Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I spørsmålet om koronapandemien trer det fram to feilaktige linjer, som dominerer fullstendig på den småborgerlige venstresida. Begge strider helt klart med en proletarisk og revolusjonær posisjon.
Kort oppsummert går venstresida stort sett i en av to grøfter, som begge er uttrykk for en antifolkelig politikk i tjeneste av hver sin fløy av borgerskapet. Begge linjer går, på hver sin måte, direkte utover de dypeste og bredeste massene. Felles for de to linjene er at de slutter opp om å velte byrdene for pandemien over på arbeidere og fattigfolk.
To småborgerlige posisjoner
Den første linja, som ser ut til å dominere på norsk venstreside, er den som iherdig slutter opp om regjeringens repressive tiltak. Det vil si at de støtter regjeringens uthuling av borgerlig-liberale rettigheter. De støtter innskrenkninger i bevegelsesfriheten og forsamlingsfriheten, gjerne med begrunnelser som at “det er ingen menneskerett å dra på hytta” eller “det er de som ikke følger anbefalingene som er skyld i mer smitte”.
Den andre linja er mer vanlig på ytterste høyre fløy og i Frps omland, samt blant diverse konspirasjonsmiljøer, men den også har sine støttespillere på venstresida. Eksempler på slike er Pål Steigan og flere Rødt-medlemmer som støtter ham. Disse driver en form for koronabenektelse, og hevder Covid-19 ikke er verre enn vanlig influensa. De argumenterer stort sett for å “la det skure”, under dekke av å forsvare demokratiske friheter.
De to linjene er representative for kløyvinga innen småborgerskapet, mellom de offentlig ansatte funksjonærene på den ene sida (lærere, sykepleiere, byråkrater osv.) og på den andre de privat ansatte og selvstendig næringsdrivende (restauranteiere, kulturarbeidere, butikkeiere osv.). På samme vis som borgerskapet deler seg noe i henhold til statlig eller privat kapital, deler småborgerskapet seg også, men på en mer hysterisk måte.
Parallellen til delinga i USA er slående, mellom Hillary Clintons fanatiske tilhengere og Trumps menighet. Det er slett ikke mystisk, for grunnlaget er klare økonomiske og politiske interesser. At restauranteiere og musikere fortviler over koronarestriksjoner er like logisk som at lærere og sykepleiere absolutt ikke vil slippe pandemien fri.
For ett proletarisk og revolusjonært standpunkt
Problemet for de revolusjonære ligger i å legge et proletarisk klassestandpunkt til grunn, ikke et småborgerlig. Videre må vi anvende vår klasses vitenskapelige ideologi til å analysere situasjonen, og vår politikk må uttrykke en taktikk og strategi utformet på grunnlag av en analyse av hvilken epoke vi lever i nå. Vi må forstå at represjonen ikke skjer i folkets tjeneste, men i henhold til borgerskapets interesser. Vi må se tiltakene i sammenheng med den langsiktige utviklingen i retning militarisering av de borgerlige statene, med fascistiske metoder og en systematisk undergraving av det borgerlig-liberale demokratiet.
Videre ser vi at pandemiens uhyrlige konsekvenser er resultat av kutt og vanskjøtsel i helsevesenet. Helsekrisa i mange land er resultat av kutt og privatisering. Det er umulig for en venstreside med klassestandpunkt for proletariatet, å snakke om pandemien uten å sette søkelys på raseringa av helsevesenet. De aller fleste som får sykdommen berger relativt bra om de får tilstrekkelig helsehjelp, men de store dødstallene skyldes direkte at borgerskapet i fire tiår har drevet fram privatisering og kutt i massenes velferd.
Dessuten er pandemien langt på vei sluppet fri. Noen få land har slått pandemien fullstendig ned, men dette ble aldri iverksatt som metode i Europa og Nord-Amerika. Her har linja hele tiden vært “flate ut kurven”, og dermed ha et “kontrollert frislipp”. Med andre ord og kort oppsummert: arbeiderklassen må fortsette å gå på jobb, profitten skal inn, men man skal holde seg hjemme og i mest mulig isolasjon på kvelden, og absolutt ikke gå i demonstrasjoner mot regjeringa.
For å forsvare borgerlig-demokratiske rettigheter
Den korrekte linja er å bekjempe de antidemokratiske innskrenkningene og reise forsvaret av borgerlig-demokratiske prinsipper. Vi anerkjenner ikke den borgerlige staten, men den bør alltid holdes til ansvar for å følge sine egne prinsipper. Vi anerkjenner ikke FN som noe annet enn en forening av borgerskapets stater, dominert av imperialistene, men i dette systemet vil vi kreve at for eksempel menneskerettighetene respekteres.
