Tjen Folket Media
  • Nyheter
    • Krigen i Ukraina
    • Aktiviteter
    • Innenriks
    • Norden
    • Europa
    • Asia
    • Afrika
    • Nord-Amerika
    • Latin-Amerika
    • Midt-Østen
    • Internasjonalt
  • Film
  • Om oss
    • Om oss
    • Disclaimer
    • Kontakt oss
  • Bidra
  • Teori
    • Revolusjonær teori fra Norge
    • Klassiske tekster
  • Lenker
    • Arkiv
    • Nettsider
  • English
Tjen Folket Media
Tjen Folket Media
  • Nyheter
    • Krigen i Ukraina
    • Aktiviteter
    • Innenriks
    • Norden
    • Europa
    • Asia
    • Afrika
    • Nord-Amerika
    • Latin-Amerika
    • Midt-Østen
    • Internasjonalt
  • Film
  • Om oss
    • Om oss
    • Disclaimer
    • Kontakt oss
  • Bidra
  • Teori
    • Revolusjonær teori fra Norge
    • Klassiske tekster
  • Lenker
    • Arkiv
    • Nettsider
  • English
  • Innenriks

Stoltenberg – fra Nato til sentralbanken?

  • 15. desember 2021

Av en kommentator for Tjen Folket Media.


Det har skapt oppmerksomhet og kontrovers at Nato-sjef Jens Stoltenberg kan bli ny sentralbanksjef i Norge. Det er kontroversielt fordi toppolitikeren har så nære forbindelser til dagens regjering og ledelsen i Arbeiderpartiet.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ble kontaktet i november av finansdepartementet, som ba han om å søke på jobben som ny sentralbanksjef. Stoltenberg er ferdig med sin andre periode som generalsekretær i Nato den 1. oktober 2022, og sier at han er veldig motivert for å da bli sentralbanksjef. Han er derfor å finne blant de 22 søkerne, hvor kampen i realiteten står mellom han og dagens visesentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Kontrovers om for tette bånd til regjeringen

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank sier til Nettavisen at det er prinsipielt betenkelig at ny sentralbanksjef kan være en tidligere statsminister med sterke bindinger til Arbeiderpartiet. Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski sier til NTB at det er uheldig at det vil kunne stilles spørsmål ved bindinger, både til regjeringen og til statsministeren. Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, mener det er ekstra viktig at pengepolitikken ses på som uavhengig, og at det ikke må kunne stilles spørsmål ved om båndene er for tette mellom sentralbanksjefen og topp-politikere.

På den andre siden får Stoltenberg sterk støtte fra enkelte stemmer i mediene. Blant annet Dagsavisen, tidligere en partiavis for Arbeiderpartiet, har på lederplass under tittelen “Jens bør få jobben” støttet hans kandidatur. Også i VG får han støtte, da kommentator Hanne Skartveit mener han som (tidligere) politiker er ideell for rollen i en turbulent og uforutsigbar tid for verdensøkonomien. Selv om flere er kritiske, er det også mange som sier de tror helt sikkert at Stoltenberg vil få jobben.

Vi vil også nevne at Stoltenbergs søster har vært mye å se på pressekonferanser de siste to årene, da Camilla Stoltenberg er direktør for Folkehelseinstituttet (FHI). De er barn av den tidligere norske utenriksministeren Thorvald Stoltenberg, og de er sammen et eksempel på dynastiske tendenser i norsk politikk og forvaltning. Det er dessuten slik at Stoltenberg tilhører samme fløy i Arbeiderpartiet som Gahr Støre, og tidligere Gro Harlem Brundtland. Brundtland sto bak Stoltenberg da han kjempet for makten i Ap, og Støre begynte sin karriere i norsk politikk som sekretær for Brundtland, og har siden vært utenriksminister i Stoltenbergs regjering.

Les mer:

Brundtland, Stoltenberg, Arbeiderpartiet og borgerskapet

Hva er formålet til Norges Bank?

Det er totalt 22 søkere til jobben som sentralbanksjef, det vil si sjef i Norges Bank. Norges Bank er siden 1950 formelt nasjonalisert, men har siden opprettelsen i 1816 vært Norges sentralbank, med ansvar for å forvalte landets valuta på oppdrag av finansdepartementet. Siden 2001 ble det vedtatt en lov av Stortinget som bestemmer at Norges Bank skal sette den veiledende styringsrenta på en slik måte at den gjennomsnittlige prisveksten per år er 2,5 prosent. Dette kalles inflasjonsmålet, og formålet til Norges Bank er da altså å være en regulerende kraft i økonomien. Om sin egen virksomhet skriver de at bankens formål som sentralbank er å “sikre prisstabilitet, finansiell stabilitet og merverdi i kapitalforvaltningen.”

