Formann Mao Zedong om partibygging

Denne sitat samlinga er hentet fra Formann Mao Tsetung om partibygging utgitt av Kultur- og Opplysningsavdelingen ved Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge i 1970.

FORMANN MAO TSETUNG OM PARTIBYGGING

Kjernekraften som fører vår sak framover er Ki­nas Kommunistiske Parti.

Det teoretiske grunnlaget som danner rettesno­ren for vår tenkning er marxismen-leninismen.

Åpningstale på første sesjon i Folkerepublik­ken Kinas 1. nasjonale folkekongress (15. september 1954).

Skal det bli noen revolusjon, må det finnes et revolusjonært parti. Uten et revolusjonært parti, uten et parti som bygger på den marxistisk-leninistiske revolusjonære teori og som er av marxistisk-leninistisk revolusjonær type, er det umulig å lede arbeiderklassen og de brede folkemassene i kam­pen for å knuse imperialismen og dens lakeier.

Revolusjonære krefter i verden, foren dere, kjemp mot imperialistisk aggresjon! (novem­ber 1948).

Et veldisiplinert parti, væpnet med marxismen- leninismens teori, som nytter selvkritikkens me­tode og er bundet sammen med folkets masser; en hær som ledes av dette partiet; en enhetsfront av alle revolusjonære grupper under ledelse av dette partiet — det er de tre viktigste våpnene vi har brukt til å slå fienden med.

Om folkets demokratiske diktatur (30. juni 1949).

Verken proletariatet eller folket, og heller ikke det kommunistiske parti vil overhodet kunne få noen posisjon i Kina uten væpnet kamp, og revo­lusjonen vil ikke kunne seire uten væpnet kamp.

I disse årene (de atten årene siden partiet ble stiftet) har vårt partis vekst, konsolidering og bolsjevisering foregått gjennom revolusjonære kriger, og uten væp­net kamp ville vi heller ikke hatt det kommunistiske parti vi har i dag. Kameratene i hele partiet må aldri glemme denne lærdommen, som vi har kjøpt med vårt eget blod.

Innledningsartikkel til første nummer av tids­skriftet »Kommunist» (4. oktober 1939).

Partiorganisasjonen må være sammensatt av pro­letariatets framskredne elementer; den må være en sterk avantgardeorganisasjon med evnen til å lede proletariatet og de revolusjonære massene i kam­pen mot klassefienden.

Sitert i »Vi går fram til altomfattende seier i den store proletariske kulturrevolusjon», nyttårsleder 1968 i Renmin Ribao, Hongqi og Jiefangjun Bao.

Vårt framtidsprogram eller vårt maksimumsprogram består ganske avgjort og utenfor enhver tvil i å føre Kina fram til sosialismen og kommunismen. Så vel vårt partis navn som vår marxistiske ver­densanskuelse peker utvetydig fram til dette høyes­te framtidsideal, en framtid som blir uforliknelig lys og strålende.

Om koalisjonsregjeringen (24. april 1945).

Seirene for revolusjonen og oppbyggingen i lan­det vårt er seirer for marxismen-leninismen. En fast forbindelse mellom den marxistisk-leninistiske teori og den kinesiske revolusjons praksis har vært et fast ideologisk prinsipp for vårt parti.

Åpningstale på Kinas Kommunistiske Partis 8. nasjonale kongress (15. september 1956).

Enhetsfront, væpnet kamp og partioppbygging, det er de tre »magiske våpnene» for Kinas Kommu­nistiske Parti, de tre magiske hovedvåpen for å kunne overvinne fienden i den kinesiske revolusjon.

Innledningsartikkel til første nummer av tids­skriftet »Kommunist» (4. oktober 1939).

Kinas Kommunistiske Parti, som er væpnet med den marxistisk-leninistiske teori og ideologi, har bibrakt det kinesiske folket en ny stil i arbeidet, og grunntrekkene i denne nye arbeidsstilen er sam­menbindingen mellom teori og praksis, nært sam­band med massene og selvkritikk.

Om koalisjonsregjeringen (24. april 1945).

Vår makt, hvem er det som gir oss den? Det er arbeiderklassen som gir oss den, det er de fattige og lavere mellomstore bøndene som gir oss den og det er det arbeidende folkets masser, som utgjør over 90 prosent av befolkningen, som gir oss den. Vi re­presenterer proletariatet og massene og har styrtet folkets fiender, derfor støtter folket oss. Et av grunnprinsippene for det kommunistiske parti er å stole direkte på de revolusjonære massene.

Sitert i »Slipp til friskt blod fra proletariatet» lederartikkel i Hongqi, nr. 4, 1968.

Hver eneste kamerat må hjelpes til å forstå at så lenge vi stoler på folket, tror fullt og fast på mas­senes uuttømmelige skapende evner og derfor set­ter vår lit til dem og identifiserer oss med dem, kan ingen fiende knuse oss, mens vi kan knuse hver eneste fiende og overvinne alle vansker.

