Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Statistisk sentralbyrås tall viser at valgdeltakelsen i årets stortingsvalg var omtrent 77%. Bare fire stortingsvalg etter andre verdenskrig har hatt lavere deltakelse. Spesielt få brukte stemmeretten i de fattigste østre bydelene i Oslo og i marginaliserte kommuner i distriktene.
NRK skriver at bare i 1945, 1993, 2001 og 2009 har valgdeltakelsen vært lavere enn i 2021, men det må understrekes at valget i 1945 var spesielt. Det ble holdt rett etter okkupasjonen, og særlig i Nord-Norge hadde ikke folk en reell mulighet til å delta fullt ut i valget, da store deler av landsdelen var brent ned av de tyske okkupantene da disse trakk seg tilbake fra den røde armé da denne frigjorde Finnmark.
Vi kan her merke oss at det er 8-12 år mellom de fire valgene (1993, 2001, 2009, 2021), og at de korresponderer med de sykliske økonomiske krisene (“bankkrisen” 87-92, “dot.com-krisen” 2000, “finanskrisen” 2008 og “koronakrisen” 2020). Det kan være et symptom på at økonomiske krisetider forsterker forråtnelsen i det borgerlige politiske systemet. Det kan være et uttrykk for økt sosial spenning og mer misnøye med systemet.
Bilde: Bydel Grorud, et område med lav valgdeltakelse og mange blokker.
Oslo: Stor forskjell på øst og vest
De eksakte tallene for valgdeltakelsen i hele landet var 77,2% av de stemmeberettigede, som utgjør 3 003 290 innbyggere. I hovedstaden Oslo var det marginalt noe høyere valgdeltakelse enn i landet som helhet, hvor 78,5%, det vil si 381 247 innbyggere, brukte stemmeretten.
Men bruk av stemmeretten er svært ujevnt fordelt. Det er en sterk sammenheng mellom klasse og hvor du bor, og om du stemmer. Det kan vi se om vi tar en nærmere kikk på tallene fra åtte bydeler i Oslo. Vi har valgt ut de åtte bydelene som kommer “best” og “dårligst” ut på Oslo kommunes statistikk over levekårsindikatorer. I denne sammenhengen handler det om andel av innbyggerne som har redusert funksjonsevne, lav utdanning, lav inntekt i husholdningen, arbeidsløshet og også hvor mange innvandrere det er fra den tredje verden og hvor trangt folk bor.
Bilde: Oslo kommunes statistikk, desto mørkere rød jo høyere over gjennomsnittet i Oslo, desto mørkere blå jo lavere under gjennomsnittet.
På bakgrunn av dette utvalget har vi sett på valgdeltakelsen i disse åtte bydelene, og føyd til totalt innbyggertall i parentes:
Østkantens fire fattigste bydeler:
Alna: 66,5%, 8494 innbyggere, brukte stemmeretten. (49 801)
Stovner: 63,8%, 5295 innbyggere, brukte stemmeretten. (33 316)
Grorud: 66,3%, 5223 innbyggere, brukte stemmeretten. (27 707)
Søndre Nordstrand: 67,6%, 6515 innbyggere, brukte stemmeretten. (39 066)
Vestkantens fire rikeste bydeler:
Bydelene Ullern, Nordre Aker, Frogner og Vestre Aker.
Ullern: 85,5%, 8460 innbyggere, brukte stemmeretten. (34 569)
Nordre Aker: 86,3%, 15 092 innbyggere, brukte stemmeretten. (52 327)
Frogner: 80,8%, 13 634 innbyggere brukte stemmeretten. (59 269)
Vestre Aker: 87,5%, 10 023 innbyggere brukte stemmeretten. (50 157)
Det er tydelig at langt færre bruker stemmeretten i de fattigere arbeider-dominerte bydelene. Mellom Vestre Aker og Stovner er det en forskjell på hele 23,7%. Hvor Stovner ligger mer enn 10% under landsgjennomsnittet, ligger Vestre Aker nesten 10% over. i bydelene Stovner og Søndre Nordstrand ser vi at bare en av seks til syv innbyggere deltok i årets valg, eller for å snu det: hele 80% av innbyggerne deltok ikke i valget. Tallene viser også at det er minst dobbelt så mye å hente for partiene i bydelene i vest enn i øst. De fattigste bydelene blir dermed også mindre viktige for partiene med tanke på oppslutnig. Selv Arbeiderpartiet vil fort hente mer stemmer på vestkanten enn på østkanten, siden valgdeltakelsen er signifikant mye høyere.
