Bilde: Fossil kraftindustri i Europa.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Staten tjener enorme summer på økt strømpris. Opposisjonspolitikere og huseierforeninger krever bidrag til husstandene og misnøyen øker blant massene. Samtidig er den økte strømprisen for det første et resultat av markedstilpasningen av norsk kraftproduksjon, som en del av et felles marked med Europa, og for det andre et resultat av global økning i energiprisen.
Det er en såkalt energipriskrise ikke bare i Europa, men i hele Asia. Problemet er ikke én enkelt faktor, men hele verdens økonomiske system, og mekanismen er som vanlig at folkemassene skal betale for krisa. Strømmen har aldri vært dyrere i Sør-Norge enn den ble denne uka, skriver Nettavisen. Sør-Norge omfatter i denne sammenhengen, når det er snakk om strømnettet, også østlandet. Vanlige husstander risikerer strømregninger som mer en dobles. Til E24 sier en kraftanalytiker at vanlig pris i desember er rundt 40-50 øre, og dermed har prisen i vinter nådd mer enn fire ganger den vanlige prisen på de verste dagene.
Misnøye og krav reises mot regjeringen
Deler av fagbevegelsen krever at regjeringen skal kutte momsen på strøm, noe som vil redusere strømregningen med omtrent en fjerdedel. Politikere på Stortinget foreslår å gi summer av forskjellig størrelse direkte til alle husstander.
Huseiernes forening har regnet ut at staten har tjent 3,6 milliarder i ekstra inntekter fra august til september, bare på momsinntekter på strømmen, og at de sannsynligvis vil tjene nesten 9 milliarder ekstra i 2021.
Morten A. Meyer i Huseiernes Landsforbund foreslår at staten skal overføre minimum 2000 kroner i kontant utbetaling til alle husstander senest 10. januar. Frp har krevd 4000 kroner på samme måte. Huseierne foreslår også varig kutt i momsen og elavgiften, og vil ha tilskudd til energieffektivisering.
Administrator Frank Salvesen for Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm», som i skrivende stund har mer enn 300.000 medlemmer, sier til Nettavisen at pågangen er stor og at fellesnevneren for folk som er med er at de er sinte, og opplever de skyhøye strømprisene som blodig urettferdige.
Salvesen påpeker at den enorme økningen i strømregninga til massene av folk kommer på toppen av to år med krise og koronatiltak, samt at renta er økt noe som vil ramme alle med boliglån. Han sier det begynner å bli et samfunnsproblem som rammer svært mange mennesker, og nevner folk med små barn og pensjonister. NAV forteller Nettavisen at flere kontakter dem for å få hjelp til å betale strømregningen, selv om det er langt fra alle som får hjelp.
Avisen melder også at nettleien øker, samtidig som staten har tidoblet utbyttet fra Statnett. De skriver også at det norske kraftmarkedet er en del av et nordisk og et europeisk felles kraftmarked, og at det er en rekke faktorer som påvirker prisen.
Misnøyen blant folk har ført til uro innad i regjeringspartiene Ap og Sp. Menige medlemmer og tillitsvalgte forsøker å vise handlekraft overfor velgerne, men det kommer lite konkret ut av det. SV sier det er flertall på Stortinget for å hjelpe folk, men det kommer lite og det kommer seint, selv om enkelte politikere peker på de enorme overføringene som bedrifter har fått i “koronastøtte”. Regjeringen kritiseres knallhardt av Frp, Rødt og De grønne, som alle står utenfor regjering og dermed kan komme med hvilke krav de vil. Dette utnytter de i dagens situasjon.
Økt produksjon og energietterspørsel i verden
Den internasjonale konteksten er at produksjonen er økt voldsomt etter ødeleggelsen av kapital i 2020. Krisa førte til fall i produksjon og flere konkurser, men nå bygges produksjonen opp igjen og etterspørselen etter olje og gass øker dermed voldsomt.
Energianalytiker Nadia Wiggen sier til E24 at USAs oljelagre fortsatt ligger rundt de laveste nivåene på fem år, og at også OECD-landene har lave lagre. Dermed vil oljeprisen støttes opp av stor etterspørsel, og den norske statskapitalen vil altså fortsette å tjene gode penger i denne perioden. I denne sammenhengen peker hun også på at EU-landene er stadig mer avhengig av import av gass fra Russland, og at Norge er på annenplass som gassleverandør til det europeiske kraftmarkedet.
E24 skriver at Nadia Wiggen tror oljeprisene kan stige videre, spesielt hvis været blir kaldere, og de skriver at prisene på både olje og gass er på svært høye nivåer. Fredag steg prisen på nordsjøoljen Brent til over 85 dollar for første gang siden høsten 2018. De skriver også at gassprisene i Europa har steget 600 prosent så langt i år, ifølge Reuters.
De skriver også om problemene med å etablere fornybar energi, og at forsyningssystemet fortsatt ikke er så effektiv for denne. Samtidig som økte avgifter på CO2-utslipp medfører dyrere priser på fossil energi. De skriver at flere små energiselskaper har gått konkurs i Storbritannia og at også selskaper som videreformidler strøm i Norge er i risikosonen for å gå konkurs.
Det internasjonale energibyrået (IEA) sier energiprisene har ringvirkninger for hele verdensøkonomien, og at den globale energikrisen kan nøre opp under inflasjonen og bremse “gjeninnhentingen” etter den sykliske krisen som rammet økonomien i 2020, og som feilaktig fremstilles som et rent resultat av korona.
Et konkret eksempel er at det norske gjødselselskapet Yara har måttet kutte i produksjonen av kunstgjødsel på grunn av økte strømpriser, noe som kan få konsekvenser for matproduksjonen i 2022.
