Bilde: Paul Robeson omfavnet av en folkemengde i Sovjetunionen, 1934.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Paul Robeson var en av verdens mest fremtredende artister på 1920-1940-tallet, og en politisk aktivist som var frittalende i sin støtte til borgerettighetsbevegelsen i USA og Sovjetunionen.
Denne saken er basert på en artikkel til minne om Paul Robeson skrevet av våre kamerater i nyhetsbrevet The Struggle.
Paul Robeson (1898-1976) født i Princeton, New Jersey, var en av verdens mest fremtredende artister på 1920-1940-tallet, og en politisk aktivist. Han var frittalende i sin støtte til borgerrettighetsbevegelsen og kampen for sosialismen. Robeson støtta også Sovjetunionens Kommunistiske Parti under kamerat Stalins lederskap, ikke bare holdt han en nekrolog under hans begravelse, men beskyttet også kommunistiske prinsipper under en rettssak ført av House Un-American Activities (HUAC).1
Paul Robeson blei eksportert for rasismens realiteter ved en ung alder i hans hjemby Princeton, New Jersey. Princeton var dypt segregert. Mens flertallet av hvite personer levde i velstand, jobba de fleste svarte personer i lavtlønnede serviceyrker som hushjelp, kokk og servitør. På tross av dette trodde Robesons far aldri på gi etter for servilitet mot en annen person og han kjempet mot troen på at svarte folk ikke kunne bli likestilt med hvite folk. Hans fars standpunkter påvirket han til å besluttsomt stå opp for hva han trodde på.
Paul Robeson bestemte seg tidlig i sin skuespiller- og sangkarriere for å reise til England hvor det blei gitt bedre muligheter for svarte artister sammenlignet med USA. I England blei han gitt mer framtredende muligheter innenfor teater, film og konserter. Det var gjennom hans erfaringer i London han utvikla interessen for sosialisme. Der så han sammenhengen mellom den britiske arbeiderklassen og verdens undertrykte nasjoner. Han lærte om sosialistiske ideer fra sitt vennskap med George Bernard Shaw, dette førte til at han i sine studier lærte om marxismen.
I 1934 reiste Paul Robeson til Sovjetunionen hvor hans støtte for kommunismen blei styrka. I et intervju i 1935 med avisa Daily Worker uttrykte han at selv om han var klar over at det ikke var noen sult, var han overrasket over den overveldende trygghetsfølelsen og friheten under oppholdet. Særlig fraværelsen av den hvite sjåvinismen og Jim Crowismen2 som eksisterte i USA på den tida, var et bevis på at et samfunn med rasemessig likestilling kunne oppnås. Robeson var en frittalende tilhenger av Stalins lederskap, han blei beæret over å motta Stalins fredspris. Etter Stalin døde holdt han en nekrolog der han sa “Her var en mann som så ut til å omfavne alle… og han var vis og god.” og han fortsatte: ”Den sosialistiske verdenene var virkelig heldig over å ha hans daglige veiledning.”
Paul Robeson spilte mange konserter rundt om i verden i løp av sin karriere, og han takket som regel ja til å møte og ha samtaler med arbeidere på deres arbeidsplasser. Det var heller ikke uvanlig at han sang tekster på andre språk, han spilte blant annet inn et album på kinesisk der han sang hele eller deler av sanger på kinesisk.
Da Paul Robeson returnerte til USA blei han møtt med hard represjon fra staten, for å støtte sosialismen og væpna selvforsvar for svarte amerikanere. Represjonen blei intensivert etter Robeson under en fredskonferanse i Paris 1949 uttalte at svarte folk ikke burde kjempe i en krig i tjeneste for undertrykkeren (USA-imperialismen). Dette førte til en rettssak med «The House Committee on Un-American Activities» der staten forfulgte han for å søke om pass. Under rettssaken, opprettholdte og forsvarte Robeson kommunistiske prinsipper, og nekta å kapitulere til reaksjonære ved å fordømme kamerat Stalin. På trass av rettssaken og USA-imperialismen, uttalte Robeson, “I Russland følte jeg meg for første gang fullt ut som et menneske. Ingen fargefordommer som i Mississippi, ingen fargefordommer som i Washington. Det var den første gang jeg følte meg som et menneske. Der jeg ikke følte press av farge som jeg føler i denne komiteen i dag.”
Robeson blei utstøtt og svartelistet fra underholdningsindustrien, men han fortsatte å være en standhaftig tilhenger av sosialismen fram til sin død. I selvbiografien Here I Stand uttrykker han at “et sosialistisk samfunn representerer en avansering til et høyere livsstadium- som og er en samfunnsform som er overlegen et system basert på produksjon for privat profitt.”
The Struggle dedikerer følgende ord til Paul Robeson, som siterte Lewis Allan i sin nekrolog til kamerat Stalin:
“Til deg elskede kamerat, gir vi dette høytidlige løfte Kampen vil fortsette— kampen vil fortsatt pågå. Sov godt, elskede kamerat, vårt arbeid har akkurat begynt. Kampen vil fortsette— til vi seirer— helt til vi seirer.”
En kraftfull gjenskapning av Paul Robesons vitneforklaring i rettsak mot HUAC:
Hør sanger av Paul Robeson:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.
- House Un-American Activities var en granskingskommisjon opprettet av Representanteneshus i USA og eksisterte mellom 1938-1975. Kommisjonen forfulgte og etterforsket kommunister eller folk som sympatiserte med kommunismen.
- Dette sikter til Jim Crow-lovene som var en rekke lover som gjaldt i flere delstater i USA mellom 1876 til 1965. Lovene innebar rasemessig segregering gjennom å påby at de offentlige områdene hvor svarte og hvite kunne ferdes skulle holdes adskilt.