Av redaksjonen for Tjen Folket Media
I dag den 18. mars er den internasjonale dagen for politiske fanger. Dagen ble valgt av den Internasjonale Røde Hjelpen (IRH), et initiativ fra Den kommunistiske internasjonalen. Verdens viktigste politiske fange er i dag formann Gonzalo, som på det 29. året sitter i isolasjon og fangenskap i Peru. Han er leder for partiet og revolusjonen, han er verdens største marxist-leninist-maoist.
Den følgende teksten er en noe omarbeidet versjon av et kapittel fra et hefte om folkekrigen i Peru. Formann Gonzalo er den som på mesterlig vis har definert maoismen som det tredje, høyere og overlegne stadiet av proletariatets ideologi, i dag marxismen-leninismen-maoismen, med de universelt gyldige bidragene av formann Gonzalo. Han er Perus Kommunistiske Partis enhetssenter, han er legemliggjøringen av fusjonen mellom maoismen og den peruanske revolusjonen med sine særtrekk. Hans anførerskap kan ikke skilles fra Gonzalos tenkning, som er grunnlaget for lederskapet.
Tjen Folket Media hilser formann Gonzalo på denne 18. mars, for hans lederskap og hans uvurderlige bidrag til verdensrevolusjonen. Fienden forsøker å myrde ham, blant annet gjennom nesten tre årtier av isolasjonstortur, og kampen for maoismen kan ikke skilles fra forsvaret av formann Gonzalos liv.
Kort om formann Gonzalo
Manuel Rubén Abimael Guzmán Reyneso ble født 3. desember i 1934. Han lever fortsatt og fyller altså 87 år mot slutten av dette året (2021). 29 av disse årene har han tilbrakt i isolasjon, fengslet i en svært tungt bevoktet marinebase utenfor Lima i Peru.
Han ble født i landsbyen Tambo sørvest i Peru som den uektefødte sønnen av en velstående handelsmann og hans mor døde da han var fem år gammel. Han levde med sin mors familie til han var 12 år gammel, da han flyttet til sin far og gikk på en privat katolsk skole. Han begynte senere på universitetet og er senere blitt beskrevet av andre elever som sjenert, disiplinert, asketisk og en som kunne bli helt oppslukt av skolen eller et tema. Han ble tiltrukket av marxismen og ble påvirket av å lese verker av José Carlos Mariátegui.
Guzmán fullførte bachelorgrader i filosofi og i juss. Hans bacheloroppgave i filosofi het “Kants teori om rom” og oppgaven i juss het “Den borgerlige demokratiske staten”. I 1962 ble han rekruttert som professor i filosofi ved universitetet i Ayacucho, der rektoren var marxist. Guzmán studerte her indianerspråket quechua, språket til Perus urbefolkning, og han ble svært aktiv innen den revolusjonære bevegelsen. Han tiltrakk seg og organiserte mange studenter og akademikere. Han ble arrestert to ganger i løpet av 1970-tallet for deltagelse i voldelige protester. Han besøkte folkerepublikken Kina første gang i 1965 sammen med sin kone Augusta La Torre, kjent som kamerat Norah. På midten av 1970-tallet forlot han sin professorstilling ved universitetet og gikk under jorda for de siste forberedelsene og initieringen av folkekrigen.
Gonzalo og Norah giftet seg i 1964 og hun var avgjørende for hans politiske utvikling og for utviklingen av partiet. Kamerat Norah døde i 1988, midt i folkekrigen. Hun ga sitt liv til revolusjonen og folket, selv om hun ble født inn i en relativt velstående familie. Også hennes bror, far og mor var lojale mot partiet som ble stiftet av Gonzalo og Norah. La Torre-familien kom til å ofre alt for revolusjonens sak og flyktet etterhvert til Sverige der de fikk politisk asyl. Der fortsatte de solidariteten med revolusjonen i Peru. Norah døde i november i 1988 og partiet hedret hennes minne på flere måter.
Formann Gonzalo og kamerat Norah i bryllupet deres.
Under folkekrigen ble et av stedene som ble brukt som dekkleilighet raidet, og politiet fant dokumenter, datamaskiner, lydfiler og film, blant annet en film av at formann Gonzalo danser til gresk musikk. Dette forsøkte reaksjonen å bruke mot ham, men revolusjonære aviser slo det i stedet stort opp for å vise at formannen var i live og ved godt mot, og at han var et menneske av kjøtt og blod. Reaksjonen hadde da lenge forsøkt å spre rykter om at formannen var død.