Global “energipriskrise”: En del av imperialismens krise
Ole Gunnar Austvik, professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen Innlandet og Senior Fellow ved Harvard, sier i et intervju at gassmarkedene i Europa og Asia nå prises nokså likt, og at det også gjelder amerikansk eksport av flytende naturgass. Det er økt etterspørsel mange steder, samtidig som noen land forsøker å begrense CO2-utslippene. Gassprisene har vokst voldsomt under pandemien, og det er bygget ut mer effektiv logistikk for å frakte gassen ut av Europa og hvor som helst i verden. Dermed kan norsk og russisk gass selges omtrent hvor som helst, hvor den tidligere har vært mer begrensa av hvor det finnes rørledninger, og prisene vil dermed øke – over hele verden. Europa er avhengig av gass til elektrisitet, og dermed blir gassprisen avgjørende for strømprisen.
Forøvrig forventer IEA økende etterspørsel etter olje, gass og kull de nærmeste årene, så det er lite som tyder på at målene om å redusere CO2-utslipp vil bli nådd. Ikke bare i Europa er det energipriskrise, men også i Kina, og professoren sier årsaken er direkte knytta til prisen på gass.
Professoren stiller spørsmål ved den globaliserte økonomien, og om utviklingen av denne er gått fortere enn politikken har klart å følge med på. Priser, varestrømmer og pandemier er globale, uten at man har kunnet ta høyde for usikkerheten og risikoen som følger med, sier han.
Professoren glemmer at verdensmarkedet er historisk oppstått med kapitalismen, og var en forutsetning for at dette systemet var spredd til hele verden ved inngangen til 1900-tallet. Dette er således ingen ny tendens, og det er heller ikke, på ingen måte, noe nytt i at kriser slår ut i hele verden samtidig. Krisa på 1930-tallet er et eksempel på dette.
Det nye ligger i slike forhold som professoren peker på, at forbedringer i teknologi og kommunikasjonsmidler har økt sosialiseringen av produksjonen. Det vil si at produksjonen er mer og mer sammenknyttet over hele verden, og slik sett har professoren åpenbart rett i at økonomien har utviklet seg raskere enn politikken, noe som er en historisk tendens som setter seg gjennom. Det kapitalistiske politiske systemet er fullstendig avleggs i møte med sine egne produksjonsmidler. Dermed blir det slik som Marx sa, at produktivkreftene blir destruksjonskrefter, og overproduksjon fører til krise og destruksjon av kapital.
Det imperialistiske systemet, hvor store monopoler får en fremtredende posisjon i økonomien, fører dermed ikke til mer stabilitet, men til mer instabilitet. Dermed fødes imperialismen i en permanent krisetilstand, hvor krisa i alle samfunnets sfærer utvikler seg mer og mer. Imperialismen er råtnende og døende imperialisme, og dermed går økt produksjon hånd i hånd med stadig mer forråtnelse. Det vil si mer fattigdom, mer sosial uro, mer arbeidsløshet, mer sult, mer miljøødeleggelser, mer krig, og også forråtnelse i politikken og kulturen, med korporativisme, fascisme, høyrepopulisme, sjåvinisme, postmodernisme og identitetspolitikk.
Massene i Norge preges også av dette, og vil få betale mer i årene som kommer. Men de største byrdene bæres av milliardene i den tredje verden, som ikke bare får økte strømregninger, men hvor hundretalls millioner mister jobben og ikke har mat til seg og barna. Det er et råttent system som er overmodent for å kastes på skraphaugen. Den misnøyen som bygges opp blant folk nå, er en liten forsmak på det som vil komme. Den føyer seg inn i rekken av små og store kamper som er blusset opp de siste årene, og som viser økt kampvilje blant massene i Norge, med direkte forbindelse til den skjerpa utbyttinga og undertrykkinga.
Vi presiserer også avslutningsvis at “det grønne skiftet” og de enorme økningene i statens inntekter er aspekter ved den økte statsmonopolkapitalismen. Stikk i strid med hva enkelte på “venstresida” tror og hevder, er ikke statens rolle i økonomien i ferd med å minskes, den øker. Markedstilpasning og “new public management” er ikke et angrep på staten men fasilitering av angrepene på massene. Kutt i velferden betyr ikke at staten spiller en mindre rolle i økonomien, men at utbyttinga av massene øker. Som vi ser i tilfellet med strømprisene betyr den økte utbyttinga bare økte inntekter for staten. Og “det grønne skiftet” som kalles “green new deal” i USA og “european green deal” i Europa, øker tendensen til sammensmelting mellom statene og de store monopolene. Dette bekrefter Lenins beskrivelse av imperialismens utvikling og tendensen til sammensmelting mellom monopolkapitalistene og staten.
Referanser
Evianne (36) må trolig flytte fra strømregningen: – Jeg har ikke brukt vaskemaskinen siden oktober
Den globale energikrisen enkelt forklart – E24
Professor om strømkrisen: – Det er en kjempeutfordring
Nytt prisfall – men fortsatt uvanlig dyr strøm
Strøm-opprør i Arbeiderpartiet
Strøm, strømpriser | Drastisk fall i strømprisene
LO-forbund krever momskutt på strøm: – Oppleves som helt urimelig
Regjeringspartiene og SV lover tiltak mot rådyr strøm
Staten håver inn på strømsjokket: – Sinnssyk situasjon
SV krever kontantstøtte for å hjelpe folk med strømregningen
Gjør politikerne nok for å holde strømprisene lave?
Mandag blir strømprisen rekorddyr – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
Derfor er det høye strømpriser nå – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.