Denne teksten er henta fra Marx-Engels-Lenin, Anarkisme og anarko-syndikalisme utgitt av forlaget Ny Dag i 1976. Det kan ha forekommet feil i teksten under digitaliseringsarbeidet.
Brüssel-kongressen og situasjonen i Europa
(Fra et brev til P. Lafargue)
London, 2. september 1891
Til Brüssel-kongressen
Vi har all grunn til å være fornøyd med Brüssel-kongressen.
De gjorde rett rett i å stemme for eksklusjonen av anarkistene, med det endte den gamle Internasjonalen, med det begynner den nye igjen. Det betyr rett og slett at Haag-kongressens vedtak ratifiseres – tjue år etterpå.
Ikke mindre viktig var framlegget om å åpne døren på vid vegg for de britiske fagforeningene. Det viser hvor godt man forsto situasjonen. Og de vedtakene som forpliktet fagforeningene til «klassekampen og avskaffelse av lønnssystemet» betyr at dette ikke var en konsesjon fra vår side.
Domela Nieuwenhuis-affæren viste at de europeiske arbeiderne for godt har vokst fra det stadiet at de lar seg rive med av forblommede fraser, og at de er seg bevisst det ansvaret som faller på dem, dette innebærer en klasse organisert som et «kjempende» parti, et parti som lar «handlingene» telle. Og handlingene tar mer og mer en revolusjonær vending ….
Offentliggjort i avisen «Le Socialiste» nr. 51.
12. september 1891
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.