Kroken på veien
12. september 1992 ble formann Gonzalo og en rekke andre ledere av partiet arrestert. Formannen ble arrestert i en leilighet midt i Lima som etterretningstjenesten hadde holdt under oppsikt over lengre tid. Det var gjennomsøking av søpla fra leiligheten som gjorde at de trodde selveste formann Gonzalo kunne ha tilhold der.
Folkekrigen fortsatte like intenst etter arrestasjonene. Fujimori ville henrette Gonzalo, men yankee-imperialistene skal ha slått fast at dette ikke var taktisk klokt. I stedet måtte de bruke Gonzalo mot folkekrigen. I fengslene ble de revolusjonære utsatt for tortur og utpressing. Familie ble brukt mot dem. En del av fangene kapitulerte og gikk over til den første høyreopportunistiske linja (LOD). Det ble offentliggjort brev som ble påstått å være skrevet av formann Gonzalo, som tok til orde for kapitulasjon og fredsforhandlinger. Etter formann Gonzalo ble Oscar Ramírez leder for partiet, og han ble arrestert sammen med andre ledere i 1999. Fram til dette var det fortsatt hundretalls krigshandlinger årlig, men den høyreopportunistiske linja skapte enormt mye forvirring og defaitisme i rekkene.
Utover 2000-tallet var revolusjonen åpenbart svært svekket, men væpna kamp har fortsatt til den dag i dag. Det var en rekke bombeangrep, likvidasjoner, overfall mot hæren, sabotasjeaktiviteter og gisselaksjoner utover tidlig 2000-tall. Blant annet en berømt bombe mot yankee-ambassaden i Lima i 2002. Utover 2000-tallet fortsatte også arrestasjonene av tidligere og påståtte ledere innen partiet og folkehæren. Men det må understrekes at en rekke av gruppene som kalles “lysende sti” slett ikke representerer partiet og formannen. Væpna banditter har etablert seg som rene narkotrafikanter, men i partiets navn.
I det peruanske samfunnet representeres den høyreopportunistiske linja særlig av organisasjonen MOVADEF. MOVADEFs misjon er i følge dem selv amnesti for krigsfangene og forsoning, men organisasjonens rolle er å bekjempe folkekrigen ved å bruke Gonzalo mot Gonzalo. Akkurat som falske revisjonister som bruker partiets navn for å si at folkekrigen er over og at det som står på agendaen nå er forhandlinger og reformbevegelser. Denne høyrelinja uttrykker seg også i det falske “Perus Kommunistiske Parti”, som har en nettside og på gjennomfalskt vis misbruker formann Gonzalos navn og tenkning.
MOVADEF representerer Den andre høyreopportunistiske linja (LOD II). Den første gikk mot initieringa av folkekrigen. Den andre høyreopportunistiske linja oppsto i forbindelse med kroken på veien, for å splitte og desorganisere partiet innenfra og i samarbeid med etterretningstjenestene.
Den tredje høyreopportunistiske linja (LOD III) var under ledelse av “José” og “Julio”. De anga sentralkomiteen i 1999 og delte de viktigste delene av partiapparatet mellom seg.
I utlandet opererer sabotører gjennom Sol Rojo/Red Sun. De har gjort stor skade på partiets arbeid i utlandet i Perus Folkebevegelse (MPP), og sprer forfalska dokumenter og uttalelser som gir et svært feilaktig inntrykk av partiet og folkekrigen.
Til sist vil vi slå fast at Perus Kommunistiske Parti, som alle ting i verden, var og er en enhet av motsigelser. Det var selvsagt problemer i partiet som kom til uttrykk i sabotørenes virksomhet og kroken i veien. Vi avviser troen på noe perfekt eller noe som er fritt for motsigelser, men vi stadfester igjen at folkekrigen i Peru, anført av formann Gonzalo, innledet den strategiske offensiven i den proletariske verdensrevolusjonen, at fanen som ble reist aldri ble tatt ned, og at partiet fortsetter sin kamp den dag i dag for å reorganisere hele partiet og gi en ny impuls til folkekrigen. Dette kan og vil de gjøre ved å gripe, forsvare og anvende Gonzalos tenkning, og ved å føre utrettelig kamp mot de høyreopportunistiske linjene og deres forfalskninger og løgner.
“Vi er her under disse omstendighetene. Noen tror at dette er et stort tap. De drømmer! Drøm videre! Dette er simpelthen en avstikker, ikke mer! En krok på veien! Veien er lang og vi skal komme fram. Vi skal seire! Dere skal se, bare vent! Dere skal få se!”
– Formann Gonzalos store tale, 24. september 1992
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.