Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Regjeringen har siden november 2020 jobbet med et lovforslag som vil muliggjøre innføringen av portforbud i Norge. På en pressekonferanse, onsdag denne uken, kunngjorde Justis- og beredskapsminister Monica Mæland at lovforslaget sendes ut på høring.
Portforbud er en type unntakstilstand som forbyr folk å forlate hjemmene sine, typisk utenfor arbeidstid. Personer som trosser portforbud vil vanligvis bli pågrepet av politiet eller militæret, og straffeforfølges på grunnlag av brudd på portforbudet.
Dette ser vi over hele verden der det har blitt innført portforbud. Borgerskapet trenger at proletariatet jobber for seg, men så snart arbeidsdagen er over kan det altså bli forbudt å bevege seg utendørs.
Mæland påstår at lovforslaget kommer som svar på den siste tidens økning av smitten, samtidig som hun understreker at portforbud ikke er aktuelt per i dag. Tidspunktet for lovforslaget er likevel ikke tilfeldig. Tvert imot er det en del av en utvikling som har pågått de siste årene med stadig mer reaksjon som kommer til uttrykk blant annet i mer represjon og militarisering.
Portforbud som middel for kontroll
Et portforbud eliminerer bevegelsesfriheten og vil også medføre delvis organisasjonsforbud, demonstrasjonsforbud og forbud mot forsamlinger generelt. Dette er tiltak som oftest blir forbundet med fascisme. Under okkupasjonen av Norge ble portforbud hyppig brukt som et middel for kontroll.
Det ser vi også rundt om i verden. Som kommentatorer for Tjen Folket Media har skrevet om tidligere, ble det i 2019 brukt portforbud for å slå ned på demonstrasjoner i flere deler av verden. Blant annet Chile og Colombia.
Også i 2020 ble det innført portforbud i respons på demonstrasjoner mange steder rundt om i verden. Blant annet i en rekke byer i USA, som da ‘Black Lives Matter’-demonstrasjonene raste gjennom landet og verden.
Bruker enhver unnskyldning
Som en konsekvens av den allmenne krisa i imperialismen og stadig skjerpelse av motsigelsene, det vil si konfliktene, i verdenssamfunnet, pågår en reaksjonær utvikling av politikken. Statene må militarisere mer, og iverksette mer og mer repressive tiltak. Det vil si innskrenkinger og uthulinger av det liberale borgerlige demokratiet. Dette er krisetiltak for å beskytte et system i forråtnelse.
Dermed brukes alle akutte kriser til å iverksette nye reaksjonære tiltak. Alt fra terror til pandemi blir således påskudd for å undergrave den mer liberale regjeringsformen, og disse peker mot fascismen. Et eksempel er hvordan angrepet på World Trade Centre og Pentagon i 2001 ble påskudd ikke bare for flere imperialistiske kriger, men også massive innskrenkninger i liberale friheter og rettigheter. Torturfengselet på Guantanamo Bay og den voldsomme overvåkinga i USA er to fremtredende uttrykk for dette.
Vi har også flere eksempler på det i Norge. Siden 21. november 2014 har det nærmest kontinuerlig vært en “midlertidig” bevæpning av norsk politi, med “terrortrussel” som unnskyldning. Samtidig som bevæpningen har blitt gjort gradvis mer og mer permanent.
Da perioden med midlertidig bevæpning fra 2014 til slutt ble avsluttet i 2016, etter å ha blitt utsatt flere ganger, var dette et resultat av at politidirektoratet konkluderte med at de ikke lenger hadde hjemmel for å videreføre den midlertidige bevæpningen.1
Dette forhindret ikke regjeringen og politiet igjen å innføre mer midlertidig bevæpning i 2017.2 Men selv utenom perioden med midlertidig bevæpning i 2017 var politiet bevæpnet store deler av tiden, uten at det ble offentliggjort.3
I 2019 vedtok regjeringen en permanent bevæpning av politiet i enkelte situasjoner4 og i 2020 ble det igjen innført allmenn “midlertidig” bevæpning som i første omgang varer frem til 8. januar 2021.5
Dysser det ned
Når Justis- og beredskapsminister Monica Mæland beretter om det nye lovforslaget er det åpenbart hvorfor hun forsøker å dysse det ned. For en innføring av denne loven er nemlig et stort sprang i den reaksjonære statens utviskning av demokratiske rettigheter, som et ledd i prosessen med militariseringen av de borgerlige statene som pågår over hele verden.
Dette er også uttrykk for en helhetlig strategi den norske staten har brukt gjennom årene, der den konsekvent forsøker å snike inn nye reaksjonære lovforslag med forsiktighet i frykt for å vekke massenes sinne. De gjorde det med å kalle bevæpningen av politiet “midlertidig”, og de gjør det nå igjen med å påstå at de helst aldri vil benytte seg av et slikt tiltak som portforbud.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.
- Politiforum: 2016: Ikke hjemmel for bevæpning. 2017: Politiet bevæpnes. Vi har prøvd å få svar på hva som egentlig har endret seg.
- NRK: Bevæpningen er midlertidig
- NRK: Så ofte har Oslo-politiet vært bevæpnet i 2017
- Regjeringen.no: Prop. 105 L (2018–2019)
- TV2: Midlertidig bevæpning av politiet forlenges til januar