Andersen Nexøs verker forelda, men det er ikke noe annet enn rein løgn! Proletariatet trenger partiet sitt for å erobre makta, knuse fienden for evig og vise veien til målet vårt: kommunismen, der sola alltid stråler vakkert!