Om koalisjonsregjeringen (24. april 1945).

En annen framtredende egenskap som skiller vårt parti fra alle andre politiske partier er at vi har den nærmeste forbindelse med de bredeste folke­masser. Det vi tar som vårt utgangspunkt er at vi av hele vårt hjerte må tjene folket og aldri, ikke ett eneste minutt, må isolere oss fra massene, at vi i alle stykker må la oss lede av folkets interesser og ikke av enkeltpersoners eller gruppeinteresser, at vi har like stort ansvar overfor folket som overfor partiets ledende organer.

Samme sted.

Innenfor partiet oppstår motsetninger og kam­per mellom forskjellige oppfatninger stadig på ny; dette er en gjenspeiling innenfor partiet av mot­sigelser mellom klasser og mellom det nye og det gamle i samfunnet. Hvis det i partiet ikke fantes motsigelser og ideologiske kamper til å løse dem, ville partiet opphøre å leve.

Om motsigelsen (august 1937).

Vær på vakt mot revisjonisme, og ganske spesielt mot at den oppstår innen vårt partis sentralkomite.

Sitert i »Få et fast grep over hovedmotsigelsen, hold fast ved hovedretningen i kampen» av kommentator i Hongqi, nr. 7, 1967.

Revisjonisme er en form for borgerlig ideologi. Revisjonistene benekter ulikhetene mellom sosia­lisme og kapitalisme, mellom proletariatets dikta­tur og borgerskapets diktatur. Det de går inn for er i virkeligheten ikke den sosialistiske linjen, men den kapitalistiske linjen. I de forhold som rår nå er revisjonismen skadeligere enn dogmatismen. En av våre viktige oppgaver på den ideologiske fronten er å utfolde kritikk mot revisjonismen.

Tale på det kinesiske kommunistpartiets landskonferanse om propagandaarbeid (12. mars 1957).

Historien forteller oss at riktige politiske og mi­litære linjer ikke oppstår og utvikler seg spontant og rolig, men bare i løpet av kampen. Disse linjene må bekjempe »venstre»opportunismen på den ene siden og høyreopportunismen på den andre. Uten at vi bekjemper disse farlige tendensene som skader revolusjonen og den revolusjonære krig, og overvinner dem helt og holdent, vil det være umulig å stille opp en riktig linje og vinne seier i denne krigen.

Strategiske spørsmål i Kinas revolusjonære krig, (desember 1936).

Et menneske har årer og vener, og hjertet får blodet til å sirkulere; man puster med lungene, som puster ut kullsyre og innånder nytt surstoff, dvs. kvitter seg med avfallet og slipper det friske til. Et proletarisk parti må også kvitte seg med avfallet og slippe det friske til, for bare på denne måten kan det være fylt av kraft. Hvis partiet ikke kvitter seg med avfallet og får friskt blod, har det ingen kraft.

Sitert i »Slipp til friskt blod fra proletariatet», lederartikkel i Hongqi, nr. 4, 1968.

Uten demokrati kan det ikke finnes noen sen­tralisme fordi det er umulig å innføre sentralisme hvis folk har forskjellige meninger og ikke tenker enhetlig. Hva menes det med sentralisme? I første rekke er det nødvendig å sammenfatte riktige ideer. Når vi har gjort det, kan vi på dette grunnlag nå fram til enhet i tenkningen, politikken, planene, kommandoen og handlingene. Dette er enhetlig sen­tralisme.

Sitert i »Sett Mao Tsetungs tenkning til å kommandere alt», nyttårsleder 1969 i Renmin Ribao, Hongqi og Jiefangjun Bao.

En kommunist bør være storsinnet, trofast og aktiv, revolusjonens interesser må være ham dyrere enn livet, han må innordne sine personlige interes­ser under revolusjonens interesser, han må alltid og overalt holde fast ved de riktige prinsippene, kjem­pe utrettelig mot alle slags feilaktige oppfatninger og handlinger og nettopp ved dette grunnfeste par­tiets kollektive liv og partiets forbindelser med mas­sene. Han må vise større omsorg for partiets og mas­senes interesser enn for en enkelt persons interesser, ha mer omsorg for andre enn for seg selv. Bare et slikt menneske er verdig til å kalles kommunist.

»Mot liberalismen» (7. september 1937).

Kommunistenes rolle som eksemplarisk avant­garde er av livsviktig betydning. Kommunister i Åttende rutearme og Nye fjerde arme må være for­bilder på hvordan man kjemper tappert, utfører ordrer, overholder disiplinen, utretter politisk ar­beid og skaper indre enhet og solidaritet.

Kinas Kommunistiske Partis rolle i den nasjo­nale krig (oktober 1938).