Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Urfolk i Colombia kjemper for å frigjøre jorda si fra kapitalismen og virksomhetene som ødelegger naturen, som gruvedrift, utvinningsindustri og ulovlige avlinger. Den norske staten gir bistandspenger til utjevning av forskjeller, bevaring av regnskogen og fredsarbeid, samtidig som den tjener penger på industrivirksomhet som øker forskjeller og konflikter og ødelegger naturen og urfolks livsgrunnlag.
Befolkninga i Colombia har protestert mot myndighetene siden 28. april. De protesterte mot ny skattereform, enorme sosiale forskjeller og president Duques politikk. Urbefolkningen i Cauca marsjerte også med et krav om å få slutt på kokadyrkningen og å øke sikkerheten til sosiale ledere. Demonstrantene blei møtt med brutal vold over hele landet. Bistandsaktuelt skriver at Colombia er verdens farligste land for miljø- og urfolksaktivister. Colombias Kommunistiske Parti (Rød Frakjson) har rapportert om at politiet eller væpna sivile har drept 50 barn, rundt 800 er skadd, over 500 er forsvunnet og 1400 arrestert, 37 menneske er påført øyeskader, 21 er utsatt for seksuelle overgrep, i forbindelse med demonstrasjoner mellom 28. april og 31. mai. Menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om 43 drap og 2387 voldshandlinger fra politi og militæret i den samme perioden. Ifølge Frontline Defenders blei over halvparten av alle drap mot menneskerettighetsforsvarere i 2020, begått i Colombia.
Urfolksledere er særlig utsatte og Bistandsaktuelt forteller om guvernøren for urfolksreservatet Sandra Liliana Peña Chocué, som kjempa for kvinners rettigheter og for et sunt lokalmiljø i Cauca uten kokainhandel og gruvedrift. Hun fikk ikke beskyttelse fra myndighetene, slik andre guvernører ville fått, og 20. april i år blei hun skutt og drept utenfor huset sitt av fire menn som skal ha blitt betalt av en narkogjeng. Hun blei 35 år og etterlot seg to døtre på 5 og 13 år. Jentenes tante sier hun vil lære dem at rettigheter må forsvares med livet som innsats. Sandra Liliana er offer nummer 56 av colombianske ledere og forsvarere av miljø- og menneskerettigheter som er drept så langt i 2021 ifølge Indepaz, et colombiansk studieinstitutt for utvikling og fred.
Urfolksleder og miljøforkjemper Sandra Liliana Peña Chocué
To dager etter drapet la 7000 ut på en territoriell marsj for å brenne ulovlige kokainavlinger for å hedre hennes kamp mot narkotika. Etter tre-fire timer blei de beskutt av væpna styrker. 31 blei skadd og en lokal bonde blei drept. Urfolksleder José Vicente Otero forteller at politiet var der og så det, men greip ikke inn. Det var urfolkets egne vakter, ubevæpna barn og voksne, som måtte pågripe angriperne etter at de var tomme for kuler. Han forteller også om allianser mellom narkotikavirksomhetene, væpna grupper og politiet.
På den ene sida har Norge jobba med freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår, blant anna med fredavtalen mellom myndighetene og FARC-geriljaen som skulle slutte 50 års blodig krig, og ga forventninger om løsning på problemer med narkotikahandel, vold, jordfordeling og politisk deltagelse. Urfolksleder José Vicente Otero sier at fredsavtalen ga forventninger og håp blant urbefolkninga og at det var et eget etnisk kapittel som ivaretok rettighetene deres. Men regjeringa implementere ikke avtalen i praksis. Han sier at krigen fortsetter, og at mens det før bare var FARC er det nå er så mange væpna grupper at de ikke lenger har kontroll på hvem som er hvem.
Colombia er et av Norges 16 partnerland for bistand, og det eneste latinamerikanske landet. I 2019 var Colombia den fjerde største bistandsmottakeren. Samtidig er Norge inne som næringslivsaktør i utvinningsindustrien gjennom Oljefondets og norske statseide og private selskaper. Daglig leder for Latin-Amerikagruppene (LAG) colombianske Diego Marin Rios, sier at de norske investeringene er kobla enten til industrier som ødelegger for fred og miljø, eller til økonomiske virksomheter som forsterker sosiale forskjeller. I 2017 var representanter fra LAG i Cauca. De samarbeida med lokale bonde-, urfolks- og afro-organisasjoner for å dokumentere hvordan de norskfinansierte plantasjene hadde påvirka livet deres. De fant ut at produksjonen tar beslag i enorme landområder, hogst av eksisterende skog og driver vekk småbønder og urfolk fra de tradisjonelle områdene sine. Sammendrag av rapporten kan leses her.
Norge har gjennom Parisavtalen forplikta seg til å jobbe for å verne regnskogen i Colombia og har til nå utbetalt 325 millioner kroner til formålet. Målet var at all avskogingen skulle stoppe innen 2020. Likevel øker bare avskogingen, og lokale urfolksledere og miljøaktivister utsettes for trusler, vold og drap når de beskytter territoriene sine. Avskogingen økte ifølge Global Forest Watch fra 2016 til 2020 med 57,6%, mye på grunn av at da FARC-geriljaen kontrollerte skogene tillot de lite kommersiell ressursbruk. Væpna kriminelle aktører, geriljaer og paramilitære grupper har nå rydda skogen til fordel for kvegdrift og jordbruk, etablert kokaplantasjer, ulovlig gruvedrift og hogst. Og regionale myndigheter utvider veiene i området for å fremme utvikling.
Vi har tidligere oversatt en rapport fra Colombias Kommunistiske Parti (Rød Frakjson) om kampen til massene i Colombia:
Mer om kampene i Colombia:
Referanse
Bistandsaktuelt: Kamp for miljøet, med livet som innsatsLatin-Amerikagruppene: Oljefondets investeringer i Colombia
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.