Bilde: En brennende bil under de første demonstrasjonene mot Gaddafis regime i 2011.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
For ti år siden denne måneden, ble Libya angrepet av en allianse ledet av USA-imperialismen, hvor Norge deltok som en svært aktiv og dødbringende medløper.
Angrepet på Libya var en imperialistisk aggresjonskrig, hvor yankee-imperialistene utnyttet opptøyene og urolighetene i den såkalte “arabiske våren” til ytterligere nyoppdeling av innflytelsessfærene i regionen.
Bilde: The Economist hevder den arabiske våren var mislykket, og belegger det blant annet med et kart som viser problemene i etterkant.
Gaddafis regjering hadde et omfattende diplomatisk samarbeid med store deler av Afrika, og ble før invasjonen i stor grad utbyttet av europeiske imperialister, samt Russland og Kina. I dag er de største handelspartnerne Italia, Kina, Spania, Frankrike, Tyrkia, Egypt og Tyskland. På papiret i det minste, eksporterer Libya 5 ganger så mange verdier til Italia enn USA, og dobbelt så mye til Tyskland.
Yankee-innflytelsen, og deres interesser i Libya, kan likevel ikke reduseres til kun kroner og øre på eksport og import. Libya var en torn i øyet for USA-imperialismen i førti år, og har finansiert og støttet en rekke bevegelser som kjempet mot USA. Gaddafi sto også i spissen for initiativer i strid med USAs interesser i form av afrikanske samarbeid og framstøt for å prise Libyas olje i noe annet enn amerikanske dollar.
På den andre sida var Gaddafi slett ingen anti-imperialist, og han gikk blant annet inn omfattende avtaler med Italia for å stoppe afrikanske flyktninger med alle midler, mot gode handelsforbindelser og store pengesummer.
Situasjonen i dag er at landet i hovedsak er delt i to mellom to stridende fraksjoner med hver sin regjering. Den ene støttet av FN, Tyrkia og USA, den andre av Frankrike og Russland (samt Egypt og Syria!). I hovedsak står kampen mellom USA og Russland, men den franske dimensjonen er også interessant og avslørende.
Libya er en tidligere italiensk koloni, og avstanden dit er i tillegg kort, slik at Italia posisjonerer seg også i kampen om det imperialistiske utbyttet fra Libya, men i verdenssammenheng er Italia en langt mindre fisk enn USA, Kina, Russland og Frankrike, som alle er tungt inne i Libya. Per i dag nekter Italia offisielt å velge mellom de to regjeringene i Libya, og forsøker da med andre ord å “spille på begge hester” og sikre innflytelsen og utbyttinga maksimalt. Det er åpenbart mindre risikabelt enn å gå “all in” på den ene eller andre sida, men bærer på den andre sida i seg den risikoen at man kan skyves mer ut om rivaliseringen avgjøres til fordel for andre stormakter.
Norge deltok i angrepet på Libya, og selv “fredspartiet” SV støttet angrepet. Rødts venner i Danmark, Enhedslisten, sluttet også opp om krigen da den, til en viss grad, hadde FN-mandat. Igjen og igjen lar altså småborgerlige sosialister seg lure av borgerskapets prat om menneskerettigheter og “humanitære intervensjoner”. Det er ingen grunn til å tro at de vil lære av Libya, men de ti årene med kaos, borgerkrig, intervensjon og oppløsning som fulgte invasjonen kunne, om de ville, være en viktig lærepenge om hvor falskt det klinger når USA prater om å beskytte folkemassene mot despoter. Dette gjelder overalt og alltid! Til grunn for intervensjonene ligger imperialismen og imperialistenes politiske og økonomiske motiver, og ingenting annet.
Bilde: Dagens deling av Libya under den fortsatt pågående borgerkrigen.
Forøvrig er den pågående krigen i Libya kun i navnet en borgerkrig. I likhet med Syria er vi egentlig vitne til en stedfortrederkrig (proxy-krig), av liknende type som vi ser i store deler av Sahel-regionen, i Jemen og har sett i Somalia. Det er masser som gjør motstand og kjemper for nasjonal frigjøring mot imperialistene, men de dominerende kreftene er nikkedukker og lakeier for imperialistene og deres interesser. Deres krefter, deres penger, deres våpen og i stor grad også leiesoldater og militær-taktisk rådgiving, kommer direkte fra de store imperialistene. Ironisk nok er general Haftar, som leder den russisk-fransk-støtta hæren i øst, blant annet utdanna og utrusta under mange år som bosatt i USA – i staten Virginia hvor CIA har sitt hovedkvarter, men fikk sin første høyere militære utdanning i Sovjetunionen på 1970-tallet.
Det store spillet, med samarbeid og konflikt mellom imperialistene, utspiller seg på alle verdens kanter. Libya er forøvrig et brennende eksempel på at verdenssituasjonen endret seg rundt 1980. Formann Gonzalo har erklært at rundt dette tidspunktet gikk den proletariske verdensrevolusjonen over i en ny fase, den strategiske offensiven. Et tegn på den endra situasjonen for både folket og fienden i denne fasen, er mangelen på avgjørende seire for imperialistene. I stedet for å vinne avgjørende og tydelige seire, skaper intervensjonene heller langvarige kaotiske situasjoner hvor frontene bølger fram og tilbake. Vi ser det i Libya, Syria og Jemen, men også i land hvor slike situasjoner har vart i 20 og 30 år: Afghanistan, Irak og Somalia.
Kort sagt fører ikke imperialismen i dag til noen “fred på bajonettene”, men kun til langvarig tautrekking mellom stormaktene, hvor folkemassene betaler prisen for rivaliseringen med blod, svette og tårer. Det viser tydelig imperialismens groteske karakter, og nødvendigheten av å rekonstituere eller konstituere kommunistiske partier og initiere nye folkekriger for å legge systemet i grava for alltid.
Les mer
Referanser
Ti år siden Libyas vei mot kaos begynte
10 år etter Libya-bombing: På tide med ærlige refleksjoner?
Den arabiske våren: Ti år etter
Libya (FN-sambandet)
De gode bombene (NRK-dokumentar)
UN envoy: Impact of long Libya war on civilians ‘incalculable’
Libya: Italy refuses to choose between Tripoli and Haftar
Why Qaddafi had to go: African gold, oil and the challenge to monetary imperialism
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.