Siden 1997 har Norges Bank også hatt ansvar for Statens pensjonsfond-Utland, det såkalte oljefondet, og dermed har sentralbanken fått en styrket posisjon innenfor statsapparatet. Oljefondet er en av verdens største finanskapitaler. Det har eierandeler i 9000 bedrifter i mer enn 70 land. I 2020 var det over lengre tid en kontrovers på grensen til skandale i norsk politikk, at Norges Bank ansatte den styrtrike finanskapitalisten Nicolai Tangen som ny sjef for oljefondet. Tangen har, etter å ha meldt flytting til Norge, seilt inn til tredjeplass på listen over Norges rikeste, med en formue på over 8 milliarder kroner.

Bilde: Dagens sentralbanksjef, en noe mer anonym karakter.

Kontekst: Økonomisk og politisk krise

Nå kan Stoltenberg potensielt bli Tangens nære overordnede. Forbindelsene mellom finanskapital og politisk elite blir på denne måten svært tydelige. Det ser ut til å bekrefte Lenins tese om at imperialisme betyr sammensmelting av staten og finansoligarkiet. Videre viser konfliktene knyttet til både Tangens ansettelse og dagens ansettelsesprosess i Norges Bank, to ting: For det første viser det en skjerpelse av motsigelsene og konfliktene innad i det politiske systemet. For det andre er dette uttrykk for tendensen i retning mer korporativisme ved undergraving av det borgerlige parlamentariske demokratiet.

Videre viser Stoltenbergs interesse for jobben, sammen med de siste tiårenes utvikling, at den allmenne krisa i imperialismen krever at staten griper mer og mer direkte inn i økonomien. Det illustreres i dag tydelig med coronaviruset og de enorme krisepakkene til næringslivet. Tidligere markedsliberale skriker nå etter tilskudd, for å bli reddet fra konkurs i møte med ny nedstenging. Sammensmelting av finanskapital og stat, tendensen til mer statsmonopolkapitalisme, korresponderer med dypere og dypere kriser som krever enda mer slik sammensmelting. Dette krever borgerskapets udelte oppmerksomhet, og slik sett er det naturlig at en generalsekretær i Nato blir sentralbanksjef.

Kort sagt uttrykker kontroversen, både om Tangens ansettelse og Stoltenbergs søknad, krisa i det politiske systemet på den ene sida, som i dag hovedsakelig uttrykkes i krisa i parlamentarismen, og fokuset på disse rollene, som tidligere ble overlatt til anonyme byråkrater, uttrykker på den andre sida krisa i økonomien som krever økt statsmonopolkapitalisme. Ingen av krisene er forbigående fenomener, men kun deler av en vedvarende allmenn krise i imperialismen som har utviklet seg gjennom ulike stadier siden begynnelsen av 1900-tallet. Imperialismen er døende og råtnende kapitalisme, slik Lenin slo det fast, og vi lever i epoken hvor imperialismen endelig vil feies vekk fra jordens overflate.

Referanser

Jens Stoltenberg vil bli ny sentralbanksjef – E24

Søkerlisten klar: Jens Stoltenberg vil bli ny sentralbanksjef – NRK

FA TV: Trygve Hegnar om at Jens Stoltenberg vil bli sentralbanksjef: – Prosessen er vanskelig å forstå | Finansavisen

Sjeføkonom tror Jens Stoltenberg får sentralbanksjef-jobben – E24

Stoltenberg vil bli sentralbanksjef – møter motstand på Stortinget – Dagsavisen

DNB-topp advarer mot Stoltenbergs bindinger

Norges Bank / Noregs Bank – regjeringen.no

Dette er Oljefondet

Ny oljefondsjef – Siste nytt – NRK

Finansminister Jan Tore Sanner og sentralbanksjef Øystein Olsen kommenterer Nicolai Tangen-saken | DN

Røkke er igjen Norges rikeste

Må forklare seg om Nicolai Tangen-saken

Eksperter om Tangen-saken: Det finnes ingen tredje vei – NRK Norge

Sjeføkonom ber Norges Bank utsette renteheving: – Tidspunktet er ikke riktig nå – E24

Norges Bank, Jens Stoltenberg | Redd for rentebeslutning som får konsekvenser for Ap

Stoltenbergs lojalitet – VG

Erna Solberg ber eksperter vurdere en ansettelse av Jens Stoltenberg som sentralbanksjef – Dagsavisen

Jens bør få jobben – Dagsavisen


Kjære leser!

Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.

Related Topics
  • Arbeiderpartiet (AP)
Tjen Folket Media
© 2024 Tjen Folket Media

Input your search keywords and press Enter.