Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Natt til 1. februar tok militæret på nytt makten direkte i Myanmar, tidligere kjent som Burma. Det sørøst-asiatiske landet var britisk koloni til 1948. Hæren ledet landet direkte fra 1962 til 2011, og var da lenge underlagt kinesisk dominans.
Også i den nye konstitusjonen har militæret sikret seg fortsatte særrettigheter, blant annet har hæren fast 25% av setene i nasjonalforsamlingen.
Militæret erklærte unntakstilstand i ett år, under påskudd av valgjuks i valget til ny nasjonalforsamling. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi som leder, vant valget med mer enn 80% av setene som var på valg. Nasjonalforsamlingen skulle tre sammen på mandag (1. februar), men kuppet og unntakstilstanden har stanset dette.
NDL og Suu Kyi styrket seg altså i valget, noe militæret ikke har akseptert. Suu Kyi har tidligere vært vestens yndling, da hun satt i husarrest. De seneste årene har hun derimot møtt kritikk for overgrep mot den muslimske rohingya-minoriteten i landet. Myanmar anklages for å ha drevet 800.000 rohingyaer ut av landet og til nabolandet Bangladesh.
Eksperter slår fast at militæret har beholdt makten etter 2011 og at det sivile styret har vært svært begrenset. I lang tid har Myanmar hatt gode forbindelser, økonomisk og diplomatisk, til Kina. Det vil si at dette undertrykte landet har vært en halvkoloni under kinesisk imperialisme. Fra 2012 har landets økonomi blitt åpnet mer for andre imperialister, som Norge. Telenor er en stor mobiloperatør i Myanmar. Økonomien er i stor grad dominert av byråkratkapitalistiske selskaper som kontrolleres av hæren og dynastiene med utspring i denne.
Aung San Suu Kyi er datter av politiker og offiser Aung San, som offisielt omtales som den som forhandlet fram landets uavhengighet. Før uavhengigheten kjempet han først på japansk side (under 2. verdenskrig) og deretter for Storbritannia. Han ble drept i et attentat i 1947.
USA og europeiske stater fordømmer kuppet, og eksperter i vesten sier de frykter at landet igjen “havner i Kinas grep”. Kina har ikke fordømt militærets maktovertagelse. I forrige måned fant det sted et diplomatisk møte mellom Kina og militærets leder i Myanmar, general Min Aung Hlaing. Han er nå utropt av militæret til midlertidig leder av landet.
Unntakstilstanden skal vare i 1 år til det holdes nyvalg, har hæren varslet. Kuppet må sannsynligvis sees i sammenheng med den tilspissa kampen mellom Kina og USA-imperialismen.
Referanser
Derfor kommer militærkuppet nå: − Et voldsomt tilbakeslag for Myanmar
Is Beijing Backing the Myanmar Coup?
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.