Bilde: snl.no
Av redaksjonen for Tjen Folket Media
Den store svenske forfatteren og antiimperialistiske intellektuelle Jan Myrdal døde 30. oktober. I anledning hans bortgang er det på sin plass å minnes hans liv og virke, som i lange perioder var preget av hans urokkelige solidaritet med verdens undertrykte folk.

Myrdal var sønn av to fremstående svenske sosialdemokrater, Alva og Gunnar Myrdal, og han vokste delvis opp i Geneve og New York. Foreldrene tilhørte den øverste eliten i sosialdemokratiet og det svenske borgerlige samfunnet. Alva Myrdal fikk Nobels fredspris i 1983, og samme år ga Jan Myrdal ut en oppvekstroman som senere tegnet et bilde av en kald mor som latterliggjorde sønnens behov for nærhet og omsorg. Myrdal brøt på et tidlig tidspunkt fullstendig med det livet foreldrenes posisjon hadde lagt opp til for ham. I stedet ble han en fri og revolusjonær intellektuell, med et særlig fokus på den tredje verden.
I 1967 skjedde Jan Myrdals fullstendig brudd med sin mor, og han møtte henne aldri igjen i løpet av de siste 20 årene hun levde. Dette personlige bruddet hang tett sammen med hans politiske oppbrudd fra sosialdemokratiet. Han ble medlem i Sveriges Kommunistiske Ungdomsforbund (SKU) i 1943, samme år som han fylte 16. Dette skjedde etter at han ikke lyktes i få karakterer på folkeskolen, dels på grunn av lese- og skrivevansker og dels på grunn av opprør mot lærerne.
I 1944 ble han ansatt som journalist i Värmlands Folkblad, og senere arbeidet han politisk for Verdensungdomsfestivalene i Budapest 1949, Berlin 1951, Bucuresti 1953 og Moskva 1957. Han arbeidet ved sekretariatet for Verdens Demokratiske Ungdom (VDU) i fem år. Han ble etterhvert partiløs og utviklet en sterk posisjon for den tredje verden, og ble etterhvert kritisk til den revisjonistiske utviklingen i den internasjonale kommunistiske bevegelsen.
Myrdal ble en del av den marxist-leninistiske bevegelsen som brøt fram på 1960-tallet, inspirert av formann Mao og Kulturrevolusjonen, og aktivisert i solidariteten med Vietnams folk. Myrdal ble en lederskikkelse for den revolusjonære intellektuelle bevegelsen, og regnes som en inspirasjon i arbeidet for Sveriges Kommunistiske Parti, som ble stiftet i 1973 av forløperorganisasjonen KFML. Jan Myrdal deltok i stiftelsen av tidsskriftet Folket i Bild/Kulturfront i 1971, og han skrev for dette nesten til sin død.

Myrdal reiste mye, og besøkte land som Afghanistan, India og Kina mange ganger. Han stilte seg i fronten mot USA-imperialismens herjinger i Korea-krigen og Vietnam-krigen. Han solidariserte seg med Kinas folk, og skrev viktige bøker om kampen for sosialismen i landet, særlig i 1969 og 1970, bøker som også finnes på norsk. Her beskriver Myrdal hvordan de kinesiske massene bygget sosialismen med sine egne hender. Hans klare antiimperialistiske standpunkt kom blant annet til uttrykk i den kritikerroste boka “En illojal europeers bekjennelser”.

Gjennom mange reiser til India viste Myrdal solidaritet med den marxist-leninistiske bevegelsen i landet, og i 2010 besøkte Myrdal Folkets Geriljafrigjøringshær (PLGA) og partiet CPI (Maoist). Den over 80 år gamle intellektuelle tok seg sammen med indiske kamerater langt inn i de dypeste skogene av India, og foretok der flere intervjuer, blant annet med partiets generalsekretær. På grunnlag av reisen og intervjuene skrev Myrdal boka “Rød stjerne over India”, som parafraserer boktittelen til Edgar Snows “Rød stjerne over Kina”, fra folkekrigen i Kina. Myrdal støttet de indiske maoistene og deltok aktivt i den internasjonale kampanjen mot den gamle reaksjonære indiske statens krig mot sitt eget folk.

