Krymper middelklassen?

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Våre kamerater i Tyskland har publisert en interessant tekst om utviklingen av klassene i Tyskland. Artikler i avisen Die Zeit og diverse forskning viser blant annet at den såkalte “middelklassen” krymper. Hva skjer egentlig, og hva betyr det?

De tyske kameratene skriver at Die Zeit har brukt vignetten “Klassen er tilbake”, fordi de hevder at nå må vi på nytt snakke om klasser, etter at det lenge har vært vanlig, blant borgerne og småborgerne, å snakke om “sosiale sjikt” i stedet.

Dem Volke Dienen skriver at det som skjer allerede er stadfesta i Klassenstandpunkt nummer 17: Den såkalte “middelklassen” krymper mer og mer, og deler av den skyves ned i proletariatet, blant annet i det såkalte “prekariatet” av folk som jobber i vikariat og usikre stillinger.

Kameratene skriver at Die Zeit baserer seg på funn fra den Bremen-baserte research-gruppen “Socium, Research Center Inequality and Social Policy”. Det mest iøynefallende og klare funnet er at “middelklassen” krymper. De har undersøkt utviklinga siden 1984, og den viser en langsiktig og strukturell prosess med økende materiell ulikhet og polarisering av sosiale forhold. Eller kort oppsummert av forskerne selv: “Sentrum krymper, ytterpunktene vokser”.

Videre viser kameratene til en artikkel fra redaksjonen i revolusjonære tidsskriftet Klassenstandpunkt. Artikkelen heter på engelsk “The striving of German imperialism to devolop into a superpower and the crisis of parliamentary democracy” og ble publisert i begynnelsen av 2019. Her slår de fast at tysk imperialisme er råtnende og døende, og at den sosiale kontrakten og freden står for fall. Denne har basert seg på at alle har sitt hus, sin familie, sitt huslån, sin sparekonto, sin bil og sin hund, og dermed er man en “god tysker” som holder seg i ro. Her peker de på imperialismens tendens til å kjøpe opp det øvre sjiktet av arbeiderklassen, samt småborgerskapet, men at utviklinga underminerer det økonomiske grunnlaget for slikt oppkjøp i dag og i framtida.

Imperialismen er råtnende og døende, og dermed er den allmenne tendensen at større deler av småborgerskapet blir proletarisert, det vil si at de mister sin posisjon i midten av klassestrukturen, og blir en del av proletariatet. I artikkelen henviser kameratene til at dette er avdekket også av OECD, og at de har utstedt mange advarsler om at den stabiliserende middelklassen i de imperialistiske landene er i ferd med å forfalle og oppløses mer og mer, og raskere og raskere.

Klassenstandpunkt slår fast at de som hovedsakelig påvirkes av endringene, altså som i større grad går glipp av muligheten til å bli kjøpt opp, er de øvre sjiktene av proletariatet (arbeideraristokratiet) og småborgerskapet. Det har utgjort kjernen i “middelklassen”, men de er nå under stadig mer press.

Kameratene slår fast at de borgerlige forskerne opererer med en latterlig stor “middelklasse”, og at man må være svært bevisst på dette. I tillegg opererer de med “prekariatet”, som i all hovedsak bare er en mer ustabil og utsatt del av proletariatet, som defineres ved inntektsgrenser på mellom 60 og 80 prosent av medianinntekta.

De fattige har økt med 50% og de rike har økt fra 6% til 11% i forskernes data, skriver kameratene. Dessuten øker forskjellene mellom by og land mer, der særlig befolkninga i byene blir polarisert med større forskjell på fattig og rik. Kvinner løper større risiko for å havne blant de fattigste, og det er mindre sannsynlig at de blir rike.

Forskningen viser også at det er mindre sosial mobilitet nå enn i 1984, altså at det er mindre sjanse for at fattige kan bli rike nå enn da.

Kameratene konkluderer slik, og vi siterer hele konklusjonen i vår egen oversettelse:

“Situasjonen ‘hvor (1) den tidligere sosiale kontrakten er i ferd med å oppløses, (2) proletariatets rekker vokser og (3) store deler av proletariatet og småborgerskapet frykter å falle ned’ fortsetter å utvikle seg og driver krisa i det parlamentariske systemet videre. ‘Middelklassen’ som stabiliserende faktor for tysk imperialisme blir mindre og mindre. Flere og flere grupper faller ned i proletariatet – selv i følge borgerlige studier. Til sist, det må særlig understrekes at dette datagrunnlaget kommer fra tida før koronakrisa, som uten tvil har skjerpet tendensen i store sprang.”

Vi føyer til helt til slutt at den samme utviklinga uten tvil er i ferd med å manifestere seg i Norge. Vi ser det særlig i utviklinga av “prekariatet”, altså med vikarbyråer og deltidsstillinger, samt i den stadig tiltagende polariseringen mellom fattige og rike. Den norske regjeringen har varslet at tiårene foran oss vil bety at Norge blir “mer som andre land”, i økonomisk, politisk og sosialt henseende, noe som i klartekst betyr at de rike blir rikere, de fattigere fattigere og at småborgerskapet krymper og proletariatet vokser. Alt dette må forstås i sammenheng med utviklinga i imperialismen og verdensrevolusjonen. Heller ikke Norge består avgrenset eller adskilt fra denne utviklinga, tvert om.

Grafikk fra forskerne:

Referanse

On the development of the “middle-class“ in the FRG