Vi vil også presisere at bydelene i Oslo kan deles i tre når det kommer til hva velgerne stemmer. I vårt utvalg representeres kun Oslo Øst (medregnet den sørligste bydelen) og Oslo Vest, mens de sentrale bydelene ikke er inkludert. I Øst gjør Arbeiderpartiet det svært bra, mens Frp gjør det relativt bra sammenlignet med Høyre, og partier som Venstre og De grønne gjør det relativt dårlig. I Vest gjør Høyre det svært bra, samt også Venstre, mens Arbeiderpartiet gjør det relativt dårlig og verken Rødt eller SV gjør det særlig godt her.
I de mer sentrale bydelene, som ikke er representert i vårt utvalg, gjorde Venstre, SV, De grønne og Rødt et svært godt valg. Dette korresponderer med den store overrepresentasjonen av urbane småborgerlige intellektuelle og akademikere i de mest sentrale bydelene: Sentrum, St. Hanshaugen, Sagene, Gründerløkka og Gamle Oslo. Disse er også folkerike og folketette bydeler, og det er disse som på mange måter “bærer” dagens byråd av Ap, SV og De grønne, med Rødt som støtteparti.
Bilde: Oslos bydeler siden 2004.
De dypeste massene deltar mindre i borgerskapets valg
Forøvrig ligger deltakelsen på østkanten i Oslo omtrent på samme nivå som en rekke kommuner i Nord-Norge og særlig Finnmark. Ved stortingsvalget i 2017 så det slik ut for fire kommuner i Finnmark, som da hadde landets laveste valgdeltakelse:
Måsøy: 63.8 %
Berlevåg: 64.6 %
Båtsfjord: 66.5 %
Kautokeino: 68.2 %
Videre var deltakelsen i 2021, om man ser på deltakelsen etter utdanning, desidert lavest blant de som verken har utdanning fra videregående eller universitetet. Av stemmeberettigede som kun har grunnskole var det bare 61,1% som brukte stemmeretten. Ser vi på alder er den lavest i gruppa 22 til 25 år.
Kort sagt, og uten at det kommer som noen overraskelse for noen: Valgdeltakelsen er markant lavere blant de fattigste, i bydeler og kommuner med mye fattigdom og sosiale problemer, generelt blant arbeiderklassen og de lavere sjiktene i denne, i marginaliserte områder – på bygda og i byen – hvor folk “har gitt opp” politikerne, blant innvandrere, unge voksne og folk med lav utdanning.
Bilde: Bydel Stovner, med lav valgdeltakelse og høy arbeidsledighet og relativ fattigdom.
Valg, nei! Revolusjon, ja!
Til sist: Staten, partiene og til og med en rekke private selskaper, bruker enorme ressurser på å lokke og lure og true massene til valgurnene. Svært mange stemmer uten å ha noen stor tro på politikerne. De stemmer på “det minste ondet” eller fordi de opplever sterkt sosialt press for å stemme. En stor andel av de som bruker stemmeretten faller inn i denne kategorien. Å delta i valget er ingen nøytral handling, fordi staten er ikke en nøytral institusjon. Staten er borgerskapets stat, den er en maskin for én klasses herredømme over andre klasser, og slik må det være siden vi lever i et klassesamfunn.
På grunnlag av dette frykter borgerskapet synkende valgdeltagelse, og en høy valgdeltagelse er viktig politisk for dem, for å legitimere staten og den politikken som staten iverksetter. Slik blir velgerne med på å “godkjenne” den kapitalistiske utbyttingen og undertrykkinga. Vi anerkjenner ingen slik “godkjenning”, da folk stemmer under all slags press og påvirkning fra makthaverne, men å bygge en opinion for revolusjon krever i dag en aktiv valgboikott. Det er umulig å stå med én fot i det sirkuset borgerskapet kaller et valg, og den andre foten i den revolusjonære kampen. Dette er to veier som er så langt fra hverandre, at enhver som forsøker en slik spagat vil bli revet i to. I vår epoke er spørsmålet enkelt: Valg eller revolusjon?
Les også:
Referanser
SSB: Folkemengden etter kjønn og alder (B)
Valgdeltakelse på rundt 77 prosent – Siste nytt – NRK
Én av fire droppet å stemme – Turid tror folk i distriktet har gitt opp
Valgoppslutning er lav – og i bygdene Ørsnes og Vikten er det blant de laveste – NRK Nordland
Valgdeltakelsen sank litt blant de middelaldrende
Det første frie valg etter krigen – stortinget.no
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.