Teksten er henta fra Mao Tsetung verker i utvalg, bind 2 utgitt av Forlaget Oktober 1978.
SITUASJONEN NÅ OG PARTIETS OPPGAVER1
10. oktober 1939
1. Den imperialistiske verdenskrigen er brutt ut fordi de imperialistiske landa prøver å komme seg ut av ei ny økonomisk og politisk krise. Det er en urettferdig, imperialistisk røverkrig både fra den tyske og fra den britisk-franske sida. Kommunistpartiene over hele verden må kjempe besluttsomt mot denne krigen. De må også kjempe mot forbrytelsene til de sosialdemokratiske partiene, som sviker proletariatet ved å støtte krigen. Det sosialistiske Sovjetunionen holder nå som før fast på fredspolitikken sin. Det holder seg strengt nøytralt til begge de krigførende partene. Sovjetunionen har hindra de tyske aggresjonsstyrkene i å trenge lengre østover ved å sende de væpna styrkene sine inn i Polen. Det har styrka freden i Øst-Europa, og frigjort broderfolka i de vestre delene av Ukraina og Hvite-Russland fra undertrykkinga til de polske herskerne. Sovjetunionen har slutta ei rekke avtaler med nabolanda for å hindre mulige angrep fra den internasjonale reaksjonen, og det kjemper for å gjenopprette verdensfreden.
2. Politikken til den japanske imperialismen i denne nye internasjonale situasjonen er å konsentrere seg om å angripe Kina for å avgjøre Kina-spørsmålet, og for å forberede seg på mer omfattende internasjonale eventyr i framtida. For å prøve å avgjøre Kina-spørsmålet fører den japanske imperialismen denne politikken: a) I de okkuperte områdene går politikken ut på å stramme grepet for å forberede seg på å underkue hele Kina. For å klare det må den japanske imperialismen «renske ut» de anti-japanske geriljabaseområdene, drive rovdrift på de økonomiske ressursene, opprette marionetteregimer og bryte ned nasjonalfølelsen til folket.
b) I de bakre områdene i Kina går politikken først og fremst ut på å sette i verk politiske offensiver, og følge dem opp med militære offensiver. Politiske offensiver betyr at de legger hovedvekta på å ødelegge enhetsfronten mot Japan, sprenge samarbeidet mellom Kuomintang og kommunistpartiet og få Kuomintang- regjeringa til å kapitulere, og ikke på å sette i verk storstilte militære angrep.
I denne perioden er det ikke sannsynlig at fienden kommer til å sette i verk store strategiske offensiver, som offensiven mot Wuhan. Dette, skyldes at den heltemodige motstandskampen i Kina de siste to åra har retta slag mot fienden, og at de væpna styrkene og de finansielle ressursene til fienden ikke er store nok. Slik sett har motstandskrigen i grunnen nådd fram til stadiet med strategisk dødpunkt. Stadiet med strategisk dødpunkt er det stadiet da vi forbereder motoffensiven. Men for det første utelukker vi ikke at fienden kan sette i verk flere offensive felttog når vi sier at vi i grunnen har nådd fram til et dødpunkt. Nå angriper han Changsha, og seinere kan han gå til angrep andre steder. For det andre kommer fienden til å trappe opp «utrenskings»-opera- sjonene sine mot våre geriljabaseområder etter hvert som situasjonen ved fronten nærmer seg et dødpunkt. For det tredje kan fienden fortsatt sette i verk større offensiver dersom Kina ikke skulle klare å gjøre stillinga usikker for fienden i de okkuperte områdene, slik at han klarer å stramme grepet og utplyndre dem. Det samme kan skje dersom Kina ikke skulle klare å slå tilbake fiendens politiske offensiver og holde fast på motstanden, enheten og framsteget, og derfor ikke klarer å samle styrke til motoffensiven, eller dersom Kuomintang-regjeringa skulle finne på å kapitulere. Med andre ord, fienden eller de som vil kapitulere, kan fortsatt bryte det dødpunktet vi har nådd fram til nå.
3. Den største faren i dag er fortsatt faren for kapitulasjon, splittelse og tilbakesteg innafor enhetsfronten mot Japan. Den anti-kommunistiske og bakstreverske virksomheten til storgodseierne og storborgerskapet i dag er fortsatt innledende steg til kapitulasjon. For å bygge opp styrke til motoffensiven er det fortsatt vår oppgave å mobilisere massene i samarbeid med alle patrioter i Kina, slik at de tre store politiske parolene, som blei lagt fram i oppropet fra partiet vårt den 7. juni, kan bli satt effektivt ut i livet: «Hold fast på motstanden og kjemp mot kapitulasjon», «Hold fast på enheten og kjemp mot splittelse», og «Hold fast på framsteget og kjemp mot tilbakesteg». Bak fiendens linjer er det absolutt nødvendig at vi fortsetter geriljakrigføringa, knuser «utrenskings»-operasjonene til fienden, gjør stillinga hans usikker i de okkuperte områdene, og innfører djuptgående politiske og økonomiske endringer som er til fordel for massene som kjemper mot Japan. Ellers kan vi ikke nå dette målet. Ved fronten er det absolutt nødvendig at vi opprettholder det militære forsvaret og slår tilbake alle offensive felttog fra fienden. I de bakre områdene våre er det absolutt nødvendig at vi raskt innfører virkelige politiske reformer, gjør slutt på ettpartidiktaturet til Kuomintang, kaller sammen ei nasjonalforsamling som virkelig representerer folkeviljen og som har virkelig makt, utarbeider og vedtar en grunnlov og innfører et konstitusjonelt styre. All vakling og sommel, all politikk som går mot dette, er absolutt feilaktig. Samtidig må de ledende partiorganene på alle nivåer og alle medlemmer av partiet være mer årvåkne i den situasjonen vi står oppe i nå. De må gjøre alt de kan for å konsolidere partiet og de væpna styrkene og politiske maktorganene som står under partiets ledelse, ideologisk, politisk og organisatorisk. Da vil vi stå klar til å møte alle uforutsette situasjoner som kan sette den kinesiske revolusjonen i fare, og til å hindre uventa tap for partiet og revolusjonen.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.