Forøvrig er det slik at de som tror det ikke er en menneskerettighet å dra på hytta faktisk tar feil. Artikkel 13 i FNs menneskerettighetserklæring slår fast at “alle menneske har rett til å ferdast fritt og til å velje bustad innafor grensene i sitt eige land” og at det “skal også vere full rett til å reise ut or det landet ein bur i, same kva land det er, og til å vende attende til sitt eige land”. Vi gråter ingen tårer over at velstående hytteeiere ikke får dra på hytta. Fattige arbeidsfolk i Norge har stort sett ikke hytter, og de som rammes hardest av restriksjonene er ikke hyttefolk på Oslos vestkant, men arbeidsfolk uten hytte, som bor med store familier i trange leiligheter i Oslos drabantbyer. Men et prinsipp er et prinsipp, og menneskerettighetene er tindrende klare: Det er en menneskerett å kunne ferdes fritt innenfor grensene av sitt eget land! I dagens borgerlige samfunn må vi velge om vi skal forsvare de rettighetene folk har, eller om vi skal overlate til borgerskapets stater å uthule dem så mye de vil, uten å reise kamp mot uthulingene. Dette er et spørsmål av strategisk viktighet. Vi understreker igjen at menneskerettigheter ikke faller ned fra himmelen. Lover og regler vedtas av mennesker, og endres av disse. Vi kjemper verken for FN eller FNs prinsipper, men innenfor dette samfunnet det korrekt å forsvare borgerlig-demokratiske rettigheter mot utviklinga i retning fascisme, som vi ser aksellererer i land over hele verden.
For vaksiner og beskyttelse av massenes helse
Videre er den korrekte linja ikke kun å bekjempe represjonen, men å reise kampen for beskyttelse av massene og vaksine for alle. Det er å reise kampen for gratis masker og desinfiserende midler til alle, og ikke minst for at man på bakgrunn av pandemien krever en storstilt opprustning av helsevesenet. Allerede før 2020 var det en skrikende mangel på leger, sykepleiere og andre ansatte i helsevesenet. Sulteforinga er resultat av at kapitalismens grunnleggende drivkraft er å tjene penger. Et grelt eksempel på at dette systemet slett ikke ivaretar menneskelige behov – ikke for de dypeste og bredeste massene i det minste. I en rekke land organiserer den revolusjonære bevegelsen helsekomiteer for å kjempe for masker, medisiner, vaksiner og desinfiserende midler blant de fattigste. Over hele Brasil organiseres slike helsekomiteer. I Østerrike og Frankrike har revolusjonære organisert andre former for helsebringende kamper på liknende vis.
I Norge er det relevant å kjempe mot at fritidsklubber og lignende stenges for ungdom på Oslo Øst, som dermed tvinges til å være inne i små leiligheter hele døgnet, eller som jages rundt av politiet ute, fordi de ikke får samles med sine venner. Dette er ikke helsefremmende på noe vis, men øker bare undertrykkinga av de fattigste og mest utbytta og undertrykte. Disse betaler regninga hele tiden, og de møter smitte når de trenger seg sammen på bussen til jobb hver dag, og når de jobber på sykehus eller på byggeplasser. Innen hotell og restaurant mister titusenvis av arbeidere jobben og atter titusenvis permitteres. Kampen mot den økonomiske krisa og arbeidsløsheten må reises, og den må knyttes sammen med kampen for et skikkelig helsevern og mot enhver innskrenkning av de borgerlig-demokratiske rettighetene.
I en rekke sammenhenger bruker man ikke lov og tvang for å hindre skader på folkehelsa. For eksempel kan folk drikke og røyke så mye man vil, selv om det fører til enorme skader hvert år. I stedet velges en rekke preventive tiltak, for eksempel opplysning og informasjon, og hjelp til å kvitte seg med avhengighet, samt ekstra avgifter. Dette er metoder som er noenlunde i tråd med borgerlig-liberale prinsipper. Det er det derimot ikke når politiet raider religiøse forsamlinger, ungdomsfester og kortspill, fordi disse er i strid med koronareglene – regler som tydeligvis virker absurde også for landets statsminister. Slike politiraid minner mer om fascisme enn om opplysningstidens idealer.
En illustrasjon på hvorfor vi må kjempe for partiet
Den småborgerlige venstresida, og alle dens partier, grupper og retninger, velger alltid linjer som tjener deres egne klasseinteresser, og som til syvende og sist gjør dem enten til haleheng eller til støttropper for borgerskapet. De veiledes ikke av proletariatets ideologi, de ledes ikke og kontrolleres ikke av proletariatets parti, og da ender de med opportunisme i form av høyreavvik, sentrisme eller “venstre”-radikalisme. De ender med å være mer iherdige forsvarere av borgerskapets stat og politikk, enn borgerskapet sjøl.
Ironisk nok ser vi her store deler av småborgerskapet, som ellers ser ut til å tro fanatisk på den borgerlige liberalismen, om den er rød, blå eller grønn, igjen er fullstendig prinsippløse når de borgerlig-demokratiske rettighetene faktisk er truet. De heier restriksjonene fram, eventuelt velger de kynisk å imøtegå dem med “influensa er verre” eller med en radikalistisk benektelse av at korona engang finnes, for å beskytte den lille butikken sin mot økonomisk undergang.
Vi verken forundres eller gremmes over dette, men det er et illustrerende eksempel på hvorfor det trengs en virkelig revolusjonær bevegelse og et virkelig kommunistisk parti.
Referanser
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.