Jan Myrdal kunne, i likhet med mange uavhengige intellektuelle, spille en blandet rolle. Flere ganger valgte han, i sin iver etter å ta prinsippfaste og “rene” standpunkt, feil side. Dette gjelder blant annet hans samrøre med sjåvinister, både i Norge og Sverige, og hans uttalelser om Le Pen i Frankrike. I sitt engasjement for borgerlig-demokratiske rettigheter og ytringsfrihet, stilte han seg også ofte i dårlig selskap. Langt ifra alle hans uttalelser har vært like kloke.
Myrdals holdning til det kinesiske regimet etter kontrarevolusjonen i 1976 var heller ikke korrekt, selv om han i begynnelsen var kritisk til Deng Xiaoping. Myrdal gikk med tiden vekk fra at kampen i Kina sto mellom sosialisme og kapitalisme, og så den kapitalistiske restaurasjonen som en form for “ny økonomisk politikk” alá NEP-perioden under Lenin. Myrdal så Kinas integrasjon i den kapitalistiske verdensøkonomien som en gjenerobring av “Kinas plass i verden”, som “rettet opp” en ubalanse skapt av kolonialismen og imperialismen. Slik avdekkes et syn på verden der klasse forsvinner til fordel for geopolitikk.
Vi slår fast at marxister er antiimperialister fordi vi er marxister, som Mariátegui sa, men at mange intellektuelle setter dette på hodet. Det leder dem ofte til å ta parti for “marxister”, det vil si revisjonister, og unnfallenhet i sin kritikk, i sin iver etter å slå mot hovedfienden. Myrdal reserverte i hovedsak sin kritiske penn til USA-imperialismen og europeisk hykleri. Det var på mange måter prisverdig valg, som likevel fører til en alvorlig feil i tilnærmelsen til revisjonismen som en dødsfiende av revolusjonen.
Det er ikke vår oppgave å gjøre noen fullstendig vurdering av Jan Myrdals liv og virke, men det løper en rød tråd gjennom hans forfatterskap og intellektuelle virksomhet, der han alltid kjempet for å være på parti med verdens mest undertrykte. Han tok konsekvensen av sitt standpunkt allerede i ung alder, og gjennomførte et brudd med det gamle livet. Han ga en stemme til fattigbønder i India og Afghanistan, og til kooperativbruksarbeidere i det sosialistiske Kina, og i sine siste leveår ga han sin støtte til folkekrigen i India. Et slikt virke kan ikke gå upåaktet hen.
Jan Myrdals forfatterskap er en del av den revolusjonære bevegelsen i Norden, i tjeneste for den proletariske verdensrevolusjonen. Vi hilser hans minne, og er overbevist om at hans bidrag, som hovedsakelig var gode slik vi ser det, vil leve videre i denne bevegelsen.

Jan Myrdal på norsk
Rapport fra en kinesisk landsby (1969)
Kina – revolusjonen går videre (1970)
Albansk utfordring (1970)
En illojal europeers bekjennelser (1970)
Karriere (1976)
Kampucheas skebnetime (1979)
Barndom (1982)
Kinesisk landsby 20 år etter. Rapport med spørsmålstegn. [med Gun Kessle] (1983)
En annen verden (1984)
Kaptein Nemos virkelige navn (1986)
Tolv i det trettende (1989)
En fest i Liu Lin (med Gun Kessle) (1994)
Rød stjerne over India, Rødt! (2011)
[Denne boka finnes som e-bok hos Forlaget Rødt!]
Referanser
Jan Myrdal (svensk Wikipedia)
Den svenske forfatteren og samfunnsdebattanten Jan Myrdal er død
Av Jan Myrdal
Red Star over India (nettside med ressurser)
Statement by Jan Myrdal on the imprisonment of G.N. Saibaba
Ett folkets glömda krig (2004)
Det är rätt att göra uppror (2008)
Ved trettiårsdagen for bortgangen til Walter Ulbricht
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.